Størrelsen på boblene påvirker hvor mange velduftende og velsmakende partikler du blir utsatt for, ifølge de franske forskerne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Det er kanskje ikke det du er mest opptatt av der du tømmer i deg rett fra flaska idet rakettene smeller det nye året inn.
Men størrelsen på boblene som spraker i takt med stjerneskuddet du klamrer deg til med den andre hånda, har faktisk noe å si for hvordan champagnen smaker.
Skal du studere dette nærmere, bør du kanskje åpne flaska litt tidligere på kvelden.
Forståsegpåere har gjerne sett på små bobler som et kvalitetstegn i de dyrebare dråpene. Det er mulig blodet begynner å bruse når de leser om funnene til to franske fysikere.
– Små bobler er dårligst når det gjelder å frigjøre aroma, skriver Gérard Liger-Belair og Thomas Séon i European Physical Journal.
Det som skjer når boblene kommer til overflaten er nemlig en viktig ingrediens i smaksopplevelsen.
Slik ser champagne-overflaten ut noen sekunder etter at du har skjenket i glasset. (Foto: Gérard Liger-Belair)
Boblebad
Boblene dannes når du slipper løs karbondioksidet som er innenstengt i flaska. De kjemper seg opp fra bunnen av glasset, og idet de bryter champagneflaten og sprekker, sender boblene haugevis av ørsmå champagnepartikler i retning av nesa di.
Men størrelsen på boblene påvirker altså hvor mange slike velduftende og velsmakende partikler du blir utsatt for, ifølge de franske forskerne. De har brukt spesialkameraer for å studere hva som skjer med de kostbare boblene.
En diameter på 3,4 millimeter ser ut til å være det ideelle. Dette regnes som store bobler innenfor musserende vin-miljøet. Og igjen, hvis du skal måle med linjal hjemme, er det kanskje lurt å gjøre det i god tid før klokka blir tolv i kveld.
Boblene danner mønster som blomster. (Foto: Gérard Liger-Belair)
– Resultatet er oppsiktsvekkende, og det undergraver den allmenne oppfatningen om at champagnen er bedre jo mindre boblene er, sier Liger-Belair til avisen The Guardian.
Det er ikke få bobler det er snakk om heller. Ifølge Liger-Belair og Séon dreier det seg om en million i hvert glass, mens andre kilder hevder det er så mye som 10–11 millioner.
Det blir det ganske mange bitte små væskepartikler av. Og tilsvarende betydningsfullt at hver enkelt boble bidrar med mest mulig.
Annonse
Mest mulig, ja. Kanskje de franske forskerne ikke rokker ved vinsmakernes autoritet likevel. Det er jo forskjell på å smake mest og å smake best…
Gode råd til en god champagne-opplevelse:
Hvis du kjøler flasken ned til fire grader, kan det bidra til å redusere hastigheten til korken idet den forlater flasken. Mindre risiko for merker i taket, med andre ord.
Hold glasset i 45 graders vinkel når du skjenker i, så champagnen ikke bruser over.
Bruk høye og tynne glass fremfor vanlige brede vinglass. Da oppfører boblene seg på en måte som fremhever smaken.
Referanse:
Séon og Liger-Belair: Effervescence in champagne and sparkling wines: From bubble bursting to droplet evaporation. European Physical Journal, januar 2017, doi: 10.1140/epjst/e2017-02679-6.
