Hele 6850 deltagere mellom 50 og 80 år var med på den nye, norske studien av gripestyrke og dødsårsaker. (Foto: Chutima Chaochaiya, Shutterstock, NTB scanpix)
Hvor sterk du er i klypa kan si noe om hva du kommer til å dø av
Er du fortsatt sterk i klypa når du begynner å bli eldre, har du lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, luftveisinfeksjoner, slag og ulykker, viser norsk studie.
Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den hyppigste dødsårsaken i Norge, ifølge Dødsårsakstatistikken for 2014.
En ny, norsk studie viser nå at hvor hardt hjemmeboende nordmenn mellom 50 og 80 år klarte å presse sammen en gummiball, kunne si noe om risikoen for tidlig død som følge av blant annet hjerte- og karsykdom.
Gripestyrke viktig for både kvinner og menn
Studien, som er basert på den norske Tromsøundersøkelsen, er en av de største i sitt slag og er en av få studier som har undersøkt sammenhengen mellom gripestyrke og spesifikke dødsårsaker.
Hele 6850 deltagere mellom 50 og 80 år var med på studien.
I 1994 ble gripestyrken til deltagerne målt ved å registrere hvor hardt deltagerne kunne klemme på en gummiball med den hånden de ikke skrev med til vanlig. 17 år senere ble sammenhengen mellom gripestyrke og død blant deltagerne undersøkt ved å registrere hvor mange som fortsatt var i live, og hente ut informasjon om de som hadde dødd i perioden 1996-2003, fra Dødsårsaksregisteret.
I Norge har vi oppdaterte og tilgjengelige helseregistre med mye nyttig informasjon. Dødsårsaksregisteret inneholder detaljert informasjon om hva nordmenn dør av, sortert etter internasjonale diagnosekoder. Forskerne undersøkte både generell død, og død som skyldes hjerte- og karsykdom, slag, luftveissykdommer, kreft og ulykker.
Analysene viste at svak gripestyrke sammenlignet med kraftig gripestyrke ga høyere risiko for dødsfall generelt, og død som årsak av hjerte- og karsykdom, slag, luftveissykdommer og ulykker. Det var ingen overbevisende sammenheng mellom gripestyrke og dødsfall på grunn av kreft. God gripestyrke viste seg å være like viktig for kvinner som for menn, og forskerne justerte for en rekke faktorer som kunne ha påvirket resultatene, slik som alder, BMI, røyking, fysisk form og blodtrykk.
Bare gammel?
Det store deltagerantallet er en styrke ved studien, i tillegg til det at forskerne har fulgt deltagerne i 17 år. Men det er vanskelig å utelukke såkalte skjulte variabler i en slik studie der forskerne observerer deltagerne i deres naturlige omgivelser, selv om forskerne justerte for en rekke faktorer som kan påvirke både gripestyrke og dødelighet.
Gripestyrke blir ofte brukt for å fortelle noe om generell muskelstyrke i medisinske studier. Men hvor sterk du er i klypa henger også sammen med hvor god form du er i. Derfor kontrollerte forskerne for fysisk form samt en rekke andre helsefaktorer, og resultatene kan derfor ikke fullstendig forklares av deltagernes generelle helsetilstand. Gripestyrke i seg selv kan derfor tenkes å si noe om deltagernes alder og ikke bare dårlig helse generelt, skriver forskerne i studien.
I den nye studien ble imidlertid gripestyrken kun målt én gang i løpet av studien. Dette fører til at eventuelle endringer i gripestyrken, utover det som er normalt med alderen, ikke blir registrert. Dette kan føre til skjevheter i resultatene, og mindre pålitelige resultater. Funnene kan likevel bidra til økt kunnskap om muskelstyrke som en viktig faktor for helsen, mener forskerne.
Referanser:
Strand, Bjørn H. m.fl.: The association of grip strength from midlife onwards with all-cause and cause-specific mortality over 17 years of follow-up in The Tromsø Study. Journal of Epidemiology and Community Health. 7. mai 2016
