Narkotikasmugling fører til mindre skog

Narkotikatrafikken ødelegger skogene i Mellom-Amerika. Narkotikapolitikken må endres for å redde naturen, mener forskere.

Published
Avskoging nær gården til en påstått narkotikasmugler i Honduras. Narkobaronene hvitvasker penger gjennom å kjøpe opp landområder og starte landbruk. (Foto: David Wrathall)
Avskoging nær gården til en påstått narkotikasmugler i Honduras. Narkobaronene hvitvasker penger gjennom å kjøpe opp landområder og starte landbruk. (Foto: David Wrathall)

Narkotika er et enormt problem i flere land i Mellom-Amerika, som Honduras, Nicaragua og Guatemala. Nå viser det seg at smugling av narkotika ikke bare er en belastning for samfunnet, men også for naturen.

Mellom 2007 og 2011 økte narkotikatrafikken kraftig i Honduras. I samme periode skjøt den årlige avskogingen fart, den ble mer enn fire ganger så stor.

Det fant amerikanske forskere som sammenlignet oversikter over avskoging og narkotikatrafikk i Honduras. Funnene er presentert i siste utgave av tidsskriftet Science.

Det er særlig kokain som smugles fra Sør-Amerika, gjennom Mellom-Amerika, og videre til USA.

Vold og korrupsjon

Avskogingen skyldes blant annet veiutbygging og landingsstriper for flyene som smuglerne bruker til å frakte narkotikaen inn og ut av området.

Narkotikatrafikken bidrar til å forsterke et allerede stort problem. Mellom-Amerika er blant områdene i verden med mest avskoging. Det har sammensatte årsaker, som dårlig bevaring fra myndighetenes side, fattigdom, klimaendringer, ulovlig tømmerhogst, landbruk, utbygging og utvidet infrastruktur.

Legger man til våpen og raske penger, blir det enda mer utfordrende å beskytte skogområdene. Trusler og bestikkelser gjør det vanskelig å stå imot narkotikakartellenes virksomhet. Eiendomsspekulanter og tømmerhoggere kan også tjene gode penger når narkotikakapitalen strømmer til.

Narkotikasmuglerne hvitvasker også penger ved å kjøpe opp landområder og starte jordbruk. På eiendommene sine hogger de dermed ofte enda mer skog.

«Adgang forbudt for personer med voldelige intensjoner. Vi er kristne, og unngår vold», står det på plakaten ved en gård som fortsatt er eid av vanlige folk. Området i Honduras er tatt over av narkotikasmuglere. (Foto: Daniel Byers)
«Adgang forbudt for personer med voldelige intensjoner. Vi er kristne, og unngår vold», står det på plakaten ved en gård som fortsatt er eid av vanlige folk. Området i Honduras er tatt over av narkotikasmuglere. (Foto: Daniel Byers)

Krigen mot narkotika gjør vondt verre

Avskogingen er delvis en effekt av den amerikanske krigen mot narkotika, mener forskerne. Det har blitt vanskeligere å være narkotikasmugler i Mexico, derfor har smuglerne beveget seg sørover for å kunne jobbe uforstyrret i de utilgjengelige skogene i Mellom-Amerika.

Myndigheter i ulike land prøver ofte å utslette produksjonsleddet ved å ødelegge avlinger eller å jage narkotikasmuglere fra et område.

USA leder an i arbeidet med å bruke militæret for å stanse narkotikabandene.

– Strategien har stort sett ført til at smuglerne flytter rundt, til stadig mer avsidesliggende strøk med mangfoldige økosystemer, sier en av forskerne bak studien, Kendra McSweeney, i en pressemelding.

Hun er geograf ved Ohio State University, og forsker vanligvis ikke på denne typen problemstillinger. Men når hun har undersøkt lokalbefolkningens tilpasning til miljøet i Honduras, har det de siste årene vært umulig å overse narkotikatrafikkens innflytelse.

Organization of American States (OAS) oppfordrer i en rapport myndighetene i ulike land til å fokusere mer på mottakersiden enn å prøve å slå ned på tilbyderne.

Narkotikapolitikk henger sammen med bevaring av naturen, mener McSweeney.

– Ved å endre narkotikapolitikken kan vi minske presset på Mellom-Amerikas skoger, sier hun.

Referanse:

McSweeney, K. m.fl.: Drug Policy as Conservation Policy: Narco-Deforestation. Science 31 jan. 2014, 489-490. DOI: 10.1126/science.1244082