Spørsmålet er om den samme tendensen gjelder for ulykkessjåfører. Har det også ved trafikkulykker blitt flere tilfeller med sjåfører som er påvirket av andre rusmidler, og færre av ren alkohol?

I perioden 1995-2002 ble det registrert en stabilisering av antallet tilfeller hvor politiet mistenkte bilførere for å være påvirket av alkohol, og nivået ligger nå i underkant av 5 500 saker i året.

Har sett trenden lenge

- Dette er en trend vi har sett veldig lenge, så det er ikke noen stor overraskelse at narkotika- og medikamentrus øker i trafikken, sier Asbjørg S. Christophersen, avdelingsleder ved Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet.

Hun ønsker seg en bedre kartlegging av rus som medvirkende faktor til trafikkulykker.

- Det vi har vært mest opptatt av de siste årene, er den enorme utviklingen når det gjelder Rohypnol og amfetamin, fortsetter Christophersen.

Situasjonen har snudd

Tidlig på 1990-tallet var situasjonen helt omvendt; rundt 9 000 saker ble sendt inn med mistanke om påvirkning av alkohol, og i underkant av 2 000 saker mistenkte man andre rusmidler.

Alkoholsakene har altså gått ned og stabilisert seg, mens de andre sakene hele tiden har økt, viser tallene fra Folkehelseinstituttet.

Økningen av narkotika- og medikamentmisbruk i trafikken fra 2001 til 2002 er større enn noen gang tidligere - nesten 20 prosent.

Politiet finner spor etter rusmidler eller medikamenter i rundt 80 prosent av tilfellene hvor de forlanger blodprøver.

Beslagene øker også

I 1990 var det 2 050 saker hvor politiet mistenkte påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. I 2002 var det samme tallet nesten 5 200.

Til sammen for alkohol og andre rusmidler holder antallet innsendte blodprøver seg stabilt; rundt 10 000 i året. Mistanken om narko- eller medikamentrus forekommer altså så og si like ofte som mistanken om alkoholpåvirkning.

Nerveberoligende og sovemedisiner forekommer hyppig, og Rohypnol har vist en veldig sterk økning. Det sentralstimulerende stoffet amfetamin viser en økning på rundt 25 prosent. Rusbehandlingsstoffet metadon øker også.

- Når vi sammenligner utviklingen av funn av enkeltstoffer med beslagstatistikken fra Kripos, er den sammenfallende. De stoffene som øker blant trafikantene, øker også i beslag hos politiet. Dette ser vi spesielt for Rohypnol og amfetamin, sier Christophersen.

Ligger på topp

Tallene for trafikanter påvirket av Rohypnol er nesten doblet hvert år de siste årene, og topper nå statistikken over både amfetamin og cannabis.

- Dette skyldes nok mye illegal pilleimport fra Øst-Europa. Virkestoffet i Rohypnol er egentlig et lovlig sovemiddel som selges i Norge, men salgsstatistikken har gått ned, samtidig som det har vært en stor økning i beslag, sier Christophersen.

Christophersen forteller at mange av de som får påvist Rohypnol i blodet er sannsynligvis personer med et stort stoffmisbruksproblem. I trafikken virker stoffet dempende; det nedsetter reaksjonshastigheten og oppmerksomheten generelt.

- Dreier seg hovedsakelig om misbruk

- Når det gjelder de legale legemidlene vi påviser, må jeg si at det hovedsakelig dreier seg om misbruk. Vi påviser stoffene i mengder som tilsier et inntak godt over det som er vanlig ved terapibruk. Ofte blandes legemidlene med illegale stoffer, og beslektede legemidler, sier Christophersen.

I de positive prøvene påvises det i gjennomsnitt nærmere tre forskjellige stoffer samtidig.

- Mange av personene er tatt tidligere, og det er stor sannsynlighet for at de blir tatt igjen, sier Christophersen.

Mangler ulykkesstatistikk

Likevel finnes det ingen norsk statistikk innen trafikksikkerhet som sier noe om hvorvidt det er alkohol eller andre rusmidler som er medvirkende årsak i ulykker.

- Vi får inn protokoller hvor det egentlig skal angis om prøvene er kommet inn i forbindelse med en ulykke, men det er ikke alltid dette blir ført opp, så vi kan ikke stole på at antallet registreringer er riktig, sier Christophersen.

Hun forteller at et ulykkesregister av denne typen har vært diskutert lenge, for å kunne følge utviklingen av alkohol og rusmidler i ulykkestilfellene.

- Ut fra det generelle bildet av de som blir tatt, lurer vi på om den samme tendensen finnes blant ulykkessjåfører, sier Christophersen.

Mistenkelig kjøring

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder å ta ruspåvirkede førere. Stort sett dreier det seg ikke om førere som blir tatt i store trafikkontroller, men førere som stoppes på grunn av påfallende kjøring.

- De aller fleste blir tatt fordi det er noe unormalt ved dem i trafikksammenheng. De er involvert i ulykke, politiet registrerer at de kjører merkelig, eller de blir meldt inn av publikum, sier Christophersen.

Lenke:

Folkehelseinstituttet: Mer rus i trafikken