Selv om du dropper sigarettene, lever av rå grønnsaker og trener hver dag, blir du aldri helt herre over hvor lenge du lever.

Også DNA-et ditt spiller en vesentlig rolle.

I en undersøkelse fra tidsskriftet Science har en gruppe forskere funnet fram til 150 spesifikke, genetiske kjennetegn som har en avgjørende betydning for om du kan komme til å feire din 100-års fødselsdag.

Faktisk kan forskernes genetiske modell med nesten 80 prosents sikkerhet forutsi om du kan regne med å bli veldig gammel, altså mer enn 100 år.

En fjerdedel arv, tre fjerdedeler miljø

På internett finnes utallige «hvor lenge vil jeg leve?»-tester, som ut fra livsstilen din gjetter på hvor gammelt du kan håpe å bli.

Men gulrøtter og løpeturer er ikke alt.

Tvillingstudier har tidligere vist at omkring 75 prosent av all aldersvariasjon kan forklares ut fra livsstil og miljø, mens genetikken forklarer omkring 25 prosent.

– Det er ikke noe nytt at genene har en betydning for hvor gamle vi blir, sier Lene Christiansen, som forsker i sammenhengen mellom gener og aldring ved Syddansk Universitet.

Men den nye studien konkluderer ikke bare at genene spiller en rolle, det peker også på hvordan.

– For hver gang noen gjennomfører en slik studie lærer vi mer om de mekanismene som ligger bak aldring, sier Christiansen.

150 tegn på langt liv

Mennesker som blir usedvanlig gamle, må ha noen genetiske trekk til felles, mente forskerne bak undersøkelsen.

De utførte derfor en analyse av genene hos 801 mennesker i alderen 95 til 119 år og sammenlignet med en kontrollgruppe.

På den måten fant de fram til de genetiske variasjonene som skilte de usedvanlig gamle menneskene fra gjennomsnittet.

Ut fra disse genetiske avvikene skapte forskerne en genetisk modell som inneholdt 150 forskjellige variasjoner som så ut til å kjennetegne personer med lang levetid.

Spesielle gener kan spå om levealder

Modellen kan brukes til å avgjøre hvor mange eller få av de spesielt heldige genvariasjonene som er til stede i en persons DNA. På den måten kan modellen fortelle hvor stor sannsynlighet personen har for å høre til gruppen av mennesker med en spesielt lang levetid.

Forskerne testet den genetiske modellen på en ny gruppe av svært gamle mennesker og en ny kontrollgruppe.

Ved utelukkende å se etter disse 150 genvariasjonene kunne forskerne i hele 77 prosent av tilfellene forutsi om det var snakk om et individ fra den svært gamle gruppen eller fra kontrollgruppen.

Forskerne kunne dessuten se at de aller eldste individene på 110 år eller mer også var de som hadde flest av de gunstige genene.

Skreddersydde risikoprofiler

Forskerne brukte også analysen til å dele opp de eldre menneskene i 19 forskjellige grupper ut fra deres genetiske sammensetning og sykdomshistorie.

På den måten kan den genetiske modellen ikke bare brukes til å avgjøre sjansen for å leve lenge, den kan også brukes til å koble spesifikke gener sammen med enkeltsykdommer.

Det er nettopp et av de områdene Christiansen ser et stort potensial for denne forskningen.

– Det ser ut til at de har laget en ganske sterk genetisk risikoprofilmodell til å forutse undergrupper av folk som lever lenge, sier hun.

– Etter hvert kan man bruke dette til å lage genetiske risikoprofiler som kan fortelle hvem som bør passe på hva. På den måten kan man bruke genetikk til å skreddersy både forebygging og behandling.

Avvik som gir lengre liv

De genetiske variasjonene som forskerne har undersøkt, er såkalte enkelt-nukleotidpolymorfier også kalt SNP-er etter det engelske «single nycleotide polymorphism».

Begrepet dekker de avvik i et menneskes genom hvor et spesifikt sted i genomet inneholder en variasjon i en av de fire basene som DNA er bygget opp av.

Forskerne brukte en spesiell statistisk metode for å finne SNP-ene som kunne forutsi om en person hadde levd lenge eller kom fra kontrollgruppen.

Forskerne undersøkte også om den høyere levealderen simpelthen skyldtes et fravær av de genvariasjonene som normalt er forbundet med ulike livstruende sykdommer. De analyserte hvor mange av disse sykdomsvariasjonene som var til stede, men fant bare en liten forskjell mellom de to gruppene.

– Det tyder på at det er viktigere å ha arvet genetiske varianter som er gunstige for lang levetid enn å ha et fravær av genetiske varianter som medfører risiko for sykdom. Det vil si at det å ha mange «gode» varianter kan overdøve betydningen av de «dårlige» variantene», sier Lene Christiansen.

– Noen genvariasjoner er simpelthen bedre til å sørge for kroppens generelle vedlikehold og håndterer det fysiske stresset som kroppen blir utsatt for bedre, sier hun.

Referanse og lenker

Genetic Signatures of Exceptional Longevity in Humans (kun abstract er gratis)

Se Lene Christiansens profil på SDU

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.