Over én million danske barn har blitt studert. Studien er den største i sitt slag.

Hovedforskeren bak studien, Naja Hulvej Rod, sier til dr.dk at hun er overrasket over funnene.

Hun hadde forventet at en belastet barndom ville henge sammen med helseskadelig atferd og litt økt risiko for å dø tidlig. Men det er overraskende at sammenhengen er så sterk, mener hun.

– Det er tidlig å dø før du har fylt 35 år, sier professoren ved Københavns Universitet til nettstedet.

Ulykker, selvmord og kreft

Forskere tok for seg barn født i Danmark i perioden 1980 til 1998.

Gjennom personnummer og offentlige registre jaktet de på vanskelige sosiale forhold og stressende livshendelser i livet deres. Registrene ga dem data om barna selv, deres foreldre og søsken.

De var interessert i risikoen for å dø tidlig i livet. Helt konkret har de studert hvor mange som døde da de var i alderen 16 til 36 år og hva de døde av.

Ulykker og selvmord var de to vanligste årsakene til tidlig død, fant de.

Kreft var den tredje hyppigste dødsårsaken.

– En imponerende studie

Den norske forskeren Tormod Bøe, som også forsker på sosial ulikhet, mener at denne studien er imponerende i sitt design og størrelse.

– Jeg håper denne studien kan være en illustrasjon på det store potensialet som finnes i våre helseregistre. Når du får med deg så mange personer, over én million, gir det større mulighet for å gå mer inn i detaljer på forskjellige sykdommer og type belastninger i livet.

Det gjør at de får frem spennende nyanser som ikke kommer fram i mindre studier, mener han.

Tre ulike hendelser

Forskerne har skilt mellom tre ulike vanskelige hendelser i barnas liv.

Den ene handler om fattigdom eller dårligere økonomi, for eksempel at foreldrene blir arbeidsledige.

Den andre er tap eller trusler mot familien, for eksempel at foreldre eller søsken dør eller blir alvorlig syke.

Den tredje dreier seg om store endringer i familien. Det kan være at foreldrene har skilt seg, at en av de nære familiemedlemmene har blitt psykisk syk og fått hjelp i psykiatrien eller har hatt et rusproblem som har resultert i behandling.

Forskerne hadde ikke data på fysiske eller seksuelle overgrep mot barna, vold i hjemmet eller omsorgssvikt. Derfor kan sammenhengen mellom tidlig død og en tøff barndom være enda sterkere, mener forskerne.

Over fire ganger høyere risiko for å dø

Nesten halvparten av alle barna i utvalget har hatt en viss grad av motgang i livet. Dette er forbundet med en noe høyere risiko for å dø tidlig i voksen alder.

Jo mer belastende opplevelser de hadde i løpet av barndommen, jo høyere er risikoen for å dø tidlig.

En gruppe barn, rundt 3 prosent, har opplevd svært mye motgang. Disse hadde 4,5 ganger så høy risiko for å dø tidlig enn de som hadde hatt lite eller ingen motgang i barndommen.

3 prosent kan kanskje ikke høres så mye ut. Men med et så stort utvalg er det faktisk snakk om mer enn 35 000 barn, minner forskeren Naja Hulvej Rod om i intervjuet i dr.dk.

Hvorfor døde de tidligere?

Det er ikke nytt at forskere finner ut at negative opplevelser i barndommen har en sterk effekt på helsa vår.

Ikke bare den psykiske, men også den fysiske.

Les også denne saken fra OsloMet:

Forsker: Mer må gjøres for ungdom i fattige familier

Ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier, er en oversett gruppe som bør følges opp bedre, ifølge ny rapport.

Tidligere studier har vist at helserisikoen i voksen alder øker dramatisk hvis du som barn har vært utsatt for tøffe oppvekstvilkår. Dette har forskning.no skrevet om tidligere.

Det er flere teorier om hvorfor stadig flere forskere finner en sammenheng mellom vanskelige livshendelser i barndommen og dårlig helse og tidlig død i voksen alder.

Psykologen Tormod Bøe forsker selv på sosial ulikhet. Han er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen og seniorforsker ved RKBU Vest, Norce.

