Ved hjelp av en GPS-alarm kan hjemmeboende med demens og deres pårørende få økt trygghet og frihet i hverdagen, viser forskning ved Høgskolen i Gävle (HiG).

– I tillegg viste studiene at alle de demenssyke ønsket denne overvåkingen også i hjemmet, sier professor i medisin og sykepleier Annakarin Olsson ved Avdeling for helse og arbeidsliv ved HiG.

– Økt frihet

Prosjektet som Olsson ledet har vært et samarbeid mellom forskerne, Gävle kommune og en teknisk bedrift.

Fem samboerpar, der den ene partneren var dement, var med på studien.

– En sender bæres av demenspasienten mens mottakeren, en vanlig mobiltelefon, betjenes av den pårørende. Det går også å ha telefonisk kontakt mellom sender og mottaker, forklarer Olsson.

Hun sier systemet er utviklet for å fungere som en støtte for demenspasienter som ønsker å bevege seg utendørs. Ikke som en overvåking, derfor var pasientens bevegelser i hjemmet skjult under dette prosjektet.

– Utenfor den skjulte sonen, som er hjemmet, oppgir senderen en nøyaktig GPS-posisjonering av personen. Dette gir personer med demens en større grad av sikkerhet, uavhengighet og frihet til å bevege seg utendørs.

– Forskning viser at nettopp dette med utendørsaktiviteter er svært viktig for demenssyke personer, siden kravløse opplevelser og aktivitet sammen blir viktigere fordi sosialt samvær kompliseres med blant annet kommunikasjonsproblemer. I tillegg gir alarmen økt trygghetsfølelse for de pårørende, utdyper Olsson.

Men intervjuene underveis og i etterkant av studien viser at alle de som var med også ville at bevegelsene i hjemmet skulle være synlige for partneren.

I systemet som ble testet var det en radius på 500 meter rundt hjemmet definert som skjult, og dermed kunne ikke den pårørende følge den dementes bevegelser innenfor dette området. For mange av de som var med føltes dette utrygt, da noen av de også var redd for å gå seg bort i hagen rett utenfor huset.

Ikke lovlig i Norge

I Norge er det i dag rundt 70 000 mennesker med demens ifølge Folkehelseinstituttet. Det utgjør om lag en tredel av alle sykehjemsplassene i landet, og Nasjonalforeningen for folkehelse anslår at rundt en kvart million pårørende er berørt av demenssykdommen. 

– I motsetning til i Sverige og Danmark er det ikke lov å utstyre demente med sporingsteknologi i offentlig demensomsorg i Norge. Med tanke på at det i 2050 vil det være dobbelt så mange personer i Norge med demens og at antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger trolig ikke vil strekke til, er det viktig at vi kan se på og samarbeide om andre løsninger som dette teknikk-tilbudet, sier Olsson.

Det er ikke Datatilsynet og personvernet som hindrer bruk av en slik posisjoneringsalarm innen den offentlige helsetjenesten i Norge.

Det er det nemlig lover og regler for omsorgsseksjonen som gjør, fordi bestemmelsene sier at den demente selv må være så klar at han eller hun forstår betydningen av sporingsteknologi og hva dette innebærer.

– Forsøker vi å utvikle noe som skal fungere som integritetsfremmende for den demente og forhindre krenkelser i deres privatliv, eller ender vi opp med å skape noe som personen med demens egentlig ikke vil ha? Funnene i avhandlingen peker på sistnevnte, sier forskeren.

Vil bo hjemme

– Hvordan vet du at de demenssyke i studien forsto hva de svarte ja til å være med på?

– Alle hadde enten mild- eller middels fremskredet demens. I tillegg til at de måtte betjene posisjoneringsalarmen når de beveget seg utendørs, ble de også intervjuet om sine opplevelser med tanke på bruken av denne IKT-støtten.

– Dette skjedde også med de pårørende, og da dannet man seg et godt bilde. Vi kan ikke generalisere og si at alle våre funn er gjeldene, men dette gir et godt grunnlag for å gjøre en større fortsettelsesstudie rundt våre funn, sier Olsson.

Studien fra Gävle viser også at både personer med demens og de pårørende ønsker å bo sammen i eget hjem lengst mulig.

– Dette var også et klart og entydig ønske fra begge parter. Det handler ikke bare om at det blir flere eldre i fremtiden eller at det ikke fins penger på budsjettene. Dette handler også om å imøtekomme de ønskene som personer med demens og deres pårørende fremmer, understreker Olsson.

Referanse:

Annakarin Olsson et.al., A passive positioning alarm used by persons with dementia and their spouses – a qualitative intervention study, BMC Geriatrics, 2013