For noen dager siden troppet jeg opp i den lokale Intersport-butikken i en av Oslos handlegater. I ei hylle over kassa lå eskene med armbåndet av merket Power Balance, lett synlig.

Reklamen hadde gjort meg nysgjerrig. På nettsidene reklamerer Intersport med at armbåndet kan forbedre kroppens energistrøm, styrke samarbeidet mellom cellene og gi forbedret balanse, fleksibilitet og kraft.

Effekten kan bevises omgående med våre fysiske tester, slår den ukjente forfatteren av Intersports nettside fast.

På nettsidene til den amerikanske produsenten ligger en video som viser denne fysiske testen. Noe vitenskapelig forsøk er det knapt. Forventningspresset er tydelig stort på den ene forsøkspersonen når han får tredd armbåndet om håndleddet.

Kamera går. Og han nikker overbevist: Joda, det virker!

Regnbueglans

Jeg ber ekspeditøren hente ned det største armbåndet han har, av størrelsen ”large”. Jeg er jo en slåpen kar med mange kroppsceller som sikkert kan samarbeide bedre.

Der ser jeg hologrammet i all sin regnbueglans, pent synlig fra et vindu i pappesken.

Lagring av frekvenser

”Hologrammet ble funnet å være den mest praktiske form for å kunne lagre frekvenser”, heter det på nettsiden til Intersport. Hvilke frekvenser? Jo – ”de elektromagnetiske frekvensene”, svarer nettsiden hjelpsomt.

Her er det altså elektromagnetiske frekvenser ute og går. Bedre kjent som lys. Jeg ser firmalogoen til Power Balance. Det ser litt rufsete ut i kanten. Et slikt hologram kan da umulig koste mer enn noen kroner å produsere.

- Selger dere mye av disse armbåndene, spør jeg ekspeditøren.

- Ja, vi selger bra, svarer han.

Den koster kr. 399,-. Vær så god, tast pin-koden. Pling. Sekunder senere står jeg ute på gaten, fire hundre kroner fattigere og med en liten bærepose i hånda. Er jeg lurt?

Placebo

Leger har et navn på luremedisin. De kaller det ”placebo”. Det er latinsk, og betyr noe sånt som ”til behag”.

Man skal ikke tulle med placebo. Det har faktisk sin virkning. Men bare hvis du tror på at den virker.

Kanskje det er derfor prisen og trolig også avansen på Power Balance er så høy. Hvis de bare hadde tatt et lite påslag for innkjøp, transport og lagerhold, ville jeg jo fått inntrykk av at dette var noe billig skit. Null effekt.

Og dessuten: Det er jo ikke nødvendigvis produksjonskostnadene alene jeg betaler for. Det er utviklingskostnadene, timene i laboratoriet til Power Balance, talentfulle forskeres mentale blod, svette og tårer, patenter, industrihemmeligheter, kopibeskyttelse.

Neida, jeg føler meg bestemt ikke lurt. Jeg går nedover handlegata, og svinger muntert på plastposen. Det skal bli spennende å åpne og prøve produktet. Jeg er fordomsfri og spirituell, og det er mer mellom himmel og jord enn eksos og slaps og stressede vestkantfolk på lørdagshandel.

Eksperiment

Jeg er tilbake på jobb. Ritsj, ratsj. Av med pappen. Åh! Det er to hologrammer, ett på hver side av armbåndet.

Ja, for det må være et armbånd. Jeg prøver å tre det over hodet, men kommer til at elastikken er mangelfull. Jeg risikerer ikke hjernekrymp og kvelningsdød. I brukermanualen står det dessuten at det er likegyldig hvor jeg har hologrammene, bare de er inntil kroppen.

Videoen på produsentens nettsted viser hvordan jeg enkelt kan prøve effekten. Stå med armene rett ut, og løft ett ben opp i luften. Få en medhjelper til å dytte armen din ned. Hvor lett er det å få deg ut av balanse?

Forskning.nos ansvarlige redaktør Nina Kristiansen får være dytter. Jeg løfter benet, og får lyst til å si kykkeliky. Nina dytter. Jeg velter.

På med armbåndet. Stødigheten selv. Jeg lukker øynene. Dette burde jo vært et dobbelt blindforsøk. Nina dytter igjen. Jeg velter.

- Du har jo ingen krefter, sier Nina. - Og jeg som trodde du gikk i treningsstudio.

Det virker

Noen timer seinere er jeg på tredemølla. Power Balance sitter på håndleddet, og treningskameraten min sikter meg inn med linsetuten. Dette må foreviges. Straks kameraet er stuet vekk, gjemmer jeg armbåndet i lomma. Noen kunne jo komme til å tro at jeg tror på sånt!

