Forskning på rotter viser at organene aldres på ulik måte. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Organer eldes ikke i samme takt
Tidens tann tygger ikke jevnt på hele kroppen.
Jo da. De fleste av oss vet hva aldring går ut på: Sakte, men sikkert begynner alt å fungere dårligere. Huden blir tynnere, hørselen blir skralere, og hjernen sviver ørlite saktere for hvert år som går.
Man hva er det som ligger bak dette ubønnhørlige forfallet?
Svaret er komplisert. Og med resultatene fra Alessandro Ori og kollegaene hans blir det visst ikke lettere.
De har nemlig funnet ut at aldring ikke er en jevn prosess som tusler og går på samme måte i hele kroppen. Den består derimot av mange ulike mekanismer som gir forskjellige utslag i kroppens organer, mener forskerne.
I hvert fall hvis det er rotter vi snakker om.
Blir eldre på ulik måte
Genene i kroppen lager proteiner som har viktig oppgaver i cellene. Og tidligere forskning har pekt mot at noen av disse proteinene endrer seg etter hvert som kroppen blir eldre.
Ori og kollegaene hans brukte flere teknikker for å analysere både hvilke gener som var aktive, hvordan de lagde proteiner og mengden av ulike proteiner i kroppen til unge og gamle rotter.
Resultatene viser at nivåene av nesten 500 ulike proteiner endret seg fra unge til gamle rotter. Og ytterligere 130 proteiner forandrer oppholdssted i cellen eller andre egenskaper.
Og dessuten: Disse forandringene var spesifikke for hver sine organer. Leveren blir altså ikke eldre på samme måte som hjernen.
Det er kanskje ikke så rart. Hjernen og leverens liv er nemlig temmelig forskjellig i utgangspunktet.
Cellene i leveren har relativt kort levetid. De skiftes ut etter et år eller to, så selv en gammel lever har nye celler. Nevronene i hjernen, derimot, kan være like gamle som individet de sitter i.
Tips til forskning
Det er ikke sikkert at de nye resultatene kan si så mye om hvordan aldring skjer i menneskehjernen. Vi er som kjent ikke rotter.
På den annen side finnes det tidligere forskning som har vist noen av de samme endringene i gamle menneskehjerner som Ori og co fant hos rottene. Dette tyder på at rotteforskningen kan gi hint om hva som foregår hos mennesker.
Og dette er nettopp konklusjonen til forskerne bak den nye studien: Disse resultatene bør gi næring til en haug med nye hypoteser som vi kan teste.
Er det for eksempel slik at aldringsprosessen i ett organ blir påvirket av aldringsprosessen i et annet?
Framtidas forskning vil nok gi mange interessante svar.
For den som lever lenge nok.
Referanse:
Alessandro Ori mfl: Integrated Transcriptome and Proteome Analyses Reveal Organ-Specific Proteome Deterioration in Old Rats, Cell Systems, september 2015, doi: 10.1016/j.cels.2015.08.012. Sammendrag