En liten gruppe nerveceller i hjernen avgjør om noen fortsetter å drikke, selv om det har negative konsekvenser, viser en ny studie på rotter.
En liten gruppe nerveceller i hjernen avgjør om noen fortsetter å drikke, selv om det har negative konsekvenser, viser en ny studie på rotter.

Forskere skjenket rotter fulle og fant ut hvorfor noen drikker overdrevent mye

– Kan være et svært lite skritt videre mot bedre behandling, sier norsk alkoholforsker.

De fleste av oss blir forsynt etter et visst antall glass, men noen klarer ikke å slutte så lenge det er mer å hente i barskapet.

Hvorfor er det sånn?

En hittil ukjent mekanisme i hjernen kan forklare dette, ifølge en studie utført av forskere ved Linköpings universitet i Sverige.

Fant forskjell i hjernen

– Vi oppdaget at en liten gruppe nerveceller i en liten del av hjernen utgjør forskjellen mellom dem som klarer å bremse på en normal måte, som de fleste gjør, og dem ikke klare å stoppe av seg selv, sier professor Markus Heilig i en pressemelding.

Han er hovedforskeren bak studien, og er er professor i psykiatri ved institutt for biomedisin og kliniske studier ved Linköping Universitet. Studien er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Tvangsmessig drikking

Det er bare en liten del av dem som drikker alkohol som utvikler avhengighet. Noen mennesker er altså mer sårbare enn andre.

Forskere har tidligere undersøkt hva som kjennetegner avhengige. Et trekk er at de drikker tvangsmessig.

Kanskje har de en kasse med øl som de har plan om å dele med noen andre, men tvangen gjør at de ender opp med å drikke alle selv.

Forskerne ville prøve å finne ut om det var en påviselig, nevrologisk forskjell hos disse individene.

Skjenket rotter

Studien er riktignok gjort på rotter. Men de fleste rotter slutter også å drikke når de merker negative effekter.

Men også blant rottene er det individer som mangler bremser. De fortsetter å forsyne seg, selv om de har fått nok.

Forskerne gikk på jakt etter mulige forskjeller i hjernen hos rottene som sluttet mens leken var god, målt mot de som fortsatte.

Dette er en av rottene forskerne eksperimenterte på.
Dette er en av rottene forskerne eksperimenterte på.

Ga rottene elektrisk sjokk

Først måtte forskerne identifisere de sårbare rottene som drakk tvangsmessig - som var bremse- eller grenseløse.

Rottene i studien lærte at de kunne presse en spake til å slippe ut en liten mengde alkohol.

Etter en stund endret forskerne på miljøet. De gjorde det mer utrivelig.

Forskerne satte inn en plate rottene måtte gå på, som ga dem elektrisk støt når de fikk alkohol fra spaken.

De fleste rottene sluttet da å presse på spaken for å få mer.

Men hos en tredel av rottene virket ikke denne bremsen. De fortsatte å forsyne seg med alkohol, selv om det nå var koblet med ubehag.

Nerveceller i hjernens fryktsenter

Forskerne ville finne ut hvilke nerveceller som var involvert i denne tvangsmessige rusbruken. Derfor så de etter et signalstoff som nervene lager når de aktiveres.

De fant et nettverk av nerveceller rundt om i ulike deler av hjernen, hvor sentrum så ut til å være i det sentrale amygdala.

Amygdala er hjernens senter som kontrollerer fryktreaksjoner og er involvert i læringsmekanismer knyttet til frykt.

Forskerne identifiserte en forskjell som de mener kan bli et egnet mål for medikamentell behandling etter hvert.

For å bevise sammenhengen, viste de også at de kunne skru av denne bremsen ved å manipulere molekylære mekanismer i denne delen av hjernen.

Spilte overraskende stor rolle

Oppdagelsen gir håp om at mekanismen kan være et mål for å finne et nytt medikament for rusbehandling, mener forskerne.

– Jeg hadde ikke forventet at en slik liten gruppe av nerveceller skulle spille en så stor rolle for denne komplekse atferden, sier Markus Heilig i pressemeldingen.

Han hadde ikke forestilt seg at det ville være mulig å demonstrere det så tydelig, ved å manipulere cellene utenfra.

