Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rusmisbrukere blir ofte ikke sett på som alminnelige mennesker. Foto: Shutterstock
SERAFs rusforskningsprosjekter
Fra år 2000 har Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, gjennomført fire rusforskningsprosjekter under ledelse av psykiater og professor Helge Waal.
Ventelisteprosjektet (placebo-studien)Forskerne ønsket å finne ut om Subutex kunne benyttes til pasienter som ventet på å komme i gang med Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Avvenningsstudien Forskerne undersøkte om Subutex kunne benyttes i en avgrenset periode til pasienter som enten ikke fylte kriteriene for LAR eller ikke ønsket mangeårig behandling
Fengselsprosjektet Sammenliknet forløpet hos innsatte som fikk implanert (innsydd under huden) naltreksonkapsel - med standard LAR.
Tilbakefallsprosjektet Undersøkte om bruken av naltreksonimplanat hindrer tilbakefall
Statens helsetilsyn har nylig avsluttet granskningen av flere påståtte uetiske forskningsprosjekter i regi av Senter for klinisk rusmiddelforskning, UiO (SERAF).
Tilsynet konkluderer med at forskningen ikke er i strid med helsepersonelloven. Forskerne skal ha holdt en moralsk standard som var til pasientenes beste.
Granskning opprettet i sommer
Statens helsetilsyn startet granskningen i sommer etter oppfordring fra Stortingets sosialkomité.
De fire forskningsprosjektene ble utført ved begynnelsen av 2000-tallet (se faktaboks) .
Prosjektene har blitt sterkt kritisert, spesielt i Aftenposten.
23. juni i år hevdet avisen at fem personer døde i perioden som prosjektet varte, det ble stilt spørsmål ved om frivilligheten blant pasientene var reell, og om de narkomane ble utsatt for unødig risiko.
Etisk forsvarlig prosjekt
Helsetilsynet konkluderer i sin rapport at SERAF ikke har drevet uforsvarlig pasientbehandling.
- Det er ikke kommet frem opplysninger om at forskningsprosjektene er i strid med helsepersonelloven, forteller helsefaglig saksbehandler Svein Z. Bratland ved Helsetilsynet til forskning.no
Bratland forteller videre at helsepersonallovens krav om frivillighet er opprettholdt.
Tilsynet har gjennomgått all skriftlig informasjon som ble gitt til pasientene i forkant av forsøkene. Etter deres vurdering ble pasientene tilstrekkelig informert før de takket ja til tilbudet.
I ett av forsøkene fikk noen av pasientene narremedisin (placebo).
I et oppslag på forskning.no 9. desember hevder allmennlege Joe Siri Ekgren at bruk av luremedisin bryter med Helsinki-deklarasjonen (etiske prinsipper for leger og andre som utfører medisinsk behandling).
- Denne kritikken er irrelevant da deklarasjonens bestemmelse om placebo kom først etter at forsøkene startet, sier Bratland.
Ekgren har tidligere uttalt i forskningsmagasinet Apollon at pasientene ble utsatt for livsfare i et slikt forsøk.
Han hevder at pasientgruppen ble lurt til å tro at de fortsatt hadde høy toleranse for heroin, noe som kunne ha først til dødlige overdoser.
Annonse
Helsetilsynet konluderer med at det ikke var uforsvarlig å bruke placebo i denne sammenhengen, da dette er en anbefalt behandlingsalternativ blant flere leger.Tilsynet viser også til egne retningslinjer om vanedannenede legemidler.
- Alternativet hadde vært at de fortsatt var på gata, sier Bratland.
Helsetilsynet kan også stadfeste at det ikke var større risiko for pasienter å være med på disse forskningsprosjektene, enn andre avvenningsopplegg for narkomane.
Godkjent av andre instanser
Både De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), Legemiddelverket og Datatilsynet godkjente rusforskningsprosjektene før det startet. Helsedepartementet bidro med finansieringen.
REK har nylig slått fast at det ikke kan vises til noen klar sammenheng mellom forskningen på narkomane og de dødsfall som skjedde blant forsøkspersonene i denne perioden.
De regionale komiteer har gjennomgått saksbehandlingen av de ulike rusforskningsprosjektene, i følge forskning.no-artikkelen 9. desember i år.
