– Ungdommene fortalte at de oppfatter festen som en risikofylt arena. De forbinder drikking med overstadig beruselse, kaos og tap av kontroll, sier forsker Rikke Tokle ved OsloMet.

Hun står bak en fersk intervjustudie sammen med flere forskerkolleger ved Seksjon for ungdomsforskning ved NOVA.

Forskerne har gjennomført over 100 intervjuer med norske ungdommer om fest, drikking og risiko.

Tydelig kjønnsforskjell

– Vi fant en tydelig kjønnsforskjell i ungdommenes beskrivelser. Særlig gjaldt dette forståelsen av seksuell utsatthet på fest. Mens jentene vektla den seksuelle risikoen på fest, var denne risikofortellingen fraværende blant guttene.

Jentene opplevde i tillegg at det er de selv som har ansvaret for å hindre at de blir utsatt for seksuelle overgrep i drikkesituasjoner.

Flere av ungdommene forskerne har intervjuet, trekker frem at fulle jenter er lette bytter.

Som en 16 år gammel jente beskriver det:

«Om du drikker for mye, klarer du ikke å ta vare på deg selv. Da blir du lett utnyttet. Slike saker skjer og det skremmer meg.»

Opplever at de er mer utsatt

I tillegg til kjønnsforskjellene fant forskerne også overraskende forskjeller blant jentene de intervjuet.

– Jentene med lav sosial status erfarte å ha mindre beskyttelse mot risikoen enn jentene med høy sosial status. Det er et nytt og viktig funn vi må få frem i lyset, sier Tokle.

Må håndtere risikoen alene

For å beskytte seg laget jentene ulike strategier for beskyttelse.

Disse dreide seg om alt fra personlige strategier, som å unngå å drikke for mye, aldri gå hjem alene og passe på drinken sin, til kollektive strategier hvor vennegjenger etablerte ordninger for å bytte på å være edru og passe på hverandre.

Og det er her den sosiale statusen kommer inn, ifølge Tokle:

– Jentene med høy status og gode venninner erfarte å være bedre beskyttet mot å havne i utfordrende situasjoner sammenlignet med de mer sosialt sårbare jentene.

Hun forteller at disse gjerne hadde få eller ingen venner og manglet tilgang til disse kollektive beskyttelesstrategiene.

De måtte derfor i større grad håndtere risikoen alene – noe som så ut til å gjøre dem enda mer seksuelt utsatt på fester.

Forsterker sårbarheten

I tillegg er mekanismen med på å forsterke den sosiale sårbarheten hos jentene med lav status, mener forskeren.

En del av jentene fortalte at de valgte bort drikking og fester, slik at de unngikk å sette seg i en unødvendig stor risiko.

– Men i og med at fester er en viktig sosial arena for mange i ungdomstiden, gikk jentene med dette glipp av muligheter til å knytte nye, sosiale bånd med jevnaldrende, sier hun.

Tokle viser til det 17-årige «Hilma» sa da forskerne intervjuet henne og 94 andre ungdommer i arbeidet med studien.

«Hvorfor drikker jeg ikke? Ikke det at voldtekt er vanlig her, men det at noen kan gjøre ting med meg som jeg ikke vil … Å ikke ha kontroll. For hvem skal passe på meg? Jeg er en taper i popularitetshierarkiet. Jeg er ikke en av de kule, tøffe, pene jentene som deltar på fester og drikker.»

Noen som kan passe litt på

Motsatt peker studien på at de kollektive beskyttelsesstrategiene kunne oppleves å ha positive sider for jentene med høy sosial status.

– De kunne bekrefte deres sosiale posisjon, styrke fellesskapet og få jentene til å føle seg tryggere på festene, forklarer Tokle.

17-årige «Eva» understreket dette poenget i et av intervjuene med forskerne:

«Jenter må være spesielt forsiktige når det kommer til fester. Det er dumt, men det er slik det er. Innendørsfester er best. Og for meg er det viktigste å føle meg trygg – trygge omgivelser sammen med noen man stoler på. Du trenger å ha noen som kan passe litt på deg, for du kan bli veldig sårbar når du drikker.»

Oppgjør med inngrodde forestillinger

Tokle understreker at jenters søken etter kontroll er et tveegget sverd: Det kan minimere noen former for seksuell risiko og bidra til en trygghetsfølelse. Men det forutsetter selvdisiplinering og bidrar til innskrenket frihet.

– Det er flere utfordringer med dette. Blant annet det bygger opp under en forståelse av at eliminering av risiko er jenters ansvar.

