Overlege Martin Sørensen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er ekspert på allergi. Han har lagt merke til noe påfallende:

­– Jeg har sett en stor økning av pasienter med nyoppstått eller forverret allergi etter koronapandemien, sier han til forskning.no.

Sørensen understreker at dette er hans eget og andre fagfolks inntrykk, men at han ikke har noen tall som dokumenterer denne tendensen. Han forsker ikke på covid-19.

Men slike tall kommer nå fra annet hold:

En nylig publisert studie av rundt 22 millioner mennesker viser at de som fikk covid-19, hadde større risiko for å utvikle allergisk sykdom i tida etter infeksjonen.

Immunsystemet involvert

Det er slett ikke unaturlig å spørre om allergi og covid kan henge sammen.

Tidligere studier har vist at Sars CoV-2-infeksjoner kan gi forstyrrelser i immunsystemet. Og det er kjent at nettopp problemer i immunsystemet ligger bak allergiske sykdommer som astma, høysnue og atopisk eksem. 

Forsker Jiyeon Oh fra Kyung Hee University College of Medicine i Sør-Korea og kollegaene har nå undersøkt data fra millioner av mennesker i Sør-Korea, Japan og Storbritannia.

Forskerne sammenlignet folk som testet positivt for covid-19 i 2020 og 2021, med andre som ikke hadde noen positiv test.

Målet var altså å finne ut om covid-19 var koblet til allergi.

Vaksiner beskyttet

Resultatene viste at de som hadde hatt covid-19, hadde større risiko for nyutviklet allergi i tida etter infeksjonen. Dette gjaldt spesielt risikoen for astma og høysnue - rhinitt.

Forskerne fant ut at risikoen for disse plagene økte blant deltagerne fra alle de tre landene.

Dataene viste at risikoen økte i takt med hvor alvorlig infeksjonen hadde vært. Det viste seg også at vaksiner så ut til å beskytte. Deltagerne som hadde tatt minst to doser, hadde ikke økt risiko for allergi.

– Ikke overraskende

– Denne sammenhengen er ny for meg, men den er ikke overraskende, sier professor Nina Langeland ved Bergen COVID-19 Research Group ved Universitetet i Bergen.

– Vi ser mye immunbetinget sykdom etter covid-19-infeksjoner. Det er ikke overraskende om det er en økning i særlig astma og rhinitt, som er knyttet til slimhinnene i lunger og øvre luftveier – nettopp organene som primært utsettes for smitte og forandringer ved covid-19.

Langeland mener det er en styrke at studien har så mange deltagere, men påpeker at denne typen undersøkelse bare kan vise en sammenheng mellom covid-19 og allergi. Den kan ikke slå fast om det var infeksjonen i seg selv som forårsaket allergien.

Forsiktig tolkning

Oh og de andre forskerne bak studien skriver også selv at studien har en del naturlige svakheter og at resultatene må tolkes med forsiktighet.

De mener likevel at undersøkelsen antyder at det kan være nyttig med tiltak som hindrer eller demper covid-19-infeksjoner, fordi dette på sikt kan redusere risikoen for annen sykdom.

Langeland selv forsker nettopp på dette. Gruppa i Bergen har satt i gang en studie der de behandler koronasmittede med det antivirale legemidlet Paxlovid, for å se om det påvirker risikoen for langvarige plager etter covid-19.

Resultatene kommer trolig neste år.

Referanse:

J. Oh, Incident allergic diseases in post-COVID-19 condition: multinational cohort studies from South Korea, Japan and the UK, Nature Communications, april 2024. 

LES OGSÅ

Hvorfor er noen allergiske mot pollen, og hva hjelper?

Long covid: Forskere sammenlikner symptomene med langtkommen kreft og alvorlig nyresykdom