Ved hjelp av svenske registre og salgsstatistikken til Systembolaget har svenske forskerne undersøkt dødsfall som indirekte eller direkte skyldes alkohol.

En økning i drikking i samfunnet får langt større konsekvenser for de med lav utdanning enn for de med høy, finner forskerne ved Stockholms universitet.

Store forskjeller

Forskerne har delt befolkningen inn i tre grupper: de med grunnskoleutdanning, de med videregående og de med høyere utdanning.

Forskjellene mellom de tre gruppene er store, finner de.

Dødsfall knyttet til alkoholforgiftning eller sykdommer som skyldes alkohol var nesten 14 ganger vanligere for de med lav utdanning.

Forskerne har skilt mellom slike dødsfall og dødsfall forårsaket av ulykker, mord og selvmord.

Også disse mer voldsomme dødsfallene, der alkohol kan være en indirekte årsak, var betydelig vanligere blant de med lav utdanning.

Hvorfor er det slik?

Undersøkelsen er gjort mellom 1991 og 2017.

Har de med lavest utdanning begynt å drikke mer enn andre i denne perioden? Dette har forskerne undersøkt.

Men dette kan ikke være en viktig årsak, mener de. I de tre gruppene økte drikkingen omtrent like mye de årene studien tar for seg. Dette forteller hovedforfatter Thor Norström i en pressemelding på det svenske nettstedet forskning.se.

Forskerne har rett og slett ikke noen god forklaring på hvorfor alkohol slår så forskjellig ut i de ulike samfunnsgruppene.

Overraskende store forskjeller

Thomas Clausen er professor og leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Han mener at både forskergruppen og fagmiljøet som står bak studien er svært erfarne forskere i feltet og datasettet de har brukt fra registre er stort og av god kvalitet.

Han er ikke overrasket over at forskerne finner sosiale forskjeller i konsekvensene av alkoholkonsum mellom gruppene, men han er overrasket over at de er så store.

– Vi vet at det er en opphopning av risikofaktorer og risikofylt atferd i lavere sosiale lag. Det gjelder bruk av rus generelt, røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Det kan være at alle disse faktorer legger seg oppå hverandre. I tillegg til disse faktorene har ofte denne gruppen dårligere boligstandard og bomiljø.

Summen av det kan være med å forklare totaldødeligheten, mener Clausen.

– Men den skulle ikke gi seg utsalg på den spesifikke alkoholeffekten, for eksempel at det er flere leverskader blant de med lav utdanning. Det kan være at kroppen kan bli utsatt for en større totalbelastning med disse faktorene som legger seg oppå hverandre.

Et annet drikkemønster?

Det kan også være at alkoholbruken er ulik i høyere og lavere sosiale lag, selv om de drikker like mye totalt, mener han.

– Vi har sett at drikkemønsteret, ikke bare konsumet, har betydning for helsen.

Det er forskjell på å drikke tungt i helgene versus å drikke to glass vin til maten hver dag, sier Clausen.

– Når alkoholkonsumet øker kan det være at effekten på økning i alkoholeffekt blir større om det dreier seg om en halv flaske sprit mer i helgene enn et glass vin ekstra hver dag.

Et paradoks

Det er velkjent i forskningen at folk fra lavere sosiale lag rammes hardere enn andre av sitt alkoholbruk. Dette til tross for at forskning har vist at de drikker sjeldnere.

Dette kaller forskerne alkoholskadeparadokset.

Forsker Eirik Degerud ved Folkehelseinstituttet har i en studie vist at folk i lavere sosiale lag som drikker får mer hjertetrøbbel. Dette skrev forskning.no om i 2018.

Heller ikke Degerud hadde en god forklaring på hvorfor det er slik. Både kosthold og psykisk helse kan påvirke, sa han til forskning.no.

Kanskje er det så enkelt som at rike og høyt utdannede oftere drikker til maten, spekulerte Degerud. Mat demper noen av de skadelige virkningene av alkoholen, ved at mindre går ut i blodet, sier han i intervjuet.

Ikke lurt å senke avgifter

Koronakrisen har gjort at Høyres programkomité har gått inn for å redusere alkoholavgiften for å sikre norske arbeidsplasser.

Senker vi alkoholavgiftene i Norge for å styrke arbeidsplasser og redusere handelslekkasje forventer Thomas Clausen økt konsum og økte skadevirkninger av alkohol.

– Da vil vi betale prisen i folkehelsen. Og da kan de med lavest sosialt utgangspunkt få en dobbelt byrde, mener han.

Restriksjoner på åpningstider, antall utsalgssteder og relativt høy alkoholavgifter er ut fra et folkehelseperspektiv både fornuftig og vellykket, synes Clausen.

– Det bidrar til redusert forbruk i befolkningen. Særlig Sverige og Norge ligger betydelig lavere i alkoholkonsum enn resten av Europa. Vi har rundt halvparten av konsumet totalt i befolkningen sammenliknet med gjennomsnittet i EU.

Kilde:

Norström, T. and Landberg, J. : The link between per capita alcohol consumption and alcohol‐related harm in educational groups, Drug and Alcohol Review, 2020

Les også

Barn som opplever mye negativt i oppveksten, har en betydelig økt risiko for å dø tidlig