forskning.no har skrevet sak på sak om rødvin opp gjennom årene. Som regel med positivt fortegn. For visste du at rødvin kan senke risikoen for å få astma? Eller at du blir eldre saktere med et glass om dagen? Eller at vinen senker blodtrykket?

Samtidig kan både staten og erfaringen fortelle oss noe ganske annet: rødvinspimping kan være trøblete å takle. Det gjelder både på kort sikt – på fylla – og i lengden, dersom du blir alkoholiker.

Så hva er egentlig status for rødvinen: Bør du ta deg et glass om dagen?

Thomas Walle er professor i farmakologi ved Medical University of South Carolina i USA, og har forsket på resveratrol, et av de viktigste virkestoffene i rødvin.

– Det er ingen tvil om at rødvin inneholder et aktivt stoff som har positive effekter for mus, fluer og i dyrkede celler i laboratoriet. Det store og viktige spørsmålet er om det kan brukes til å behandle sykdommer hos mennesker, sier han til forskning.no.

Alkohol generelt, ikke rødvin spesielt

Rødvin inneholder, som de fleste vet, alkohol. Og at moderate mengder alkohol er bra for kroppen, det begynner de fleste forskere å bli enige om.

Det vises blant annet gjennom det såkalte franske paradokset.

Typisk fransk kosthold inneholder mye fett, og særlig mye av det mettede fettet som vi advares mot. Men franskmenn har lite hjerte-karsykdommer, og det er det motsatte av det vi forventer med et slikt kosthold. Så hva er franskmennenes hemmelighet?

Et lite glass rødvin til middagen, viser forskningen – men ikke på grunn av druene eller alkoholprosenten. Det er alkoholen generelt som utgjør forskjellen.

• Les mer på forskning.no: Drikk vin eller dø?

– Man har lenge snakket om at alkohol har en beskyttende effekt mot hjerte-karsykdommer. Flere undersøkelser tyder på at 1-2 glass om dagen forebygger hjertesykdom, forklarer Lars Retterstøl, overlege ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

– Man vet at alkohol øker HDL-kolesterolet, altså det gode kolesterolet. Man regner med at noe av alkoholens tilsynelatende beskyttende effekt kan tilskrives den effekten det har på HDL, selv om dette ikke er sikkert fastslått, sier han.

Antioksidanter

Det kan hende rødvinen likevel beskytter mer enn bare alkoholprosenten skulle tilsi. For det at alkoholen generelt kan være bra for helsa, utelukker ikke at rødvin i tillegg kan gi noen ekstra helsfordeler.

For å få svar på om det er tilfellet, må vi se på hva som er spesielt med rødvin. Stikkordet antioksidanter - kjemiske stoffer som hindrer såkalt oksidativt stress, en type nedbryting av kroppens celler.

• Les mer hos forskning.no: Antioksidanter i norske matvarer

I rødvin finner vi to typer antioksidanter: resveratrol, og to varianter av flavonoider, flavanol og antocyanidin. Det er gjerne disse stoffene det er blitt forsket på når pressemeldinger ramler inn med titler som at ”rødvin er bra for ditt” eller ”rødvin beskytter mot datt”.

Du skal likevel lese forskningen nøye før du på neste nachspiel setter i gang en sløret forsvarstale for vinen.

Celler drikker lite rødvin

Ta for eksempel studien fra 2002 som viste at rødvin beskytter mot prostatakreft.

Det forskerne faktisk fant ut, var at flavonoider hindrer veksten av prostatakreftceller i et prøverør. Det er altså ikke slik at studien undersøkte apleluekledte mennesker som drikker en god Bordeaux til maten. Her er ett av de mange stoffene i rødvin konsentrert og sprøytet direkte inn i cellene.

De færreste av oss tyr vel til slik ”drikking”.

Er det hipp som happ om man får i seg konsentrerte antioksidanter, eller om man får dem gjennom rødvin til maten? Hvor godt klarer kroppen å benytte seg av antioksidanter som kommer inn gjennom munnen?

Svaret på det første spørsmålet er nei. Svaret på det andre er at kroppen er veldig dårlig på å utnytte antioksidanter vi spiser og drikker.

