Det kan virke dramatisk at Uruguay har legalisert hasj og at amerikanske delstater har gjort det tillatt å eie, dyrke og bruke opp mot et halvt kilo cannabis i året. Men i Portugal har myndighetene gått enda lenger.

De har kastet seg over den mest omfattende og radikale endringen av lovgivningen – for å få orden på narkotikaproblemet. I Portugal ble alle former for narkotika avkriminalisert i juli 2001.

Avkriminalisering er ikke det samme som legalisering. Det innebærer at du ikke blir straffet, selv om en handling er ulovlig.

Tillatt å kjøpe og bruke – men ikke å selge

I Portugal kan du kjøpe, besitte og bruke både cannabis, amfetamin, kokain, heroin, ecstasy og andre stoffer.

Men det er fortsatt forbudt å dyrke, produsere og selge narkotika. Medisinsk cannabis er heller ikke tillatt.

Narkotika er altså ulovlig. Men hvis du blir tatt for mengder på opptil ti dagers forbruk – et gram heroin, ecstasy eller amfetamin, to gram kokain eller 25 gram cannabis – risikerer du ikke fengselsstraff.

I stedet må du inn til samtale hos en «avskrekkelseskommisjon». Den høres farlig ut, men det er det ikke.

• Les også: Vil endre narkotikapolitikken

Misbrukere får hjelp

Avskrekkelseskommisjonen består av en advokat, en lege og en sosialarbeider som vurderer om du er avhengig og trenger behandling eller rehabilitering. Formålet er ikke å straffe, men å se fremover.

I Portugal gjennomsyrer denne tankegangen hele tilnærmingen til narkotika. Formålet er ikke å straffe brukere, men å «reparere» mennesker.

Narkotika blir betraktet som et sosialt og helsemessig problem. Mindre overtredelser utløser bøter eller behandling, ikke fengselsstraff.

Det innebærer at rettsvesenet kan fokusere på produsenter og distributører.

• Les også: Alkohol forsterker effekten av cannabis

Hjelp er like viktig som avkriminalisering

Sammen med avkriminaliseringen har landet satt av store summer til behandling, rehabilitering og forebygging. Målet er å endre bildet av utsatte stoffmisbrukere og angripe narkotika som et sosialt og helsemessig problem.

Sprøyter og metadon deles ut. Stoffmisbrukere blir hjulpet inn på arbeidsmarkedet. Holdningskampanjer har skapt et nytt bilde av stoffbrukeren – som en person med en sykdom, ikke en kriminell. Det viktige blir å bekjempe sykdommen, ikke misbrukeren.

Det har vært veldig effektivt, hevder Caitlin Hughes i «Portuguese Drug Policy», som snart blir publisert i boken «European drug policies: The challenges of reform». Hun er kriminolog og seniorforsker ved National Drug and Alcohol Research Centre i Australia.

• Les også: Mindre kriminalitet med lovlig marihuana

Færre brukere etter avkriminalisering

Motstandere av legalisering rundt om i verden frykter at det skal bli flere misbrukere.

Slik var det i Portugal også. Det var ikke det som skjedde.

15 år etter avkriminaliseringen får Portugal ros av internasjonale organisasjoner.

Verdens helseorganisasjon kaller modellen for en suksess. International Narcotics Control Board (INCB) mener at Portugal har funnet den beste løsningen som er mulig innenfor internasjonale konvensjoner.

Avkriminalisering skapte frykt

Avkriminaliseringen fikk en tung start. Før 2001 var det mange som fryktet mer narkotika og mer vold fordi Portugal ville bli et mekka for tilreisende misbrukere.

Ifølge Caitlin Hughes var både INCB og WHO sterkt mot prosjektet.

Som i Uruguay var det mange og store praktiske problemer.

Under prosessen haglet det med løsrevne tall: Antallet narkomane og antallet voldsepisoder hadde enten steget eller falt drastisk, avhengig hvilke tall man valgte å tro på. Slik har det vært i Colorado også.

• Les også: Stadig flere godtar cannabis

Portugal gunstige effekter

Mangelen på solide data gjorde det lenge vanskelig å si noe som helst om utviklingen i Portugal.

– Vi var forsiktige med å si noe i de første årene, men etter 15 år har vi mer pålitelige data. Vi kan se mange gunstige effekter, forteller Caitlin Hughes.

Hughes forsker på narkotikalovgivning rundt om i verden. Hun har fulgt Portugal siden reformen i 2001.