– En teori som får stadig større støtte i forskningen, er at det å vokse opp i en tilstand av kronisk stress gjør noe med oss, sier han.

Stress er skadelig over tid

Vi har et medfødt system i kroppen som er laget for å håndtere akutt stress. Når situasjonen eller hendelsen som utløser stresset forsvinner, skal kroppen hvile, forklarer han.

– En god del studier har vist at når stress-responsen ikke går tilbake, og kroppen står i en kronisk aktiveringstilstand, så kan det være skadelig over tid. Stresset øker blodtrykket og hvilepulsen og undertrykker immunsystemet.

Forskning har også vist at når stress-systemet er aktivert over lang tid, reagerer det raskere og mer overdrevent neste gang vi blir utsatt for en stressende situasjon og aktiveringen går saktere ned, forteller Bøe.

– Det er mye sammenfallende forskning som bekrefter denne teorien, både fra hjerneavbildning og fysiske målinger av stresshormoner. Derfor tror jeg det er en fornuftig måte å forstå dette på.

Håper på flere studier

Selv jobber han med psykiske lidelser. Men så vidt han kjenner til følger også kreftlidelser det samme mønsteret.

– Vi vet at for de fleste kreftformer er det også store sosiale ulikheter.

Tormod Bøe skulle gjerne visst enda mer om disse mekanismene.

Han håper derfor at det kommer studier i framtiden med enda flere deltakere. Da kan vi få mer kunnskap om undergrupper av sykdommer og hvilke belastninger som betyr mest for sykdom.

Det er også interessant å vite om det er noen perioder i barndommen som er mer sårbare enn andre i forhold til hjernens utvikling og belastninger.

– Mer detaljert kunnskap om disse mekanismene vil gi oss flere ideer om hvordan vi kan forebygge og forhindre sosial ulikhet i helse, mener han.

Påfallende i et velferdssamfunn

De danske forskerne skriver i studien at det er påfallende at de finner så sterke sammenhenger mellom vanskelige livshendelser og tidlig død i et land som Danmark.

Nabolandet vårt er jo, i likhet med Norge, en velferdsstat som skal sikre at utsatte barn og familier får sosial og økonomisk trygghet.

Tormod Bøe synes det er spesielt interessant at studien er gjort i et velferdssystem.

– I Norden sluttet vi å snakke om sosial ulikhet på 1960- og 1970-tallet. Forbedringer i hygiene, arbeidsforhold og helsetjenester førte til en dramatisk forbedring av folkehelsen. Men på 1970-tallet «gjenoppdaget» man de sosial ulikhetene i helse.

Nyere forskning dokumenterer dette fremdeles.

Forskjellen øker i Norge

Bjørn Heine Strand er en av forskerne i Norge som har forsket mye på sosial ulikhet i helse.

Han og andre har funnet store sosioøkonomiske forskjeller i levealder blant voksne, også her i Norge.

Og forskjellene er faktisk økende, forteller han.

En forskningsartikkel i The Lancet i 1997 som sammenliknet helsesituasjonen i europeiske land kom det frem at ulikhetene i helse var større i Norge enn i England. Dette skrev forskning.no om i 2019.

Det nordiske paradokset

– Det er overraskende at det er så store helseforskjeller i velferdsstater som de nordiske. Og at forskjellene er vel så store som i andre land i Europa, som har en helt annen velferdsstat og større klasseforskjeller. Dette blir kalt det nordiske paradokset, sier Strand.

Vi ligger heller faktisk heller ikke så godt an sammenliknet med et land som USA.

Selv om forskjellene i inntekt er mye mindre i Norge enn i USA, er forskjellen i levealder mellom menn helt på topp og på bunn av inntektsskalaen nesten like store. Men de som befinner seg i midten av skalaen, lever lenger i Norge. Dette viser en vitenskapelig artikkel som Strand bidro til i 2019.

– Det kan jo tyde på at våre velferdsordninger tross alt fungerer mer sosialt utjevnende for helsen vår her i Norge enn i USA, sier han.

Kilde:

Naja H Rod m.fl: Trajectories of childrens adversity and mortality in early adult age: A population-based cohort study, The Lancet august 2020

Les også

Får du bedre helse av å vinne i lotto?