Det er strenge regler for hvordan du kan reklamere for kosttilskudd, også i Norge. Men tilsynsmyndighetene mener det er bedriftene som må ta ansvar for at de holder seg innenfor loven.

forskning.no har tidligere skrevet om tønsbergfirmaet Immitec, som selger 23 kosttilskudd i 35 land. De bruker kliniske studier og vitenskap når de reklamerer for mange av produktene sine. 

Ett av dem er «Born Again:Colostrum», som skal være bra for vitalitet, livskraft og utholdenhet, plager i muskler og ledd, immunforsvaret, infeksjoner og betennelser, intoleranser og allergier, fordøyelse, økt følelse av velvære, regulering av kjønnshormoner, bedre mentale funksjoner, muskler og styrke, fettforbrenning – vektkontroll og hud. Alt ifølge Immitecs egne hjemmesider.

• Les mer om Immitec: Har tjent millioner på «vitenskapelig bevis»

– Etter min mening er dette en overdreven markedsføring. EFSA har gjort en grundig gransking av Bovine colostrum, og går ikke god for noen av disse påstandene, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk.

EFSA er Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og hvis du skal påstå at kosttilskuddet ditt gjør noe, må påstanden være godkjent av dem. Ellers bryter du med regelverket. Madsen viser til Mattilsynet når det gjelder håndhevingen av reglene rundt markedsføring av kosttilskudd.

– Det er virksomhetenes ansvar

Mattilsynet vil ikke kommentere enkeltprodukter i media, men peker på at det er bedriftene selv som har ansvar for å vite hvor grensen går.

– Det er virksomhetenes ansvar å sette seg inn i gjeldende regelverk og påse at markedsføring av produktene er lovlig, skriver Ingrid Røine, rådgiver i seksjon for merking og kvalitet i Mattilsynet, i en e-post til forskning.no.

Immitecs styreleder Jan Oddvar Johansen har tidligere sagt til forskning.no at regelverket er nytt, og at det er diffust hvordan det skal håndteres i Norge. 

Det er ikke Mattilsynet enige i. De er klare på at helsepåstander som brukes i reklame må være godkjent av EFSA, også i Norge, siden vi er en del av EØS-samarbeidet.

• Les mer: Forskerne som går god for mirakelkurene

– Regelverket for påstander skal håndheves likt i Norge og EU, skriver Røine.

Og det er Mattilsynet som skal slå ned på firma som ikke følger disse reglene. 

– Virksomheter som markedsfører produkter i Norge, er forpliktet til å etterleve norsk lovgivning. Når noen bryter regelverket som Mattilsynet forvalter, er det vår rolle å bidra til å sørge for at virksomhetene retter opp feil. Mattilsynet vil da vurdere å fatte vedtak mot den enkelte virksomhet, forklarer Røine.

Følger ikke regelverket i tilstrekkelig grad

I sin årsrapport for 2015 slår Mattilsynet fast at offensiv markedsføring av kosttilskudd kan villede forbrukeren.

– Vi bruker en god del ressurser på kosttilskuddsområdet. Mye av det går til å vurdere stoffene som er tillatt, noe som legger grunnlaget for å lage et godt regelverk, som igjen gjør det mulig å føre et godt tilsyn, sier direktør for avdeling mat i Mattilsynet, Ole Fjetland, til forskning.no

Mattilsynet mener det er en utfordring at ikke alle produsenter og importører av kosttilskudd kjenner og følger regelverket i tilstrekkelig grad, ifølge årsrapporten for 2015. De vil også prioritere å forbedre regelverket for kosttilskudd for å gjøre det enklere å følge regelverket og å føre tilsyn.

– Det høres kanskje traust og kjedelig ut, men et godt regelverk gjør det enda lettere for næringen å vite hva de kan si. Det gjør det tryggere og mer oversiktlig for forbrukerne, forklarer Fjetland.

Legemiddelverket må prioritere det alvorlige

Steinar Madsen i Legemiddelverket mener reglene for hvordan firmaene kan markedsføre kosttilskudd er tydelige i seg selv. 

– Dette faller i gråsonen mellom kost- og legemidler. Selv om det er relativt klare kjøreregler, ser vi at veldig mange aktører bryter reglene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

• Les mer: Kan du bli slankere av kaffe? Vi har sett på forskningen

Han sier at det er et stort og uoversiktlig felt, men at Legemiddelverket har plikt til å prioritere de mer alvorlige sakene hvor det er risiko for liv og helse.

– Som for eksempel når noen påstår at du kan slutte med legemiddelbehandling ved å bruke et produkt. Det må vi prioritere. Colostrum og råmelksprodukter blir ganske ufarlig satt opp mot det, mener Madsen.