Om forskere har påvist at en type kaffe kan gjøre deg slank, vil du ikke drikke den? Og ta kapselen som kurerer forkjølelsen? Og pillen som gir deg fyldig hår og fin hud?

Du ser det jo i reklamen og på nettsidene til de som selger midlene som virker så fort og enkelt – virkningen er dokumentert vitenskapelig, forskere har gjort studier. 

For eksempel viser en undersøkelse av et kosttilskudd som både slanker deg og fikser cellulittene dine, at etter bare 30 dager «… ble huden på lårene glattere, appelsinhuden redusert, smertene forsvant, lårene ble strammere samtidig med at rynkene rundt knærne forsvant.» 

Dette er fantastiske resultater på veldig kort tid. Er det sant? Kan vi tro på slike studier?

Og hvem er forskerne som dokumenterer disse utrolige resultatene?

forskning.no har sett nærmere på forskningen bak produkter mot vanlige helseplager, som fedme, hårtap og plaget hud.

Medisin eller kosttilskudd

La oss si at du har kommet over et stoff som virker mot fedme. Det kan bli en pille som gjør folk slankere. Her har du muligheten til både bli rik og hjelpe verdens befolkning med overvekt. Hvordan skal du få denne pillen i salg?

Da må du velge. Pillen kan enten bli et legemiddel – solgt i apoteker, anbefalt av leger. Eller det kan bli et kosttilskudd – solgt i butikken.

Å lansere et nytt legemiddel, krever gjerne 15 år med forskning. Stoffet må gjennom en lang og krevende vei med mange forsøk, testing på flere tusen pasienter og godkjenning etter norsk og internasjonalt regelverk. Målet er å finne ut om det faktisk virker og at det ikke har skadelige bivirkninger, ifølge Statens legemiddelverk. 

Velger du kosttilskudd, må du sjekke at det ikke innholder farlige stoffer, så pakke det inne i fine esker og finne en butikk som vil selge. Du behøver ikke finne ut om den virker.  Du trenger ingen godkjenning.

Men allikevel velger firmaer som selger kosttilskudd å bestille forskning på produktene sine. Til tross for at forskning både er dyrt og kanskje risikabelt: for tenk om studiene viser at produktet ikke virker?

Hvorfor gjør de det?

Trengs til markedsføring

– I og for seg kan du gå på markedet med påstander, uten å ha dokumentert det. Men skal du ha en kraftig og god markedsføring, så bør du gjøre studier, sier Erling Thom.

Om markedsføring er selve målet for forskningen, bør resultatene være gode. forskning.no har gått gjennom en mengde studier av slike kosttilskudd. De viser nesten alltid at produktene virker.

Erling Thom har gjort en lang rekke studier av produkter som skal bøte på tykk midje, lite hår, dårlig hud, laber sexlyst og vonde forkjølelser. 

forskning.no møtte farmakologen som har vært aktiv med forskning på kosttilskudd i 25 år, de siste årene i sitt eget firma, Erling Thom Consulting AS. Og til tross for at han nå er 77 år gammel, jobber han fortsatt, om enn etter eget utsagn i beskjeden målestokk.

Han forklarte gangen i forskningen på kostholdsproduktene.

– Firmaet bak produktet tar kontakt med et oppdragsforskningsfirma, mitt eller andres. Vi diskuterer antall pasienter som bør inn i studien, hva vi skal måle og hva vi skal se etter.

Thom syr sammen opplegget til en studie, som firmaet får ta stilling til.

– Så kommer et kostnadsbilde som er ganske betydelig, forklarer Thom til forskning.no.

Han forteller at firmaet må regne med å betale minst en halv million kroner for et slikt forskningsoppdrag.

Små, positive resultater

forskning.no har gått gjennom mange studier på helseprodukter og kosttilskudd, der norske forskere har deltatt. Vi fant mange likhetstrekk:  

Studiene er ofte svært små, de har få deltakere og går over en kort tidsperiode, fra noen få uker til få måneder. Langtidseffekten av midlene blir ikke målt. Forskerne finner nesten aldri bivirkninger, og de anbefaler gjerne preparatene.

Studiene er satt i gang for å vise om et produkt virker. Og forskerne konkluderer nesten alltid med akkurat det: jo, dette preparatet virker raskt og effektivt – selv om studien viser kun små, positive resultater.

– Disse studiene oppfyller ikke kriteriene for gode, vitenskapelige studier, de er ikke interessante og seriøse, og vi bruker dem ikke i vårt arbeid, sier Jøran Hjelmesæth til forskning.no. Han er leder på Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og professor på Universitetet i Oslo.