Jeg jogger mine faste kilometre. Fra lommas dyp skal Power Balance også kunne gjøre sin virkning, i følge reklamen. Merker jeg noe? Mot min vilje må jeg beskjemmet innrømme: ja.

Kilometerne på tredemølla glir unna både lettere og raskere enn jeg er vant til. Og når jeg tyner bicepsen, klarer jeg flere repetisjoner med tyngre vekt enn tidligere.

Hva er det som skjer? Blir den skeptiske forskningsjournalisten offer for sin egen underbevissthet? Er det en liten trassig djevel der nede som hvisker til ham: ”Jeg vet nok at du ikke vil tro på dette, og nettopp derfor skal du få oppleve at du føler deg sterkere, smidigere, lettere.”

Det nytter ikke å stritte imot tvangstanker. Får jeg placebo-behaget nettopp fordi jeg ikke vil ha det?

Under mikroskopet

Dagen etter sitter jeg på kontoret til førsteammanuensis Arnt Inge Vistnes. Dette er fysikk i rotekjelleren. Rommet er trivelig fylt av slikt som setter en vitenskapelig stemning: dioder, kolber, plansjer og et mikroskop.

Vistnes legger hologrammet på armbåndet under mikroskopet, og fokuserer.
- Jeg ser en mosaikkstruktur, sier han omsider. Jeg blir nesten forskrekket. Er det noe i dette, likevel?

- Ett eller annet må det vel være i dette hologrammet, fortsetter Vistnes. – Det ville vel bli vanskelig å selge noe som overhodet ikke har noe mønster i seg.

Vistnes arbeider i biofysikkgruppen på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. De utforsker hvordan grunnleggende fysiske teorier og metoder anvendes på levende materie. Jeg har altså kommet til rette fagfolk med hologrammet mitt - den mest praktiske form for å kunne lagre frekvenser, som reklamen sier.

Frekvensforvirring

- En frekvens er en matematisk størrelse, et måletall for antall svingninger per tidsenhet. Det er en abstraksjon, ikke noe du kan lagre fysisk, sier Vistnes litt oppgitt.

- Det går riktignok an å lagre en romlig representasjon av en frekvens, som et bølgemønster eller lignende. Men hvordan skal de sendes ut? Hologrammet kan reflektere lys, men dette regnbuefargede lyset vil jo stråle vekk fra kroppen, slik de er plassert, innvender han.

- Kroppen sender også ut elektromagnetiske bølger fra nerve- og muskelsystemet. De kan registreres med elektroder i for eksempel EKG og EEG fra hjerte og hjerne, fortsetter Vistnes.

- Men disse bølgene er lange. Hvis det skulle bli interaksjon mellom den lagrede frekvens i hologrammet og kroppens medfødte frekvens for nerve- og muskelaktivitet, måtte hologrammet vært rundt 300 kilometer langt, sier han.

Ingen bevis

Arnt Inge Vistnes er barnebarn av en naturmedisiner, og fattet tidlig interesse for blant annet jordstråling, den som angivelig påvirker ønskekvister til å bøye seg.

- Jeg ble fort skeptisk, forteller han. Seinere har Vistnes blant annet forsket på hvordan kroppen reagerer på elektromagnetisk stråling, blant annet den el-overfølsomheten som enkelte mener at de har.

Vistnes ble en gang innkalt som rettssakyndig av en el-overfølsom. Han kikket over bevisførselen og sa sin ærlige mening. Etter det fikk han ikke flere slike oppdrag fra el-overfølsomme.

- Dobbel blindforsøk har ikke klart på påvise denne overfølsomheten, sier han.

Dobbel blindtest, kalles det, når verken forskerne eller forsøkspersonene vet hva som er medisin og hva som er uvirksom placebo, før etter at forsøket er over.

Savner dokumentasjon

Vistnes mener at Intersport burde ha gjort dobbelblind-forsøk for å underbygge påstandene på nettsidene.

– Det er enkelt å gjennomføre dersom man vet hvilke feller man må unngå. Jeg kunne påtatt meg oppdraget på rundt 30 timer, sier han.

- Hvis Intersport har så dårlig dokumentasjon av påstandene sine, kan jeg da stole på resten av markedsføringen deres? Da mister de i alle fall meg som kunde, sier Vistnes bestemt.

Storkonsern

IIC-Intersport International Corporation har en omsetning på 68,5 milliarder kroner, og mer enn 5200 butikker i 37 land, kan nettsidene til selskapet fortelle meg.