Bedre hjelp og mer debatt

Avkriminaliseringen og investeringen helse og sosialt arbeid har hatt en positiv effekt, forteller hun:

• Mindre kriminalitet har fjernet en belastning fra rettssystemet, særlig i fengslene
• Det problematiske misbruket har falt
• I undergrupper har det vær små stigninger i kategorien «narkotika testet nylig» (rekreativ bruk)
• Antallet skader og sykdommer i forbindelse med misbruk har falt
• Flere har adgang til behandling og hjelp til å få arbeid
• Staten har færre utgifter på grunn av misbruk
• Alle partier er nå tilhengere av den nye tilnærmingen
• Problemer med narkotika omtales mindre stigmatiserende og sensasjonelt i offentlige debatt
• Misbrukere får bedre behandling i helsevesenet

Hughes, som blant annet gir råd til australske myndigheter, konkluderer med at:

• Avkriminalisering kan ha positive konsekvenser når alle typer narkotika er tatt med – selv om avkriminalisering i seg selv ikke ser ut til å få mengden narkotika til å falle
• Reformer av lovgivningen kan bidra til at samfunnet ser narkotikabruk som et helseproblem, ikke som kriminalitet

Forsker: Ingen ulemper med reformen i Portugal

Det høres jo fantastisk ut. Er det virkelig ingen negative erfaringer fra Portugal?

Ifølge Caitlin Hughes er det faktisk ikke det.

– Det eneste negative er en liten stigning i bruken av narkotika rett etter reformen, men det var bare en kortvarig effekt, forteller hun.

Den danske kriminologen Kim Møller har akkurat vært i Portugal og er enig i at det dreier seg om en suksess. Men det er viktig å huske på at narkotika fortsatt er ulovlig, poengterer han.

– Jeg fikk tilbud om kokain på gata fem ganger på et par timer, noen ganger bare noen meter fra politifolk. Det er ikke særlig positivt, mener Møller, som er førsteamanuensis ved Institut for Sociologi og Socialt Arbejde ved Aalborg Universitet.

Viktigste lærdom: Husk det sosiale og helsen

Hughes mener Portugal har gjort en rekke unike erfaringer.

Avkriminaliseringen av narkotika er den oppsiktsvekkende delen av endringene i Portugal. Men endringen av hele tilnærmingen til narkotika er den virkelige nøkkelen til suksess, mener hun.

– Portugal endret ikke bare narkotikalovgivning. De innførte en ny strategi for behandling. Dermed kan vi ikke være sikre på hva som er årsaken til forbedringene.

– Noe av det viktigste vi kan lære av Portugal er at nye lover ikke kan studeres isolert. Det er et redskap for bedre helse og bedre adgang til sosiale tjenester. Dermed er Portugal absolutt et forbilde for andre land, mener Hughes.

Erfaringer kan brukes i andre land

På grunnlag av mange år med forskning på området gir hun følgende råd for debatten om å legalisere cannabis:

• Prøv å fjerne ekstremene i debatten – og sørg for at offentligheten får kunnskap nok
• Finn ut hvem som er nøkkelaktører, hvem som skal ha noe å si, og hvem som er for/imot/er usikre. For eksempel er politiet en viktig aktør. Hvis de støtter en reform (ut fra tidligere erfaringer), er en stor del av slaget vunnet
• Finn ut hva målene skal være for en alternativ lovgivning. Er det legalisering eller avkriminalisering? Hvis det er legalisering, er formålet mindre vold? Å tjene penger for staten? Det kan nemlig føre til ulike tilnærminger. Deretter må man finne ut om alle nøkkelaktører har samme mål. Hvis ikke må den konflikten løses.
• Husk at prosessen tar tid eller krever små skritt av gangen. I Portugal var avkriminalisering noe som ble debattert lenge, men det skjedde først da det rette øyeblikket kom. Jo bredere debatten er, jo større blir mulighetene.
• Viktigst av alt: Lær av erfaringer fra andre land.

Caitlin Hughes legger seg dermed på linje forskere som har studert erfaringer fra Uruguay og USA.

Referanser

Hughes, C.E. og Stevens, A. A resounding success or a disastrous failure: Re-examining the interpretation of evidence on the Portuguese decriminalisation of illicit drug. Drug and Alcohol Review 2012 Doi: 10.1111/j. 1465-3362.2011.00383. Sammendrag.

Stevens, A. og Hughes, C.E. Dépénalisation et santé publique: politiques des drogues et toxicomanies au Portugal. Mouvements no. 86. 2016 Doi : 10.3917/mouv.086.0022 Sammendrag.

Hughes, C.E. og Stevens, A. What Can We Learn From The Portuguese Decriminalization of Illicit Drugs? British Journal of Criminology 2010 Doi: 10.1093/bjc/azq038 Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.