Arv står for 71 prosent av forklaringen på at mennesker i Vesten blir alkoholavhengige. - For å beskytte de sårbare, må vi gjøre noe med tilgjengeligheten, sier Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alkoholavhengighet handler ikke bare om viljestyrke, men også genetisk sårbarhet. (Foto: iStockphoto)
Andre studier som har sett på dette, har vanligvis funnet at alkoholavhengighet er omtrent 50 prosent arvelig i dagens samfunn.
Denne ferske undersøkelsen får et annet resultat fordi den tar høyde for at folk ikke alltid svarer konsistent når de intervjues om egen psykisk helse.
- I den vestlige verden bruker svært mange alkohol jevnlig, men bare et fåtall blir avhengige. Studien vår understreker at i et samfunn hvor alkohol er fritt tilgjengelig, beror alkoholavhengighet i stor grad på genene våre, sier Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet.
- Noen er mer genetisk sårbare for å utvikle denne tilstanden. Alkoholavhengighet er ikke bare et spørsmål om viljestyrke. Man velger ikke sine genetiske svakheter, sier han.
Spurt to ganger
Det dreier seg om undersøkelse av over 4000 mannlige tvillinger mellom 18 og 56 år bosatt i Virginia i USA.
71 prosent arvelighet er høyere enn det forskerne forventet. Ystrøm mener tallet er til å stole på, fordi studien korrigerer for at folk ikke alltid husker fortida si så godt.
Mennene ble nemlig stilt de samme spørsmålene i to forskjellige runder, med ett års mellomrom. Dermed har forskerne muligheten til å korrigere for intervjuobjektenes feilrapportering.
- Det kan for eksempel være slik at noen fikk dårlig kjemi med intervjueren i første runde, men bedre kjemi med intervjueren i andre runde, forteller Ystrøm.
Folks varierende svar i denne typen intervjustudier kan også henge sammen med hvilken form de er i akkurat den dagen de blir spurt, så to runder med de samme spørsmålene gir bedre pålitelighet.
Mulig å forhindre
At 71 prosent av de observerte forskjellene i alkoholavhengighet kan forklares av forskjeller i genetikk, har flere implikasjoner.
- For det første kan man si at alkoholisme er en lidelse man ikke trenger å få. Den blir utløst av et rusmiddel, og det er mulig å hindre dette ved å ikke drikke alkohol, sier Ystrøm.
- Samtidig er dette et rusmiddel som mange er eksponert for. Noen uheldige mennesker er sårbare for å bli avhengige, men dette kan man ikke vite på forhånd.
Så langt kjenner forskerne nemlig ikke til alle genene som henger sammen med alkoholavhengighet.
- Dyrere og vanskeligere tilgjengelig
For å beskytte de sårbare, mener Ystrøm at det er nødvendig å gjøre noe med samfunnet. At alkoholavhengighet har en stor arvelig faktor, betyr slett ikke at det ikke er mulig å gjøre noe med det.
Annonse
- Alkohol må være vanskeligere tilgjengelig og ha en høyere pris. Det vil muligens redusere arveligheten. Jo flere som er eksponert, og jo mer folk drikker, dess sterkere kommer den genetiske sårbarheten til uttrykk, sier Ystrøm.
Dersom alkoholpolitikken hadde blitt liberalisert, tror han mange av oss ville taklet dette helt fint.
- Men noen av oss ville ikke taklet det, og vi vet ikke hvem det er snakk om, sier Ystrøm.
Samfunnet påvirker arveligheten
Eivind Ystrøm
Han understreker at samfunnsstrukturer, samfunnsendringer og politikk påvirker om en arvelighet som dette kommer til uttrykk.
- Et annet eksempel er en studie som så på røyking blant kvinner i Sverige. Den viste at på slutten av 1800-tallet var ikke arvelighet en forklaring på røyking i det hele tatt.
- Kvinnene røykte, men genene hadde ikke noe å si. Den gangen var det utelukkende samfunnsstrukturer og miljø som påvirket om du røykte eller ikke.
Så hva skjedde?
- Undersøkelsen viste at arveligheten kom sterkest til uttrykk hos kvinnene som ble født i 1953. Det var ikke genene som endret seg, men det gjorde samfunnet. Sigaretter ble mye mer tilgjengelige og aksepterte, forklarer Ystrøm.
Ikke statisk
Han understreker at arvelighet i denne sammenhengen er et såkalt populasjonsestimat. Det betyr at arveligheten ikke er konstant over tid.
- Når man snakker om en populasjon mener man ikke nordmenn fra vikingtida og fram til i dag. Man snakker om en gruppe mennesker som lever nå.
Annonse
- Etter hvert endrer kulturen seg, og det endrer også de individuelle forskjellene. For eksempel ser vi at høyden på nordmenn gikk kraftig opp fra 1900 til 1970, på grunn av bedre ernæring.
Ystrøm mener dette sier noe om hva tilgjengelighet gjør.
- Dette med arvelighet er ikke statisk. Det er et potensiale som må utløses, og som samtidig sier noe om vår befolkning i dag. Vi kan endre hvor mye genene får lov til å forklare, sier han.
- Beskytte de sårbare
Selv om lav tilgjengelighet og stor grad av kontroll gjør at arveligheten kommer svakere til uttrykk, trenger ikke det bety at færre blir alkoholavhengige.
- Det er mulig å tenke seg et samfunn skrudd sammen slik at man har andre miljøfaktorer som øker miljøforklaringen på at folk drikker.
- Men når det er sagt, så gjelder det å beskytte de som er sårbare, sier Ystrøm.
- Studien plasserer alkoholavhengighet i en klasse med lidelser som er sterkt avhengige av gener, som schizofreni eller bipolar lidelse, sier han.
Diagnose
Undersøkelsen har også et annet resultat med stor relevans for de som vurderer om en pasient skal ha diagnosen alkoholavhengig eller ikke.
Ved hjelp av de to intervjurundene ble det nemlig mulig å si noe om hvilke diagnosekriterier som er viktigst for denne lidelsen.
De viktigste kriteriene var om mennene hadde mange symptomer på alkoholavhengighet, om de hadde oppsøkt behandling for alkoholavhengighet, om avhengighetsperiodene hadde vart lenge, og om de brukte mye tid på å skaffe alkohol og på å komme seg etter alkoholbruk.
Annonse
Referanse og lenker:
Eivind Ystrom, Ted Reichborn-Kjennerud, Steven H. Aggen, Kenneth S. Kendler: Alcohol Dependence in Men: Reliability and Heritability; Alcoholism: Clinical and Experimental Research; 15. juni 2011; DOI: 10.1111/j.1530-0277.2011.01518. Les sammendraget her.