Markedssjef i Intersport Geir Killingstad forteller at norske Intersport har solgt to-tre tusen Power Balance-armbånd de siste ukene. Han har testet det, og merker en kjempeeffekt. Han har blitt stødigere på langrennsski, og mer fleksibel på golfslagene.

Må prøves

Også eldre mennesker er fantastisk fornøyd med Power Balance, forteller han. De går mye stødigere i trapper. Men effekten er ikke vitenskapelig bevist, understreker Killingstad. Produktet må prøves.

Så langt idéen om dobbeltblind-forsøk i regi av Intersport. Men hvorfor legger de da ut reklame som forsøker å beskrive virkningen i vitenskapelige termer som frekvenser og elektromagnetisk stråling?

Killingstad forteller at denne tekniske informasjonen på nettsidene til Intersport er direkte hentet fra importøren, QuarterInk.

- Snakk med dem om disse detaljene, oppfordrer han.

Fort i svingene

- Ja, det er vi som har gitt produktfakta til Intersport, og det gikk litt for fort i svingene, innrømmer Geir Marthinsson i QuarterInk.

- Informasjonen kom fra den amerikanske produsenten, men ble oversatt via en finsk og svensk versjon. En ny utgave som er profesjonelt oversatt direkte fra originalen er underveis, opplyser han. Så blir det opp til Intersport å legge den ut på nettsidene sine.

Også i den nye versjonen heter det at hologrammet lagrer elektromagnetiske frekvenser. Overraskende innrømmer Marthinsson at han personlig er veldig skeptisk til denne dokumentasjonen.

Skeptisk selv

- Jeg er mer enn gjennomsnittlig skeptisk selv, forteller han til forskning.no. – Jeg har ingen utdannelse eller faglige forutsetninger for å vurdere påstandene om elektromagnetisme. Derfor tok jeg kontakt blant annet med SINTEF og en biofysiker ved Universitetet i Oslo, og fikk skeptiske reaksjoner derfra også.

- Likevel kan jeg ikke si annet enn at jeg er imponert av effekten. Jeg merker selv bedre balanse og stabilitet. I alle fall innbiller jeg meg at jeg merker det. Det sies jo at tro kan flytte fjell, og placeboeffekten er jo godt dokumentert, sier Marthinsson åpenhjertig.

- Jeg har faktisk prøvd produktet på mange som er ekstremt skeptiske, og de må motvillig forbannet innrømme at de merker effekten. Mange profesjonelle idrettsutøvere bruker det daglig, forteller Marthinsson, selv om han ikke kan røpe hvem, av hensyn til sponsoravtaler.

Marthinsson opplyser også at QuarterInk inngikk en eksklusiv avtale med Intersport i begynnelsen av januar, slik at produktet blir til salgs eksklusivt i deres kjedebutikker fram til 1. juli i år.

Fortsettelse følger

Jeg legger vekk notatene, og gjør opp status etter min første nærkontakt med holografiske frekvenser.

Armbåndet har jeg ikke lenger. Jeg etterlot det på Universitetet i Oslo. Arnt Inge Vistnes fikk blankofullmakt til å dissekere det etter eget forgodtbefinnende.

Han har gjort slike disseksjoner tidligere. En gang åpnet han en svær greie som skulle virke mot stråling fra dataskjermer. Inni var det stort sett ingenting, og noen dioder og annet elektrokram uten funksjon.

Forhåpentlig får jeg noen mikroskopbilder av hologrammene jeg kan vise i fortsettelsen.

Jeg har nemlig tenkt å komme til bunns i dette. Jeg vil mase på Power Balance, firmaet som holder til i Orange County, California. Har de noen dokumentasjon? Har de gjort dobbelblind-forsøk? Har de patenter å vise til?

Mange spørsmål

Og jeg kommer til å kontakte Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Har Intersport lovet mer enn de kan holde? Er det lov å selge produkter som ikke har annen funksjon enn å være ”til behag”?

Satt på spissen: Kan man selge placebo – som placebo - til den som skal bruke det?

Og hvordan kan det ha seg at selv jeg, som langt på vei har fått bekreftet hos importøren at dette er placebo, fortsatt følte at Power Balance hadde effekt? Hvilke psykologiske irrganger har jeg gått meg vill i?

Jeg gir meg ikke før jeg har kommet så langt jeg kan til bunns i dette. Som de sa i gamle dager, når helten hang på kanten av stupet i slutten av en episode: Fylgj med, godtfolk! No vert det spanande.

Og hold balansen ….

Lenker

Informasjon om Power Balance på nettsidene til den norske avdelingen av Intersport
Nettsider til den amerikanske produsenten Power Balance
Hjemmesiden til Arnt Inge Vistnes
Diskusjon om Power Balance på nettstedet skepsis.no