Et utvalg homeopatiske preparater - som altså ikke virker mot noe. (Foto: Madeleine Steinbach / Shutterstock / NTB scanpix)
Et utvalg homeopatiske preparater - som altså ikke virker mot noe. (Foto: Madeleine Steinbach / Shutterstock / NTB scanpix)

Homeopati virker ikke allikevel

REDAKTØREN HAR ORDET: I fjor kom en studie som viste at homeopati virker mot smerte. Nå får den knusende kritikk og er blitt trukket tilbake.

Publisert

Jeg må leve i en skjermet verden. For jeg trodde at homeopati var avlivet for godt.

Før hørte jeg rett som det var om folk som hadde vært hos homeopat, med egne eller barnas plager. Nå er det blitt stille. Kanskje folk ikke lenger forteller.

For forskerne, helsemyndighetene, Forbrukerombudet og de fleste andre har slått tydelig fast at homeopati ikke virker mot noe som helst, annet enn om du tror sterkt på det. Men da virker jo mye.

Så plutselig i fjor dukket det opp en studie som viste at homeopati virker. Tidsskriftet var det respektable Nature Scientific Reports og studien var fagfellevurdert. Alt så ut til å være på stell.

Giftig plante mot smerte

De indiske forskerne brukte et homeopatisk preparat laget av planten poison oak, på norsk giftsumak. Den gir mennesker kraftig kløe og utslett.

Stoffet fra planten ble fortynnet ut, slik homeopatien gjør det. Og teorien er da at giftsstoffene blir ufarlige, men preparatet skulle virke smertestillende.

Forskerne ga preparatet til rotter. Og det virket altså både mot smerte og mot betennelse.

«Den viktigste vitenskapelige studien»

Studien ble hyllet av homeopater. Som på nettsidene til den italienske homeopatskolen SIMOH Institute: «Dette er antagelig den viktigste vitenskapelige studien som noen gang er publisert om homeopatisk medisin i et av de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene i verden» (Google translate og vår oversettelse).

Og instituttet nøler ikke med å overføre rotteforsøket til all homeopati. De skriver at studien «tydelig demonstrerer virkningene og behandlingseffekten av homeopatiske preparater».

Men det var nettopp i Italia at forskere begynte å se nærmere på studien.

Så kom kritikken

Ifølge kritikerne var det bare åtte rotter med i studien, forsøket ikke var blindet og metoden for å måle smerte og smertelindring var ikke god nok.

Og flere sluttet seg til kritikken. Det kom så mange innvendinger og bekymringsmeldinger, at redaktøren av tidsskriftet etter kort tid la inn en melding om at de ville se nærmere på studien.

Og det gjorde de. Ni måneder etter publiseringen, trakk tidsskriftet studien tilbake. Det betyr en annullering av publiseringen.

Feil på feil

Tidsskriftet forklarte tilbaketrekkingen med at resultatene i laboratoriet ikke støttet forskernes konklusjon, at de ikke hadde oppgitt mengden og innholdet i preparatet, and flere av figurene var feil, og at innsamlingen av data, analysen og presentasjonen av rottenes adferd ikke var til å stole på.

Altså en knusende kritikk.

Forskerne bak studien er uenige i tilbaketrekkingen. De mener at studien er god og står ved konklusjonene sine. De forklarer at feilene i tabeller og tekst skyldes skrivefeil. De ønsker å få rettet opp artikkelen, men presiserer også at de ikke mener at resultatene kan overføres til mennesker.

Kvalitetssikringen kollapset

Denne saken er interessant av flere grunner. Tidsskriftene sender studiene de mottar til andre forskere for å få dem vurdert før publisering. Og denne fagfellevurderingen er vitenskapens kvalitetssikring.

Det er skremmende at et så seriøst tidsskrift har bommet så totalt. For hvorfor i alle dager oppdaget ikke forskerne som vurderte studien for publikasjon disse svakhetene og feilene?

Det andre som bekymrer er vitenskapens sendrektighet.

Retraction Watch er et nettsted som følger med på tilbaketrekkinger og feil i vitenskapelig publisering. I sin omtale av saken, spurte de Enrico Bucci, som var en av studiens kritikere, om hva han synes om tidsskriftets håndtering av saken.

Han svarer: «Jeg synes prosessen var rettferdig og rask nok (under ett år). Selv om man alltid ønsker å få studier tilbaketrukket raskere.»

I vitenskapens verden er ett år raskt. For oss andre er det veldig lenge. Og når vitenskapens kvern maler så langsomt, fører det til at studier av tvilsomt merke lenge ligger tilgjengelige på nettet og kan bli brukt av andre forskere og helsepersonell og sitert av medier.

Og ikke minst får alternativbehandlere ammunisjon og argumenter for å overtale sine kunder til å bruke preparater som ikke virker.