En honningbie, den giftige spanske fluen, løk, dinosaurknokler, deler av et skipsvrak eller kanskje en bit av Berlinmuren.

Nei, det er ikke oppskriften i en heksedrikk, men utdrag av ting som er brukt til å produsere homøopatiske legemidler.

Homeopati er en alternativ behandlingsform som bygger på ideen om at ingredienser fortynnes i en væske i en slik grad at væsken til slutt ikke inneholder et eneste molekyl av ingrediensen. Fordi væsken har en «hukommelse», vil stoffet imidlertid virke, er ideen.

Teorien har blitt så grundig tilbakevist i vitenskapen at produsenter ikke har lov til å påstå at homøopatisk medisin har noen effekt.

Derfor var det oppsiktsvekkende da et forskningsprosjekt ved Københavns Universitet i desember 2021 søkte en doktorgradsstudent til å stå i spissen for å undersøke om den omstridte homeopatien kan forebygge urinveisinfeksjoner. Prosjektet har møtt skarp kritikk fra en rekke forskere.

Og da kunne man tro at den saken var avgjort. At forsøket ved Københavns Universitet var en levning fra fortiden i en foreldet vitenskapelig feide.

Men nei; debatten om den alternative behandlingsmetoden har vært i live de siste årene – spesielt i Europa. Og selv om effekten av homeopati er motbevist gjennom alle vitenskapens regler, er behandlingen fortsatt ekstremt utbredt i andre europeiske land.

– Det er virkelig iøynefallende hvor utbredt bruken av homeopati fortsatt er i dag, sier vitenskapshistoriker Kristian Hvidtfelt Nielsen, som er førsteamanuensis ved Center for Videnskabsstudier ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Vitenskapelig sett bør debatten være avgjort. Homeopati har vært gjennom alle de metodene og kravene vi stiller til vitenskapen, og det har ingen effekt. Men folks beslutninger bygger på mye mer enn det vitenskapen forteller dem. Det viser historien om homeopati oss i aller høyeste grad, mener forskeren.

Homeo-sympatiske tyskere

Spesielt i Tyskland står den alternative behandlingsformen sterkt.

En spørreskjemaundersøkelse fra september 2021 viste at 54 prosent av tyskerne hadde brukt homøopatisk behandling. 70 prosent var fornøyd med behandlingen.

Studien stammer riktignok fra den tyske homeopatiprodusenten Deutsche Homöopathie-Union.

Homeopatiindustrien i Tyskland hadde en omsetning på hele 7 milliarder kroner i 2020 ifølge Bloomberg. Homøopati er altså «big business».

Enda mer oppsiktsvekkende er det kanskje at behandlingen kan skrives ut av tyske leger – 7.000 av landets rundt 150.000 leger er faktisk spesialisert i homeopati – og behandlingen støttes av den offentlige helseforsikringen.

Andre land har gått i stikk motsatt retning, og i 2019 ble det debatt om statsstøttet homøopati i Tyskland.

Men den daværende helseministeren Jens Spahn avviste kritikken fordi homøopatiske behandlinger tross alt bare utgjorde 0,05 prosent av helsebudsjettet.

Hahnemann og «Heilkunsten»

Homeopatien ble funnet opp nettopp i Tyskland. Legen og kjemikeren Samuel Hahnemann (1755–1843) var fortvilet fordi mange medisiner var skadelige for pasientene.

Han kom blant annet på sporet av behandling av malaria ved bruk av barken fra et tre. Det ga samme symptomer som feber fra malaria. På den bakgrunnen bygget Hahnemann det første og viktigste prinsippet bak homeopatien: Likhetsprinsippet.

Prinsippet bygger på at det samme helbreder det samme. Det vil si hvis du har malaria, bør du ta et legemiddel som gir de samme symptomene – for eksempel barken fra kinatreet.

Filosofien ble senere utvidet med flere prinsipper. Prinsippene går blant annet på at:

• Legemidler skal brukes i minst mulig dose. Det er derfor homøopater arbeider med den ekstreme fortynningen – også kalt potensering.
• Behandlingen skal være testet på friske mennesker først for å unngå bivirkninger.
• Liv er en åndelig kraft som styrer kroppens helbredelse.

Hahnemann samlet hele 300 homeopati-paragrafer i sitt hovedverk fra 1810 «Organon, der Heilkunst».

Kolera og dyre medisiner

Homeopatien ble ikke populær blant leger på Hahnemanns tid. Men mange lekfolk tok den etter hvert til seg. Det skyldes særlig at flere dødelige kolerapandemier herjet Europa:

– Homeopati så ut til å virke betydelig bedre enn andre medisiner, forklarer Marion Baschin, forsker ved Institut for historisk medisin ved Robert Bosch Stiftung, i en artikkel til mediet The Local.

– En av årsakene var at homeopatien ikke skadet pasientene, påpekte Baschin.

Vanlige legemidler var dessuten mye dyrere.