Men studiene blir allikevel brukt i markedsføringen av firmaene som har bestilt den. Og da blir små forskningsresultater til store løfter om rask virkning.

Forskning på oppdrag

Det er flere forskere i Norge som er knyttet til små studier som brukes i markedsføring av kosttilskudd.

De to forskerne Grethe Støa-Birketvedt og Jan Wadstein står bak flere slike studier. Både Støa-Birketvedt og Wadstein har vært i medienes søkelys på grunn av oppskrytte titler og uklarhet rundt eierinteresser i produktene de forsker på.

Wadstein har også, sammen med Erling Thoms firma, tatt forskningsoppdrag fra firmaene bak kosttilskuddene.

I tillegg gjør oppdragsforskningsfirmaer – såkalte contract research organisations (CRO) – slik forskning. De jobber ellers vanligvis for farmasøytiske selskaper. Men det er stor forskjell på selskapenes holdning til å gjøre små studier på kosttilskudd.

Et av de største er Parexel. De står oppført på mange studier på produkter som skal gi vekttap, mer hår og bedre hud. Thom var på begynnelsen av 2000-tallet sjef i Parexel Norge, en liten avdeling av et verdensomspennende CRO med tusenvis av ansatte.

I dag er den norske avdelingen avviklet, og kontakten deres her i landet er en advokat. Hun har sendt forskning.nos forespørsler om intervju videre til den danske avdelingen, men Parexel har ikke latt høre fra seg.

Det aller største oppdragsforskningsfirmaet, Quintiles, har derimot en annen policy. Charlotte Taylor er mediakontakt i Europa. Hun forteller til forskning.no at de ikke tar på seg små studier på kostholdsprodukter for kommersielle firmaer.

Et mindre, norsk firma, er Link Medical Research, med 84 ansatte. I dag tar de oppdrag innen legemidler og medisinsk utstyr. Ola Gudmundsen er daglig leder.

Tidligere var han forsker på studier av slankemiddelet CLA.

Historien om CLA er et godt eksempel på hvordan det går med kosttilskuddene med tilsynelatende vitenskapelig dokumentert effekt.

Slankeproduktet mange trodde på

CLA var det helt store for ti år siden. Det var produktet som skulle gi deg vektnedgang uten at du måtte streve for det, akkurat slik Coffee Slender gir løfter om i dag. CLA er en fettsyre, som ifølge reklamen, skulle hindre tarmen i å ta opp fettstoffer. CLA skulle hjelpe kroppen til å brenne fett.

Firmaet bak CLA-produkter ville ha vitenskapelig dokumentasjon på om stoffet virket og om det var trygt å bruke.

– Det var et interessant produkt for det hadde en liten, men klar effekt på fettinnholdet. Jeg kan ikke si hvor mye det betydde for den enkelte, men våre studier på 2000-tallet viste at stoffet reduserte fettinnholdet i kroppen med 2,5 prosent i gjennomsnitt, sier Gudmundsen til forskning.no.

Link Medical Research og Gudmundsen publiserte en rekke studier på CLA. Det gjorde også mange andre, det var stor tro og mye interesse for middelet.

– Alle dataene våre er publisert i fagfellevurderte, internasjonale tidsskrifter. Vi bruker gode vitenskapelige standarder og samarbeider med leger og forskere fra ulike spesialfelt, sier Gudmundsen.

Han mener at studiene de selv utførte gir en god dokumentasjon på effekt og sikkerhet av CLA.

CLA-produktene inntok helsekostbutikkene og ble solgt som et effektivt slankemiddel, som også var vitenskapelig dokumentert.

Men i dag er CLAs storhetstid over. Etter noen år med eventyrlig salg, dabbet interessen fra både forskere og forbrukere av.

– Produktene gikk svært godt, men nå har det gått nedover i bruk, sier Erling Thom, som også har forsket på dette slankeproduktet.

Jasmin Marø jobber på helsekostbutikken Sunkost på Storo shoppingssenter. Hun forteller forskning.no at de bare selger et par pakker CLA-produkter i uka.

– De kjøper det for å gå ned i vekt, forteller Marø.

Hun kjenner ikke kundene godt nok til å kunne se om de faktisk har blitt slankere, men de virker fornøyd.

Selv er Marø ganske nøktern når det gjelder produktet:

– Man kan ikke ta det og forvente å gå ned i vekt uten å gjøre noe i tillegg.

Det var flere ting som førte CLA fra slanketoppen på begynnelsen av 2000-tallet og til dagens minimale interesse.

CLAs fall

Studier av CLA viste en virkning, men den var svært liten.

