Det er ansett for å være et av de mest skadelige og vanedannende narkotikum. En gruppe amerikanske forskere har funnet et område i hjernen som gir heroinavhengige rotter tilbakefall.
SebastianEngesæthjournalistpraktikant
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Heroin eller diacetylmorfin er et av de aller tyngste narkotikastoffene. (Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)
Hypotesen er at stoffavhengige som ferdes i miljøer de assosierer med å ta heroin, lettere får tilbakefall.
Studien, som ble publisert i Nature Neuroscience, viser at deler av den fremre hjernelappen er aktiv under tilbakefallet.
Rotte-rehab
I forsøket ble rotter trent til selv å utløse heroindoser intravenøst ved hjelp av en trykkplate i ett spesifikt miljø.
Etter en læringsfase ble dyrene så flyttet til avrusing. Den foregikk i et annet miljø. Både underlag, lysintensitet, viftelyd og tidspunkt forsøkene ble gjort på var annerledes enn stedet der rottene fikk heroin.
Nyttedyr? (Foto: Colourbox)
Da forskerne anså rottene for kurerte, tok de dem tilbake til det ”belastede miljøet”. Rottene begynte da å ta heroin igjen, og oftere enn før.
Forskerne studerte hvilke nerveceller som reagerte under tilbakefallet. Da så de at aktiviteten økte sentralt i den fremre hjernelappen.
Deretter brukte de stoffer som dempet aktiviteten i de aktuelle nervetrådene. Da viste færre av gnagerne heroinsøkende atferd.
Ulike nervetråder for ulike stoffer
– Forsøkene har i hovedsak to konsekvenser, sier Dr Jennifer Bossert fra National Institute on Drug Abuse i USA til BBC.
– På forskningsnivå har vi demonstrert årsak-virknings-forholdet i et spesifikt sett aktiverte nerveceller.
– I klinisk sammenheng viser et herointilbakefall seg å være annerledes enn et kokaintilbakefall. Derfor er disse sprekkene trolig forårsaket av forskjellige nervekretser ved forskjellige narkotiske stoffer. Dette kan ha konsekvenser for medisineringen, sier Bossert.
”En rasjonell skala til vurdering av potensiell skade ved stoff” Nutt, King, Saulsbury, Blakemore. The Lancet 2007.
Hun advarer forøvrig mot å overføre resultatene i studien til mennesker.
– Man må være veldig forsikitig, det går ikke. Avhengige mennesker er veldig annerledes fra forsøksdyr. Mennesker bruker ofte flere typer stoff. De er komplekse.