Verdenskrigen ga homeopatien comeback

Men så – på begynnelsen av 1900-tallet – skjøt den moderne medisinen for alvor fart. Den tyske legen Robert Koch oppdaget at kolera og mange andre sykdommer skyldtes bakterier. God hygiene og rent drikkevann var med andre ord nok til å få bukt med all verdens sykdommer.

Men bruken av homeopati fortsatte.

Første verdenskrig – fra 1914 til 1918 – var preget av skyttergravsmassakrer, traumer, sykdom og fattigdom. Og da gjorde homeopatien comeback:

– Når vi ser på historien om alternativ medisin, så kommer den alltid i bølger. På 1920-tallet var det bevegelse mot en forsoning med ortodoks medisin, påpeker Marion Baschin i The Local.

Kristian Hvidtfelt Nielsen supplerer:

– Det har alltid vært konflikt: Forskere vil ha randomiserte forsøk av effekten av legemidler. Men noen vil heller betrakte kroppen og psyken som et mer komplekst system som må være i balanse.

Nazi-forbindelsen

For å gjøre den homøopatiske historien enda mer kuriøs, fikk behandlingen også et oppsiktsvekkende oppsving da nazistene kom til makten i 1933. Nazistene hadde forelsket seg i homeopatien. Blant annet fordi den var tysk.

Det var altså en homøopat som ledet utarbeidelsen av prosjektet «Neue Deutsche Heilkunde». Flere homøopater ble også lovet professorater ved universitetene.

I 1937 deltok Rudolf Hess (1894–1987) på Den internasjonale homøopatikongressen i Berlin.

Thalidomid-tragedien

Naziforbindelsen ble en parentes i homeopatiens historie.

Etter krigen begynte penicillin å bli masseprodusert, velferdsstaten ble byttet ut, og moderne medisin ble mye mer tilgjengelig for folk flest.

Homeopatien ble nærmest glemt. Det varte et par tiår. Fram til den såkalte thalidomid-tragedien på 1960-tallet.

Legemiddelet thalidomid ble på 1950-tallet introdusert som en behandling mot kvalme. Det ble spesielt populært til å behandle morgenkvalme hos gravide.

Men det hadde ikke blitt testet på fostre.

I 1961 dukket det første tilfellet av misdannelser hos en nyfødt opp i Australia. Senere samme år kom ett i Tyskland. Så begynte skandalen å rulle. Over 10.000 barn fikk misdannelser på grunn av thalidomid.

Thalidomid-tragedien hadde to positive effekter på homeopatiens popularitet, påpeker Kristian Hvidtfelt Nielsen.

– Thalidomidskandalen førte til at man i Tyskland bestemte at alle medisinske produkter skulle reguleres og testes før de kunne tas i bruk, påpeker han.

– Men homeopatien fikk et unntak. Det skyldes blant annet lobbyarbeid blant produsentene, forklarer han.

Og lobbyistene hadde tidsånden i ryggen.

Thalidomidtragedien var nemlig et tilbakeslag for tilliten til konvensjonell medisin. Alle alternative behandlingsformer ble mer populære fra 1970-tallet av.

– Dessuten hadde ikke effekten av homeopati blitt tilbakevist den gangen. Det skjedde først på 1990-tallet, påpeker Nielsen.

Kan sammenlignes med Kina

Men hvorfor er det fortsatt noen som tror på homeopati?

– Det er underlig, innrømmer Kristian Hvidtfelt Nielsen.

– I Kina har man lange tradisjoner for alternative behandlingsformer. De sier at så lenge folk tror det virker, beholder vi det, sier Nielsen.

– Det er også en billigere form for behandling, og Kina har problemer med å bygge opp et helsesystem basert på vestlig standard. Samtidig er det uten bivirkninger.

Kan vi lære av homeopati?

Forskning viser at homeopati kan ha en effekt på grunn av et placebo – altså fordi pasientene tror det virker.

En sentral del av den homøopatiske behandlingen bygger på møtet mellom behandler og pasient.

En metastudie publisert i tidsskriftet BMJ Open i 2017 viser at leger i de aller fleste land i gjennomsnitt bruker 5 minutter eller mindre på en konsultasjon.

Dermed kan det moderne helsesystemet kanskje lære litt av homeopatien. Den kanadiske nevrologen Matthew Burke har sagt dette om effekten av homeopati til vitenskapsmediet Undark:

– Hele pasientinteraksjonen – å lytte, vise empati, utvikle en god terapeutisk relasjon og lette litt på angst og bekymring – er virkelig viktig, og det er noe leger ikke gjør godt nok i dag.

Og som Kristian Hvidtfelt Nielsen sier at vitenskapen bare én del av det grunnlaget folk tar beslutninger på grunnlag av.

– Men beslutninger er vanligvis basert på mye mer enn vitenskap. Og godt er det. For det første ville det skape en altfor ensidig verden. For det andre vil det alltid være en vitenskapelig usikkerhet. Det har vi for eksempel sett under koronapandemien. Hvis vi skulle vente på alle de vitenskapelige studiene før vi reagerer, kunne pandemien ha blitt mye, mye verre.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Homeopati virker ikke allikevel