Tas dårlig opp

– Generelt sett tas den typen antioksidanter som finnes i vin dårlig opp direkte. Vi vet veldig lite om hva som skjer med stoffene når de kommer i tarmen, forteller Anette Solli Karlsen.

Hun forsker på molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo, og var i 2007 med på en studie som så på hvilken effekt antioksidantene i rødvin har på kroppen. Studien ble gjennomført sammen med Lars Retterstøl og andre forskere fra UiO og Oslo universitetssykehus.

– Det har vært gjort noen studier som viser at det er en umiddelbar økning av antioksidanter i blodet etter at man drikker rødvin, men den effekten er veldig kortvarig, forteller Karlsen.

– Stoffene ser ut til å skilles ut av systemet i løpet av noen timer. Så det er definitivt masse antioksidanter i rødvin, men om vi kan benytte oss av dem – det er mer usikkert.

Antioksidantholdig urin

Thomas Walle har hjulpet til med å skrive artikkelen om resveratrol på informasjonssiden Micronutrient Information Center, som tilhører Oregon State University i USA. Det er en nettressurs som oppsummerer forskningen på en rekke næringsstoffer, som for eksempel kaffe, nøtter og forskjellige vitaminer.

I artiklene om antioksidantene vi finner i rødvin, er det lite å juble over for de av oss som ønsker å bli fine av vin. Her står det nemlig at den såkalte biotilgjengeligheten til disse stoffene er lav. Biotilgjengelighet er et mål for hvor mye av et virkestoff som faktisk når fram til virkestedet.

– Biotilgjengeligheten til resveratrol er lav fordi stoffet raskt fordøyes og elimineres, sier Victoria Drake, forsker ved Oregon State University og en av de ansvarlige for informasjonssiden.

Det samme gjelder for flavonoider: de typene flavonoider som finnes i rødvin er de vi mennesker er dårligst til å benytte oss av.

I stedet for at antioksidantene fraktes til celler der de kan beskytte mot oksidativt stress, havner altså mesteparten i avføringen.

100 ganger så mye virkestoff som i virkeligheten

Enda en usikkerhet i forskningen er dessuten hvor mye rødvin som skal til.

På infosiden til Oregon State University kan vi lese at den forskningen som er blitt gjort på resveratrol og flavonoider som regel er forsøk på mus, på bananfluer og på celler som dyrkes frem i petrieskåler i laboratoriet.

Å sammenligne slike forsøk med menneskestudier er i beste fall vanskelig.

– Det er viktig å merke seg at konsentrasjonen av resveratrol som er brukt i slike studier sannsynligvis ikke er oppnåelige for folk som drikker moderate mengder rødvin, påpeker Victoria Drake.

Den mengden resveratrol som forsøksdyrene eller -cellene får i seg, er normalt mellom ti og hundre ganger større enn det høyeste nivået som noensinne er målt i blod etter at mennesker har drukket rødvin.

I 2010 ble den første internasjonale konferansen om resveratrol og helse avholdt i Roskilde i Danmark. Der skulle resveratrolens påvirkning på oss mennesker debatteres.

Konklusjonen lød som følger:

”Det finnes ennå ingen sikre forskningsbaserte data som viser at resveratrol kan forhindre sykdom hos mennesker, eller forlenge menneskelig liv.”

Sunnere folk drikker rødvin, ikke omvendt

Noen av rødvinsstudiene forskning.no har omtalt er imidlertid gjennomført med mennesker som forsøkspersoner. En studie fra Tromsø viste at folk som tok seg et glass gjorde det bedre på visse tankenøtter enn de som holdt seg unna drikkingen.

• Les mer på forskning.no: Vin for hjernen?

Men heller ikke her kunne forskerne garantere at det faktisk er vinen som er forklaringen.

– Det er viktig å huske på såkalte confoundere, altså andre faktorer som er assosiert både med vindrikking, og med den positive effekten du ser i studier, forklarer Steinar Krokstad, leder for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.

– Det som er typisk, er at det drikkes mer vin blant folk med høyere sosioøkonomisk status. Folk som drikker rødvin, har oftere god råd, høy utdanning, de mosjonerer oftere, deltar mer i kultulivet, har høyere anseelse i samfunnet, og de røyker minst av alle. Så den gruppen som kommer best ut når man ser på rødvin, har veldig mange andre positive helseatferdstrekk knyttet til seg.

