Vi har hørt mye om skadeeffektene av å drikke alkohol under svangerskapet.
Men alkoholens innvirkning på barnet stopper ikke idet babyen fødes. Tidligere forskning har vist at mammas drikkevaner kan påvirke barnet som vokser opp.
Mer drikking hos mor er koblet til følelsesmessige problemer, som angst, depresjon, bekymring og usikkerhet. Og ikke minst ser alkoholbruken ut til å henge sammen med adferdsproblemer, som aggressivitet, rastløshet og konsentrasjonsvansker.
Men mye er usikkert rundt disse sammenhengene.
Hvor mye alkohol må for eksempel til før barna får problemer? Og hvor mye av sammenhengen skyldes egentlig alkohol?
Det er godt kjent at gener henger tett sammen med både alkoholbruk og psykiske problemer. I tillegg kan foreldre som drikker mye, også typisk ha andre egenskaper som påvirker livssituasjonen. Kanskje ville disse barna fått like store problemer, selv om mødrene hadde latt flaska stå?
En ny norsk studie har forsøkt å finne ut mer om akkurat dette.
34 000 barn
– Denne studien fanger opp vanlig norsk drikking, sier seniorforsker Ingunn Olea Lund ved Folkehelseinstituttet.
Hun og kollegaene har brukt data fra 34 000 barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Her finnes det detaljert informasjon om både foreldre og den utvidede familien, og om hvordan det gikk med barna fra fødselen og fram til 5-årsalderen.
Siden det var med mange søsken i studien, var det mulig å sammenligne søsken som vokste opp da mor drakk ganske mye, med søsken som vokste opp i en periode da mor drakk mindre. Det var også mulig å sammenligne søskenbarn, for eksempel barna til en søster som drakk mye, og ungene til en søster som drakk lite.
På denne måten kunne forskerne skille virkningen av selve alkoholen fra effekten av genene.
Så effekt fra tre – fire enheter på en ukedag
Resultatene viste at alkohol hadde lite å si for risikoen for følelsesmessige problemer hos barna.
Når det gjaldt adferdsproblemer, var saken derimot en annen.
Barn som vokste opp med mødre som drakk ganske mye, hadde vesentlig større risiko for adferdsproblemer.
– Og det gjaldt altså ikke bare mødre som drakk på et nivå som kunne tyde på at de hadde alkoholbrukslidelser.
– Vi så en økning allerede hos mødre som drakk tre til fire alkoholenheter på en ukedag i uka, eller fem til seks enheter på en helgedag. Det er ikke uvanlig at voksne drikker på det nivået i Norge, sier Lund.
Mest gener, men også klar alkoholeffekt
Analysene viste at mesteparten av denne effekten så ut til å skyldes gener og andre miljøfaktorer i familien. Men en mindre del av risikoen var likevel knyttet spesifikt til bruken av alkohol.
– Ut fra disse resultatene kan vi med større sikkerhet si at alkohol spiller en rolle, sier Lund, som selv ikke er overrasket over at effekten var merkbar ved et såpass lavt alkoholforbruk.
En tidligere undersøkelse Lund og kollegaene gjorde på tenåringer viste lignende resultater:
– I noen familier kunne det gå greit med moderat drikking hos foreldrene, mens i familier med flere risikofaktorer kunne selv moderat drikking hos foreldrene bidra til økt risiko for psykiske plager hos ungdommene over tid.
Bør kanskje begrense seg
Selv om effekten av selve drikkingen er mindre enn virkningen av gener og andre faktorer, er alkoholeffekten likevel viktig, men Lund.
For den er det mulig å gjøre noe med. Det er viktig at mødre får vite at selv en alkoholbruk som er innenfor normalen, kan være negativ for barnet.
– Det er veldig naturlig å tenke at du etter svangerskapet kan gå tilbake til alkoholvanene du hadde før. Men kanskje bør du nå redusere inntaket noe, sier Lund.
Det er imidlertid fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom mors drikking og problemer hos barn.
Undersøkelsen sier for eksempel ingenting om hvordan påvirkningen skjedde. Var barna til stede da mor drakk alkohol, og opplevde usikkerhet fordi hun endret adferd? Eller var mor bare mer sliten og hadde mindre overskudd til barna etter en kveld på byen?
Datamaterialet sier heller ikke noe om betydningen av fars drikkevaner.
Kvinner drikker mer
Eli Marie Wiig er seniorrådgiver ved kompetansesenteret KoRus Sør, og forsker selv på rusavhengige småbarnsmødre.
Hun mener den nye studien er både viktig og spennende.
– Det er viktig å få dokumentasjon fra en så omfattende studie på norske forhold, sier hun.
Wiig mener det er interessant at studien undersøker normal drikking, ikke bare mødre med rusproblemer.
– HUNT-undersøkelsen viser at alkoholkonsumet blant kvinner har økt fra generasjon til generasjon. Det betyr at barn i dag er eksponert for mer mammadrikking enn før. Har det konsekvenser?
Wiig er ikke så overrasket over at selv drikkevaner innen normalspekteret faktisk kunne gi negative effekter på adferd.
– Det stemmer med historiene vi har fra barn og voksne barn. De forteller at de syntes det var ubehagelig når de voksne drakk. Det kan føles utrygt, selv om foreldrene selv bare opplever at de er avslappet og i godt humør.
Fakta må fram
Wiig synes det er viktig at informasjonen fra den nye studien kommer ut. Ikke minst kunnskapen om hvor mye genene har å si. Det kan være med på å fjerne stigmaet rundt alkoholproblemer og adferdsproblemer, tror hun.
Tidligere har folk trodd at det meste skyltes miljøet – at dårlige foreldre overførte rusbruk og problemer til nesten generasjon. Men så viser altså forskningen at genene bestemmer veldig mye.
Samtidig er det viktig at folk får vite at drikkevanene i seg selv også spiller en rolle, og at et drikkemønster innenfor normalen fortsatt kan være uheldig for barn.
Wiig understreker at dette ikke skal være noen moralsk pekefinger eller krav om totalavhold for småbarnsforeldre.
– Først og fremst er det viktig å komme ut med fakta, og så kan folk selv gjøre informerte valg.
Referanse:
I. O. Lund, E. M. Eilertsen, L. C. Gjerde, F. A. Torvik, E. Røysamb, T. Reichborn-Kjennerud & E. Ystrøm, Maternal Drinking and Child Emotional and Behavior Problems, Pediatrics, mars 2020. Sammendrag.