Nye resultater fra andre forskere antyder at også mennesker og andre dyrearter kan deles inn i to grupper på samme måte. Ut fra evnen de har eller ikke har til å bryte den belønningssøkende atferden når den fører til negative konsekvenser.

- Det er vel få mennesker som vil fortsette å drikke alkohol om de må stå på strømførende underlag. Menneskers tvangsmessige drikking er langt mer sammensatt, sier rusforsker Jørgen G. Bramness ved FHI.
- Det er vel få mennesker som vil fortsette å drikke alkohol om de må stå på strømførende underlag. Menneskers tvangsmessige drikking er langt mer sammensatt, sier rusforsker Jørgen G. Bramness ved FHI.

Solid og troverdig, men vil ikke revolusjonere feltet

Professor Jørgen G. Bramness, alkoholforsker ved FHI, mener studien er solid og troverdig.

– Studien peker mot et område i hjernen som vi fra før vet har med rusmiddelavhengighet å gjøre, sier han.

Mye av den nevrobiologiske forskningen på rusbruk de siste årene har pekt på at det samme området – amygdala - er involvert. Den har bekreftet tidligere teoretiske tilnærminger.

– Det som er nytt, er at de har vist at visse typer nerveceller er involvert i bremsemekanismen. Og hvis man slår dem ut av spill, mister dyrene denne viktige bremsen, forklarer han.

Men studien vil ikke revolusjonere alkoholforskningen.

– De har funnet ett nevron i en liten del av et område i hjernen som kan ha betydning for tvangsmessig drikking, understreker han.

Likevel kan det være mange slike nevroner involvert i tillegg.

Slo knockout på bremsene

Ved tekniske grep slo forskerne ut noen nevroner som har en bremsende effekt på inntaket av alkohol.

– Funnet deres bekreftes ved å sette inn en virusvektor som har slått knockout på et gen som også de fleste mennesker har, forklarer Bramness.

Men selv om amerikanske forskere har funnet at de samme hjerneområdene er involvert i avhengighet hos dyr og mennesker, er utformingen av studien ikke direkte overførbar på mennesker.

Hvor gyldig denne modellen er til å forklare menneskers drikking, kan derfor diskuteres.

Menneskers tvangsdrikking langt mer sammensatt

– Det er vel få mennesker som vil fortsette å drikke alkohol selv om de må stå på strømførende underlag. Menneskers tvangsmessige drikking er langt mer sammensatt, sier han.

Det er langt mer som kan forklare menneskers rusavhengighet, understreker Bramness.

– For mennesker kommer ulempene ved å drikke for mye alkohol ikke av ytre ubehag, men av selve drikkingen. For rusavhengige mennesker blir det viktig å opprettholde drikkingen, til tross for problemene det skaper, forklarer han.

Om studien kan gi grunnlag som på sikt kan føre til en ny, medikamentell behandling, er uvisst.

– I så fall er det langt frem. Mange nevrobiologiske studier har gitt økt forståelse for rusavhengighet de siste to tiårene. Men det har ennå ikke resultert i noen nye medisinske behandlinger, sier han.

Blir stadig viktigere å drikke

Typisk for mennesker som blir avhengige av alkohol, er at det blir stadig viktigere for dem å drikke.

Det er to ulike årsaker til alkoholavhengighet hos mennesker, forklarer Bramness:

  • Det er den gruppen som drikker fordi det er godt, på grunn av rusen det gir.
  • Den andre gruppen drikker for å få det godt, for å unnslippe ubehag i edru tilstand.

Det er forskjell mellom disse gruppenes motiver, sier han.

– I den grad denne studien kan få betydning for menneskers rusavhengighet, så vil den bare ha betydning for den første gruppen, de som liker rusen.

Det vil altså ha lite å si for dem som ikke holder ut tilværelsen i edru tilstand.

I så fall er denne studien bare et svært lite skritt på veien mot en bedre behandling, mener Bramness.

Referanse: E. Domi mf: A neural substrate of compulsive alcohol use. Science Advances, 18. august 2021. Doi: 10.1126/sciadv.abg9045

Powered by Labrador CMS