Dermed kan det hende at rødvin ikke beskytter mot hjernesvikt, men heller at folk som tilfeldigvis drikker mye rødvin generelt sett lever sunnere, og derfor er mer beskyttet.

Ville vært forbudt

Ifølge overlege Lars Retterstøl er det i alle tilfeller en overdrivelse å si at rødvin er bra for helsa, selv om det skulle vise seg at antioksidantene i vinen er like bra for oss som for fluene.

– Det er ikke sikkert at verken alkohol generelt eller rødvin spesielt er gunstig for helsa. Tvert imot er det nokså overbevisende dokumentasjon på at dette ikke er bra for oss, fordi det øker faren for ulykker, vold, selvmord, depresjoner, og mange kreftformer, for å nevne noe, påpeker han.

– Hvis alkohol ikke var en del av vår kultur fra før, er jeg overbevist om at myndighetene ville lagt ned stor innsats for å hindre utbredelsen, og med god grunn.

Når det gjelder beskyttelse mot hjerte-karsykdommer, tror Retterstøl allikevel at alkoholen har sin plass.

– Man kommer ikke utenom at alkohol ser ut til å beskytte mot hjerte-karsykdom, selv om det ikke er endelig bevist. Siden hjerte-karsykdommer er den sykdommen som tar flest liv i vårt samfunn, vil selv en moderat beskyttende effekt bety mye for dødligheten, sier han.

Resveratrol ikke skadelig

Så hva er forskernes konklusjon? Thomas Walle er forsiktig optimistisk:

– Jeg har lest litteraturen på resveratrol, og på veldig mange andre kjemikalier vi får gjennom maten, og jeg tror stoffet faktisk har positive effekter på kroppen vår. Sammenlignet med studier av menneskeskapte medisiner må jeg påpeke at bevisene for biologisk aktivitet er like sterke for resveratrol som for mange av dem, sier han.

I konklusjonen fra resveratrolkonferansen i Roskilde kan vi dessuten lese at stoffet i alle fall ikke er skadelig alene: det har aldri vært rapportert om negative bieffekter av å ha i seg resveratrol.

– Siden disse stoffene ikke er skadelige i seg selv, kan vi jo like gjerne benytte oss av fordelene ved å innta dem. Det har for øvrig gjort at jeg er en entusiastisk, om enn ikke overdreven rødvinsdrikker.

Individ versus befolkning

Steinar Krokstad er mer tilbakeholden i sin vurdering. Han mener vi må se på rødvin i et større perspektiv:

– Vi vet at jo flere som drikker, og i jo flere anledninger som drikkes, jo større andel får problemer med alkoholen. Det er en forskjell på hva som kan være et greit råd for et individ, og hva som er et greit råd for en befolkning, sier han.

– Hvis du som lege kjenner en pasient, og vet at den personen ikke har noen problemer med alkoholisme eller andre risikofaktorer, verken for seg selv eller i den nære familien, da kan du si at det sannsynligvis ikke er noen helsefare ved å ta et glass vin til god mat. Kanskje kan det sågar være positivt for deg.

Å gå ut i befolkningen med det samme rådet er imidlertid noe ganske annet.

– Det får som regel ganske vidtrekkende negative konsekvenser. Vi vet blant annet at folk med avhengighetsproblemer veldig lett tar til seg ethvert argument for å ta seg et glass, påpeker Krokstad.

– I befolkningssammenheng vil helsegevinsten ligge i å redusere alkoholforbruket til de som drikker for mye, heller enn i å oppfordre de som drikker lite eller ingenting til å ta seg et glass om dagen.

Kilder:

A. Karlsen m.fl. (2007) Effects of a daily intake of one glass of red wine on biomarkers of antioxidant status, oxidative stress and inflammation in healthy adults. The European e-Journal of Clinical Nutrition and Metabolism, vol. 2, nr. 6, side e127-e133 (les sammendrag)

Micronutrient Information Center: Artikler om resveratrol, flavonoid og alkohol Linus Pauling Institute, Oregon State University

Resveratrol2010. 1^st International Conference of resveratrol and health: Recommendations from the scientific working group, Roskilde 2010.