Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
Over 35 millioner mennesker verden over er rammet av demens, og tallet vil fordobles hver 20-årsperiode framover, ifølge prognoser. De fleste får sykdommen i høy alder, men såkalt Young-onset dementia (YOD) rammer personer som er under 65.
Tidlig demens er ofte tillagt genetiske årsaker - men mange andre faktorer enn gener kan spille inn, viser en svensk studie. Forskere ved Umeå universitet har avdekket ni risikofaktorer for tidlig demens.
Fulgte nesten en halv million menn
- Young-onset dementia er blitt knyttet til genetiske mutasjoner i familier som er rammet. Identifiseringen av andre risikofaktorer kan øke kunnskapen om denne sammensatte gruppen av syndromer, påpeker forskerne i rapporten.
Forskerne fulgte 488 484 svenske menn som ble innkalt til verneplikt mellom 1969 og 1980 i 18-årsalderen. Under den 37 år lange oppfølgingsperioden fikk 487 av deltakerne tidlig demens – med en snittalder på 54 år da de fikk diagnosen.
Alkoholrus økte demens-risiko fem ganger
Resultatene viser at alkoholforgiftning (mild eller kraftig beruselse) er sterkest knyttet til utvikling av demens i oppfølgingsperioden; den øker risikoen nesten fem ganger.
Å rammes av slag eller bruke antipsykotiske legemidler øker risikoen for demens nesten tre ganger. Depresjon eller å ha en far med demens fordobler nesten risikoen.
Utgjorde 68 prosent av demenstilfeller
Blant de andre risikofaktorene er dopmisbruk, nedsatt kognitiv funksjon, kortvoksthet eller høyt blodtrykk ved innkallingstidspunktet.
- Til sammen utgjorde disse faktorene 68 prosent av YOD-tilfellene vi fant, rapporterer forskerne.
Funnene viser også at menn som hadde minst to av de ni risikofaktorene og lave kognitive evner hadde opptil 20 ganger større risiko for å rammes av demens underveis i oppfølgingsperioden.
Muligheter for å forebygge
- Undersøkelsen viser at disse innbyrdes uavhengige risikofaktorene er svært sentrale for utvikling av tidlig demens hos menn, kommenterer prosjektleder Peter Nordström i en pressemelding. Han er professor ved Umeå universitets institutt for samfunnsmedisin og rehabilitering.
- Men samtidig som de ulike risikofaktorene forsterker hverandre, er det mulig å påvirke mange av dem. Ettersom de fleste risikofaktorene kan påvises alt i ung alder, finnes det gode muligheter for å forebygge utvikling av sykdom, tilføyer han.