– Studien vår synliggjør dermed et vedvarende behov for å ta et oppgjør med inngrodde forestillinger om at ofre kan skylde seg selv hvis de har gjort dumme ting, for eksempel drukket seg fulle eller vært på feil sted til feil tid.

Dobbeltmoral

Et annet funn Tokle og forskerkollegaene Kristin Buvik, Kari Stefansen og Gerd Marie Solstad trekker frem i studien, er den vedvarende dobbeltmoralen som pipler fram hos ungdommene.

– Det var for eksempel mindre aksept for at jenter drakk seg fulle enn at gutter gjorde det. Det var også slik at gutter som lå med mange, i større grad fikk kred. Jenter derimot ble omtalt som løse og stemplet som horer, sier Tokle.

For jentene kunne det fort gå ut over den sosiale statusen hennes. Ble hun attpåtil utsatt for seksuelle overgrep i beruset tilstand på fest, var det en tendens til at ungdommene mente jenta måtte bære litt av skylden for krenkelsene selv.

Kontrast til likestilling

– Det er en undertone om at disse jentene ikke har tedd seg på den riktige måten, at de ikke har tatt nok ansvar for å passe på eller beskytte seg mot seksuelle overgrep. Og denne antydningen står i sterk kontrast til det likestilte samfunnet ungdommen liker å tro de lever i.

Dette kommer også frem i forskernes intervju med 18-årige «Maren»:

Hun fortalte om ei jente som hevdet å ha blitt voldtatt på fest. «Maren» derimot var usikker på om jenta var til å stole på, for hun hadde vært så full at hun nærmest var bevisstløs. Dessuten hadde hun og gutten hooket tidligere, så Maren antydet at de to kanskje bare hadde opplevd situasjonen ulikt.

– Marens utsagn reflekterer en vanlig hovedfortelling om kjønnet risiko hvor jenter kobler det å være full med seksuell utsatthet. Her kommer det samtidig frem hvordan beruselse blir moralsk evaluert som en form for uansvarlighet fra jentas side, kommenterer Tokle.

Mangler fakta

Hun mener misoppfatninger er en viktig grunn til at jentene på den ene siden nærmest tar den seksuelle risikoen for gitt som en del av festen.

Samtidig setter de spørsmålstegn ved hvorvidt andre jenters overgrepserfaringer faktisk bør forstås som et overgrep.

– Vi tror det handler om at ungdommene i stor grad baserte forestillingen om seksuell risiko i festsituasjoner på kulturelt etablerte voldtektsmyter. Men disse samsvarer sjelden med de faktiske formene for overgrep som de hører om fra jevnaldrende, sier hun.

Tokle forklarer at mange av ungdommene la til grunn en forståelse av overgrep som typisk involverte fremmede menn. Det kunne være via piller som smugles ned i drinken eller etter en bevisst overskjenking.

I virkeligheten skjer de fleste seksuelle overgrep på ungdomsfester på en annen måte: Overgriperen er ofte noen man kjenner fra før, en venn eller kjæreste. Dessuten er begge parter ofte beruset.

– Summen av individualiseringen av ansvar, ungdommers feiltolkninger om hvordan overgrep skjer og hvem overgriperen er, samt dobbeltmoralen jenter som drikker og flørter, er gjenstand for, kan føre til at skyld og skam skyves fra overgriper til utsatt. Det kan igjen bidra til et syn om at fulle jenter er mindre verdige ofre.

– Praksisen burde vært parkert for lengst

Forskeren mener det er på høy tid å sette fokus på dobbeltmoralen som hefter ved beruselse og sex. Slik kan ungdommen bevisstgjøres og ta bedre vare på hverandre – uansett sosial status.

– Mitt råd til de unge er å bli bevisst på hvordan og eventuelt hvorfor de evaluerer jenter og gutter ulikt, sier hun.

Samtidig understreker hun at hun håper at det vil bidra til at man slutter å stemple hverandre. Hun er spesielt opptatt av at det tas et endelig oppgjør med slutshaming og horestempling.

– Det er en praksis som burde vært parkert for lengst.

Referanse:

Rikke Tokle mfl.: Safety strategies, status positioning and gendered double standards: adolescents’ narratives of sexualised risk in alcohol intoxication contexts. Journal of Youth Studies, 2023. Doi/full/10.1080/13676261.2023.2174010

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

• 

  Slik avslører du om krigsbilder er ekte eller ikke

• 

  Byutvikling: – De små tingene gjør ofte en stor forskjell

• 

  Hva kan vi gjøre for å få flere rusavhengige i arbeid?

• 

  Kunstig intelligens kan forutse hvordan skyene blir i fremtiden

• 

  – Mindre byar er ryggrada i Distrikts-Noreg

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER