Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

– Ved bevisstgjøring og trening av bevegelse og balanse får pasientene en følelse av mestring og de føler seg tryggere, sier professor Grete Bratberg.

Trening på balanse kan hjelpe mot angst

Øvelser i bevegelse og balanse kan være like effektivt som å gå i terapi.

Det viser en ny studie gjennomført ved tre lokalsykehus i Norge. Forskere har undersøkt metoden Læringsorientert fysioterapi (LOF).

Ifølge LOF-metoden er kroppslig balanse og mental kontroll to sider av samme sak og påvirker hverandre gjensidig.

Det handler om å bevisstgjøre pasientene om å bruke kroppen sin i bevegelser som krever balanse. Det er viktig for at de skal bli friskere, ifølge Britt Fadnes.

Hun er fysioterapeut ved Molde sjukehus og har i samarbeid med kollegaene Kirsti Leira ved Levanger sykehus og Silje Frich Thuland ved Arendal sykehus, vært initiativtagere og pådrivere i utviklingen av LOF.

Fadnes understreker at pasientene har deltatt aktivt i utviklingen av metoden. Uten dem hadde de ikke lykkes.

Pasienter som sliter med angst og depresjon har også kroppslige plager, men disse blir ofte oversett i psykiatrien. Læringsorientert fysioterapi retter seg mot pasienter som får ulike kroppslige symptomer.

Støtte i nyere hjerneforskning

Ifølge Fadnes bygger metoden på resultater fra nyere hjerneforskning. Den viser at mentale helseplager og kroppslige symptomer kan skyldes en forstyrrelse mellom overlappende hjernenettverk.

Hjerneforsker Per Alf Brodal ved Universitetet i Oslo har vært en sentral støttespiller i utviklingen av LOF. Han forklarer at overlappende hjernenettverk kan sammenlignes med en gruppe kommuner som er selvstendige, men som også samarbeider.

Det handler om grupper av nerveceller som har felles knutepunkter.

– Disse ulike gruppene er koblet sammen i nettverk, som hver styrer ulike oppgaver. Noen kan eksempelvis kontrollere hukommelse, andre igjen styrer balanse, mens andre igjen handler om mentale forhold. Når dette samarbeidet i hjernen forstyrres, kan det føre til både kroppslige og mentale problemer, sier Brodal.

Takt og rytme

Ifølge forskerne er visse kroppslige og mentale plager uttrykk for at samspillet mellom hjernenettverk ikke fungerer optimalt. Å finne konkrete øvelser som skaper bedre flyt i nettverkssamarbeidet, er en god inngangsport for endring.

Om pasientene skal få til endring, kreves læring. Det igjen betinger at øvelsene er konkrete og kan læres av alle. Takt og rytme i bevegelsene letter innlæringen. Hendene våre har en overraskende kritisk plass for å få dette samarbeidet til å fungere.

Fadnes forklarer:

– Gjennom øving kan det bli helt naturlig å samle seg i full konsentrasjon når hverdagsbalansen vår utfordres. Gode eksempler er når vi reiser oss, setter oss, tar opp noe fra gulvet eller går i rytmisk flyt. Pasientene får en følelse av mestring og føler seg tryggere.

– Poenget er at dette er overførbart til livet mer generelt. Evnen til å være tilstede med full oppmerksomhet på det som skjer her og nå øker. Det bidrar til at pasientene får mindre mental «støy» og færre avsporinger, også på alt det negative de tenker på og det de frykter. Alarmene som ellers lett går, blir dempet.

Professor Grete H. Bratberg har forsket på behandling av angst.

Rapporterte bedre livskvalitet

Professor Grete H. Bratberg ved Nord universitet forteller at metoden LOF har vært under utvikling over flere år. Metoden har vært et tilbud ved noen sykehus, Men dette er den første studien der sammenhengen er påvist vitenskapelig.

Forskerne ville undersøke hvor godt læringsorientert fysioterapi virker mot angst og depresjon. De inviterte pasienter som var henvist til psykiatrisk poliklinisk behandling for moderat angst og depresjon til å delta. Tre sykehus deltok i studien.

42 av pasientene som takket ja, fikk tilbud om LOF-behandling. 39 andre, som var kontrollgruppe, fikk tilbud om standard psykiatrisk behandling med ulike former for samtaleterapi.

Deltagerne ble fulgt i rundt et og et halv år. De ble bedt om å fylle ut de samme spørreskjemaene, der de rapporterte om mental helse og helserelatert livskvalitet hvert halvår.

– Etter et års oppfølging var det ingen forskjell i forekomst av angst og depresjon mellom gruppene, men LOF-deltagere rapporterte bedre helserelatert livskvalitet og vurderte egen helse som bedre enn de som inngikk i kontrollgruppa, sier Bratberg.

– Det vil si at de var bedre i stand til å bevege seg og klare seg selv med daglige gjøremål og funksjoner. Etter et og et halvt års oppfølging var det ingen slike forskjeller mellom gruppene, men resultatene tyder totalt sett på at LOF-deltagerne hadde en noe raskere tilfriskning enn kontrollgruppa, sier Bratberg.

– Studien konkluderer med at for pasienter med moderat angst og depresjon kan læringsorientert fysioterapi være et godt alternativ til poliklinisk psykiatrisk behandling, sier hun.

Referanse:

Grete Bratberg mfl: Learning oriented physiotherapy (LOP) in anxiety and depression: an 18 months multicentre randomised controlled trial (RCT). European Journal of Physiotherapy, 2020. DOI: 10.1080/21679169.2020.1739747

Powered by Labrador CMS