Lege og spesialist i medisinsk biokjemi, Jacob A. Stakkestad, drev i mange år oppdragsforskningsfirmaet Cecor AS i Haugesund og Stavanger, som i hovedsak gjorde studier på legemidler mot beinskjørhet.

Men for noen år siden gjorde han et unntak og ble med på en studie på CLA sammen med blant annet Ola Gudmundsen og Erling Thom. Han ble spurt fordi firmaet hans var spesialister på å skaffe inn pasienter og forsøkspersoner, gjennomføre målinger og registrere effekt.

– Det var oppdragsforskning fra produsenten som ønsket dokumenterte effekter på vitenskapelig måte, sier han i dag til forskning.no.

De målte i vekt og omfang og brukte en røngtenteknikk for å måle fettprosenten i kroppen. Men resultatene var ikke så store at forsøkspersonene ble slanke og fornøyde.

– Du kan måle det vitenskapelig, men du kan ikke se det på kroppen at du går ned. Det var langt fra så bra, sier Stakkestad.

Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt i Vestfold, bekrefter også at resultatene av CLA er for små. Han forteller at internasjonale retningslinjer krever at det må fem prosent ekstra vektnedgang til, for at et slankeprodukt regnes som effektivt.

Dessuten kom advarslene om at CLA ikke var helt trygt å bruke.

Mattilsynet, som fører oppsyn med slike kosttilskudd, gjorde flere vurderinger av helserisikoen ved bruk av CLA. I 2008 kom advarselen til gravide, ammende kvinner, personer med hjertesykdommer, høyt kolestrol og diabetes om at de ikke bør bruke CLA-preparater. For personer med insulinresistens er CLA spesielt ugunstig, skriver Mattilsynet igjen i 2015. Det gjelder mange overvektige. 

I dag er det vel ingen overdrivelse å slå fast at CLA ikke løste fedmeproblemet eller ga folk rask og varig vektnedgang.

- Har tro på preparatene

Erling Thom, forskeren som står bak mange studier på produkter som lover rask vektnedgang, leverer nesten alltid positive resultater når han forsker på kosttilskudd mot fedme, hårtap og dårlig hud.

– Skyldes det at dere lar være å publisere studier der resultatene er dårlige, når produktet ikke virker?

– Stort sett har de studiene vi har gjennomført, blitt publisert.

Thom forteller at han har opplevd bare to tilfeller av at oppdragsgiveren ville holde tilbake resultatene, der resultatene ikke viste gode resultater. I begge tilfellene ble advokat satt på forskerne. Den ene studien ble publisert allikevel, den andre ble ikke offentliggjort.

Vi spør Thom om hva som er årsaken til at hans studier har så positive resultater.

– Jeg gjør stort sett forskning på preparater jeg har tro på. Men jeg hadde jo tro på CLA også, så det er ikke alltid at preparatet står seg over tid.

Lys mot ekstra kilo

Det er ikke bare slankekaffe og fettsyrer som har vært utsatt for forskning.

Det har også vært håp om at lysbehandling kan gi færre kilo på kroppen. Også dette skulle dokumenteres vitenskapelig.

Thor Helge Bergan er homøopat og akupunktør i Lørenskog. Han fattet interesse for lysterapi på begynnelsen av 2000-tallet. Både alternativbehandlere og forskere var og er opptatt av om lys kan motvirke vinterdepresjoner, men Bergan lurte også på om det kan påvirke vekta.

– Et av tegnene på vinterdepresjon er økt lyst på karbohydrater med medfølgende vektøkning, sier Bergan.

Han kom i kontakt med en overlege på forskningsavdelingen på Gaustad sykehus, som også var nysgjerrig på sammenhengen mellom lys og vekt.

De 30 overvektige forsøkspersonene fikk en halvtimes lysbehandling tre ganger i uka, men spiste og beveget seg som vanlig. I gjennomsnitt gikk de ned 2,5 kilo. Studien ble aldri publisert, men er omtalt i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft nr 8/12.

Deretter samarbeidet han med Erling Thom, som den gang ledet Parexel Norge, om en større studie, med 60 pasienter. Også her var det svært god virkning, ifølge Helsemagasinet. Med sterkt lys gikk deltakerne ned 8,6 kilo. Med svakt lys 2,9 kilo. Heller ikke denne studien ble publisert.

Riktignok viste en tredje studie Bergan var med på, sammen med en overlege ved sentralsykehuset i Novosibirsk i Russland, ikke samme positive resultater.

Men han har fortsatt tro på at lys kan virke vektregulerende.

– Deltakerne var fornøyde og gikk ned i vekt. Men dette var pilotstudier, så jeg vet ikke om vekta holdt seg nede, sier Bergan.

