Narkomane er mindre kriminelle

Illegal rusmiddelbruk og kriminalitet er kraftig redusert blant narkomane i løpet av en tiårsåeriode.

Publisert
Mindre narkotikabruk gir mindre kriminalitet. (Foto: iStockphoto)
Mindre narkotikabruk gir mindre kriminalitet. (Foto: iStockphoto)

481 narkotikabrukere er blitt fulgt i 10 år av Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

En tredjedel var i arbeid etter ti år, mens 15 prosent var døde.

– Utover gruppen døde, viser studien positiv endring på flere områder, sier prosjektleder Grete Lauritzen.

Det er første gang det er gjort en tiårs oppfølgingsstudie av narkotikabrukere rekruttert fra behandling i Norge.

Nedgang i illegal rusmiddelbruk

– Det var en omfattende reduksjon i heroinbruk gjennom årene, og med dette også reduksjon i sprøytebruk og ikke-dødelige overdoser, sier Lauritzen.

Grethe Lauritzen og kolleger har gjennom ti år fanget opp endringer hos narkotikamisbrukere. (Foto: Glenn Ostling)
Grethe Lauritzen og kolleger har gjennom ti år fanget opp endringer hos narkotikamisbrukere. (Foto: Glenn Ostling)

Narkotikabrukerne i studien brukte mye cannabis og beroligende medikamenter etter ti år og nærmere halvparten gikk daglig på substitusjonsmedikamenter.

Mindre kriminalitet

– Det var en reduksjon i samlet kriminalitetsbelastning for hele utvalget. Særlig var det stoffsalg og annen vinningskriminalitet som gikk ned, forteller Lauritzen.

Studien bekrefter den sterke sammenhengen mellom denne type kriminalitet og eget rusmiddelproblem.

Kjøring i ruspåvirket tilstand og andre rusrelaterte trafikkovertredelser gikk også ned.

Flere i arbeid

– Andelen som hadde inntekt fra eget arbeid økte til rundt en tredjedel ved avsluttet observasjon, mens en langt større andel var uføretrygdet enn da studien startet. Som konsekvens av dette var det en sterk nedgang i sosialhjelpsytelser, sier Lauritzen.

Forskerne stiller spørsmål ved om ikke flere av de som har redusert sitt rusmiddelbruk kunne ha kommet i inntektsgivende arbeid med et mer fleksibelt og tilrettelagt arbeidsmarked.

Et annet positivt funn var at boligforholdene deres hadde forbedret seg betraktelig, og etter ti år var sju av ti fornøyde med boligsituasjonen.

Samliv i familier uten rusmiddelbruk økte, men andelen som ble integrert i rusfrie miljøer var liten. Mange tilbrakte tiden sin alene og opplevde stor grad av ensomhet.

Psykiske vansker vedvarer

Studien viste høye forekomster av angst og depresjon siste år før hvert oppfølgingsintervju, og konsentrasjons- og hukommelsesvansker økte gjennom observasjonstiden.

– Et område som spesielt belyses i forhold til tidlige erfaringer, er massive skoleproblemer, sier Lauritzen.

Mellom 60 og 70 prosent av utvalget opplevde å ha hatt store lærevansker og atferdsvansker i grunnskolen. Utdanningsnivået i utvalget var gjennomgående lavt, og begrenser mulighetene for senere yrkesaktivitet.

Referanse:

Lauritzen, Ravndal & Larsson (2012): Gjennom 10 år - En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling, SIRUS-rapport 6/2012