Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Flere bekymrer seg over et økende bruk av kokain blant unge i forbindelse med årets russefeiring.(Foto: Beate Oma Dahle / NTB)
Kokain i russetiden: Russebussen kan bli en frisone for rus
Forskerne er bekymret. Spesielt for ungdommer som er ekstra sårbare.
Christina FrøysethLandeKommunikasjonsmedarbeider
Universitetet iOslo
Publisert
I det siste har mediebildet vært preget av mange overskrifter knyttet til et økende bruk av kokain blant norsk ungdom. Denne økningen skaper en ekstra bekymring særlig for foreldre til videregående elever under årets russefeiring.
Undersøkelser fra Ungdata i 2022 viser at 14 prosent av guttene og 6 prosent av jentene i tredjeklasse på videregående skole har prøvd «et annet narkotisk stoff enn cannabis».
Da handler det oftest om kokain.
– I verste fall kan hard drikking over flere uker kombinert med kokain utløse hjerneslag eller hjertesvikt, sier Willy Pedersen.(Foto: Christina Frøyseth Lande / UiO)
– Det som i dag bekymrer, er kombinasjonen av alkohol og kokain, sier professor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo (UiO). Han forsker på ungdom og rus og er særlig opptatt av russefeiringen opp mot dette.
Ifølge Pedersen tyder mye på at det er økende bruk av kokain i de gruppene som nå blir russ. I alle fall i Oslo-området.
– Det er bekymringsfullt – ikke minst fordi stoffet gjerne brukes i kombinasjon med mye alkohol. Vi som forsker på dette, kommer til å følge nøye med på om russebussen nå blir en sone for å kombinere hard drikking med kokain, sier han.
Kokain kan trigge en ubevisst sårbarhet
Også forsker Ragnhild Bø ved Psykologisk institutt på UiO er bekymret for den økende bruken av kokain blant ungdom.
– Enkelte har en større sårbarhet enn andre for å utvikle rusproblemer. Det kan dreie seg om en sårbarhet de ikke nødvendigvis selv er kjent med, sier hun.
Bø har tidligere skrevet en doktoravhandling om rus og ungdom.
Hun forteller at det å ruse seg kan sees på som stress for nervesystemet. Det kan gjøre at man utvikler psykiske plager.
– Det er blant annet en sterk sammenheng mellom rusbruk og depresjon. Rusen vil kunne gjøre at det som i utgangspunktet kun var en sårbarhet, blir trigget. Dermed kan det utløse mer alvorlige former for rusbruk, som senere kan være vanskelig å stoppe.
Alkoholinntaket har en sterk betydning
Willy Pedersen peker på at kokain kan gi en intens rus. Selvfølelsen vil ofte øke. Men mange blir også ukritiske og gjør ting de senere kan komme til å angre på.
Kokain dukker ofte opp sent på kvelden, etter at mange har blitt fulle. Ifølge rusforskeren brukes stoffet for å regulere alkoholrusen eller for å kunne drikke mer uten å miste kontroll.
– Flere har en sårbarhet for å utvikle rusproblemer, som de ikke nødvendigvis er kjent med, sier Ragnhild Bø.(Foto: Christina Frøyseth Lande / UiO)
– Kokain i kombinasjon med mye alkohol kan gi en atypisk rus. Mange ungdommer tror at de kan regulere dette og at de vet hva som vil skje. Men i verste fall kan hard drikking over flere uker kombinert med kokain utløse hjerneslag eller hjertesvikt. Vi snakker om et farlig stoff, sier Pedersen.
Skal man forebygge kokainbruk, må man starte med alkoholen, ifølge Willy Pedersen. Dette til tross for at de fleste drikker og at alkoholen generelt har høy status.
– Likevel anbefaler jeg både foreldrene og ungdommene å starte med å se på alkoholinntaket. Ta en gjennomgang av hva som skjer på festene og på russebussen. Finn ut hvor mye alkohol som egentlig går med, sier Pedersen.
Annonse
En slik tilnærming er etter hans syn, mest effektiv om man skal få gjort noe med kokain-utfordringen blant russen.
Mange tøyer strikken i russetiden
Ragnhild Bø påpeker at russetiden gjerne har andre normer og rammer enn andre fester. Mange tøyer strikken litt lenger enn hva de kanskje egentlig ønsker – ikke minst i forhold til rus.
– Rusen i seg selv gjør at man kanskje får litt mindre hemninger. Da tar man litt større sjanser enn man ellers ville gjort. Noen av de sjansene kan blant annet være å prøve en ny måte å ruse seg på, for eksempel med kokain.
Willy Pedersen mener at russebussen spiller en sentral rolle for ungdoms rusbruk i russetiden. Bussen blir en slags autonom sone der ungdommene har full kontroll selv.
På fester hjemme, i parker eller på utesteder er det oftest noen voksne som følger med. Det kan være foreldre, lærere, vektere eller politi.
– Russebussen blir derimot en fri sone og også en arena for å ruse seg. De som er med på buss, drikker mer enn andre. Det er også et hierarki her. Deltakelse på «førstebussen» på en skole kan gi deltakerne mye prestisje. Dersom denne gjengen så introduserer kokain, vil mange kunne følge etter.
Ifølge Willy Pedersen spiller russebussen en sentral rolle for ungdoms rusbruk i russetiden.(Foto: Lise Åserud / NTB)
Russefeiringen som overgangsritual
Willy Pedersen forteller at en «fuktig» russetid for det store flertallet oppleves som noe fint og morsomt. Det kan føles verre å bli holdt utenfor. Dette vet også foreldrene.
– Det er en viktig grunn til at mange foreldre er så tafatte og redde for å kritisere russetiden, sier han.
Helt generelt peker rusforskeren på at rusmidlene også åpner for gode opplevelser. Mange tør å bli med på ting som både kan være gøy og spennende. Det bidrar til å sveise folk sammen og skape evige vennskap. I russetiden skjer det veldig mye på veldig kort tid.
– Det er derfor det er så krevende å forebygge alle problemene som følger med. Det kan dreie seg om skader, ulykker, festovergrep og vold. Alkohol er viktigst og i kombinasjon med kokain øker farene.
Ragnhild Bø understreker også at mange skaper gode minner og venner for livet gjennom russefeiringen. Mange holder sammen i gjengen fra russebussen selv etter at feiringen er over.
– I alle kulturer har man jo slike overgangsritualer for å markere at man har kommet et steg videre i utviklingen. For dem som kommer seg godt gjennom russefeiringen, kan ritualet være en viktig erfaring å ha med seg videre i livet, sier hun.