Det finnes for øvrig ikke god vitenskapelig dokumentasjon for at lys virker mot overvekt, men allikevel blir lysterapi fortsatt brukt som metode mot vektøkning. Og selv om Bergan har gitt opp forskningen, blir resultatene hans brukt som dokumentasjon av et firma som selger slike lamper.  Lyset «stimulerer stoffskiftet» og demper økt sultfølelse og søthunger. Dermed blir det lettere å slanke seg, heter det hos Solstråle lysterapilamper. 

Rotary med høy libido

Produkter for sexlyst er også i kosttilskuddsmarkedet. Også de dokumentert med forskning.

En av de mer kuriøse studiene forskning.no har kommet over, er en studie utført av Erling Thom og to andre tilbake i 1997. Produktet var et pulver laget på befruktede hønseegg, og forskerne skulle finne ut om det virket.

Forsøkspersonene kom fra en lokal Rotaryklubb. 16 menn i alderen 47 til 60 meldte libidoen sin til innsats. Halvparten fikk pulveret, mens de øvrige fikk placebo i tre uker, og i de neste tre ukene var det omvendt.

Forskerne målte sexlysten til Rotarymedlemmene ukentlig på en skala fra 0 til 10 cm. Og virkningen var stor, i følge diagrammene i studien. 

Det var en liten studie, som ga noen indikasjoner på at det kunne ha effekt eller ikke, sier Thom om forsøket i dag.

Små studier, liten effekt, stor PR

Selv om studiene på kosttilskuddene er små og resultatene tynne, tar firmaene dem raskt og ivrig i bruk.

«Dokumenterte effekter», kan du for eksempel lese på almea.no som selger Coffee Slender. 

Slike vitenskapelige belegg for virkning er viktig, ifølge Erling Thom. Men hva synes Thom og andre forskere om at de små resultatene blir gjort solide i reklamen for produktene?

– Det er nok en liten virkning. Men når de kjører annonser med en dame som har gått ned 17 kilo, så kan man lure på om det skyldes noe annet enn Coffee Slender, sier Thom.

Men om han har tro på produktet, stiller han gjerne opp som ekspert på firmaene, som for slankekaffen Coffee Slender og hårproduktet HarVokse.

Jacob Stakkestad i Haugesund var ikke med på markedsføringssiden av produktene han forsket på:

– Vi var aldri selv med i markedsføringen, men firmaer kan bruke henvisninger til studier i sin reklame for produktet.

– Hvis de er nøkterne og henviser til akkurat det som man har funnet, er det greit. Men de ønsker ofte de å strekke resultatene i lengste laget.

Firmaenes overdrevne framstilling av vitenskapelig dokumentasjon, førte i 2007 til at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)  hyrte inn advokater. Noen forskere der hadde skrevet en rapport om slankeproduktet Wellex. Dermed brukte firmaet det som referanse.

– Våre forskere føler at de funnene de har gjort blir overdrevet og misbrukt i markesføringssammenheng, sa sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen til NRK. 

– Useriøs forskning

Forskning på kostholdsproduktene er en frivillig sak fra firmaenes side, og markedsføring ser ut til å være en viktig hensikt. Men kan de allikevel gjøre nytte for seg? 

Hva mener forskerne som jobber på samme felt, men innenfor etablerte forskningsmiljøer?

– Man ​bør være spesielt kritisk ​m​ed forskningen som blir gjort av kommersielle aktører, fordi de har en​ potensiell​ pengeinteresse i det, sier Maria Arlen Larsen, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetssykehuset Nord-Norge og som jobber med fedme og vektreduksjon på LHL-klinikkene.

At interessene kan gå på kryss og tvers, viser en av studiene forskning.no har funnet fram. En av forfatterne var medeier i firmaet som eier produktet som blir undersøkt. Interessekonflikten var oppgitt, men det er allikevel uheldig, mener flere forskning.no har snakket med.

Maria Larsen mener at problemet med kommersielle produkter er at de ikke gir langvarige resultater, og dermed bedre helse. Pasientene hennes har ofte prøvd alt av slankeprodukter.

– Hadde det vært så enkelt at vi kunne tatt en pille eller shake som eneste løsning, så hadde fedmeproblemet vært løst for lenge siden.

Hun synes ikke slike studier er faglig interessante.

Heller ikke professor Jøran Hjelmesæth i Vestfold tar de små, kommersielle studiene på alvor.

– Det er tre kriterier for at en studie skal være nyttig: den må vise effekt over tid, den må ha riktig antall personer for å vise god nok effekt og følge etiske regler, sier han.

– Studiene som blir utført på oppdrag av kommersielle firmaer, har for liten effekt. De er ikke interessante og seriøse, mener Hjelmesæth.