Når man sammenligner på riktig måte, forsvinner mønsteret som sier at folk som drikker jevnlig lever lengre, ifølge en ny studie.(Foto: Dasha Petrenko / Shutterstock / NTB)
Noen glass i uka er ikke sunnere enn avhold, viser studie. Så hvorfor har vi trodd det?
Hvorfor havner de som drikker jevnlig ofte godt ut i helsestudier?
I store befolkningsstudier har det dukket opp et merkelig mønster: Folk som drikker litt til moderat ser ut til å leve lengre og ha bedre helse enn de som ikke drikker i det hele tatt.
Betyr det at litt alkohol er bra for helsa?
Fenomenet vises i en såkalt J-formet kurve. Risikoen for sykdom og død ser ut til å starte noe høyere hos personer som er avholds, synker til et bunnpunkt hos de som drikker litt, og stiger oppover blant de som drikker mye.
I en ny studie har forskere forsøkt å finne ut hva dette kommer av.
Gikk gjennom mange studier
Forskerne så på over 100 studier som samlet inn data om alkoholforbruk og død.
Til sammen inkluderte studiene nesten 5 millioner deltakere og rundt 400.000 dødsfall.
Når forskerne så på drikkemønster og risiko for tidlig død i alle studiene samlet, kom gruppen som drakk litt best ut. Det er i tråd med det som er observert tidligere.
Gruppen som drakk litt hadde 14 prosent mindre risiko for å dø i løpet av studienes oppfølgingstid.
Lavt inntak var definert som fra en enhet i uka til to om dagen (1,3 gram til 24 gram alkohol per dag).
Problemer med studiene
Bildet endret seg når forskerne så nærmere på kvaliteten på studiene.
Et potensielt problem ved denne typen befolkningsstudier er at de som rapporterer at de ikke drikker, kan ha ulike begrunnelser for valget.
Det er mulig at en god del av de som er avholds, har drukket store mengder alkohol tidligere i livet. Det kan også være at de ikke drikker lenger fordi helsa er dårlig.
Forskerne gjorde en undersøkelse der de kun inkluderte studier der deltakerne i starten var nokså unge, under 55 år på starttidspunktet, og der tidligere alkoholbrukere ikke ble regnet med i avholdsgruppen.
Da forsvant den tilsynelatende positive effekten av å drikke litt alkohol.
Ga ulike resultater
I studier som hadde svakheter i designet, kom lavt alkoholinntak best ut.
Annonse
Svakhetene var blant annet at man kun så på eldre grupper, avholdsgruppen var kanskje blandet med personer som drakk nå og da og tidligere alkoholbrukere, og det var brukt unøyaktige mål på mengde alkohol.
I seks studier som ble vurdert til å ha god kvalitet, var det tilnærmet lik dødelighet mellom avholdsfolk og de som drakk litt. Deretter steg dødeligheten.
Forskerne påpeker imidlertid at kategoriene de har brukt i studien for alkoholinntak var for vide til å definere akkurat når alkohol begynner å føre til økt risiko for død.
Mye forskning på helse og alkohol har vært preget av at man sammenligner på skjevt grunnlag, mener forskerne.
– Vi kan ikke begrunne at vi drikker med helsegevinst, sier rusmiddelforsker Jørgen G. Bramness.(Foto: Privat)
– Det store flertallet av tidligere studier sammenligner de som drikker med en stadig mer usunn gruppe mennesker som for tiden avstår fra alkohol eller drikker svært lite. Vi vet at folk stopper eller reduserer alkoholinntaket når de blir dårlige og mer skrøpelige med alderen, sier Tim Stockwell til The Guardian.
Han ledet studien og er forsker ved Canadian Institute for Substance Use Research ved University of Victoria.
Ideen om at lavt alkoholinntak kan forlenge livet, «har påvirket nasjonale retningslinjer for alkohol, estimater av sykdomsbyrden fra alkohol og vært en hindring for effektiv politikkutforming for alkohol og folkehelse», mener Stockwell.
– Et stridens eple
Jørgen G. Bramness er rusmiddelforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Han har sett på den nye studien.
Bramness sier at diskusjonen om hvorvidt litt alkohol kan være bra har gått frem og tilbake.
– Dette er et område som har vært gjennomforsket over mange år, og som har vært et stridens eple.
– For en del år siden fant forskere ut at de som drakk litt hadde bedre helse enn de som ikke drakk. Striden har gått fram og tilbake om det er slik at det er sunt å drikke litt, eller om de som drikker litt er sunnere fra før.
Annonse
Ikke overrasket
Bramness synes den nye studien fremstår som solid og troverdig.
– Det er en metaanalyse av over 100 longitudinelle undersøkelser. Forskerne har gjennomgått de ulike estimatene, men har også gjort en kvaliteskontroll av studiene.
– De ser at hvis man legger inn ulike kvalitetsmål med hensyn til hvordan man har modellert, kontrollert, og målt alkoholbruk, er det forskjell på hva studiene kommer frem til.
– Hvis du klarer å kontrollere for det faktum at noen lar være å drikke fordi de er syke, så forsvinner den positive effekten av litt inntak av alkohol.
Som rusmiddelforsker er Bramness ikke overrasket over konklusjonen.
– Det styrker teorien som sier at den J-formede kurven er kunstig fordi en har inkludert folk som avstår fra å drikke fordi de er syke. De er ikke syke fordi de lar være å drikke.
– Ikke drikk for helsens skyld
Den nye studien støtter at skadene ved alkohol starter ved null, sier Bramness. Det er også lagt til grunn i de nye nordiske kostholdsrådene.
– Hvis du skal drikke, kan du ikke gjøre det for helsens skyld. Dette er noe som har hatt implikasjoner for de nordiske kostholdsrådene, sier Bramness.
Samtidig understreker han at skadene ikke er store ved et lite inntak.
– Det er ikke slik at du utsetter deg for dødsrisiko med en gang du tar ett glass. Det er en svak effekt i begynnelsen. Men det er en kurve som starter ved null og går oppover.
Annonse
Betyr det at man ikke skal drikke i det hele tatt? Det må folk velge selv, sier Bramness.
– Du er villig til å ta helserisiko ved en rekke av livets områder. Man kjører bil, man går i skogen hvor det hoggorm, man tar et bad selv om man kan drukne. Det er mye vi gjør som kan gi helseskade, men vi er villige til å ta risikoen for den er så liten.
– Vi kan si at vi drikker fordi vi synes det er bra og er villige til å ta den lille risikoen som lavt til moderat inntak gir. Men vi kan ikke begrunne det med helsegevinst.
Når det gjelder kreft viser forskningen at alkohol øker risikoen for kreft i munn, svelg, magesekk, tarm, lever og bryst.
Det har vært mange hypoteser for hvordan alkohol kan beskytte mot hjerte- og karsykdom, sier Bramness.
– Denne nye studien er ikke en fasit på den måten at vi nå kan stoppe diskusjonen. Vi kommer nok til å stå igjen med en liten debatt på kardiovaskulær-siden.
Imidlertid er tanken om at den J-formede kurven skyldes at man har sammenlignet på skjevt grunnlag, styrket med den nye studien, sier Jørgen G. Bramness.
