Gamle flygere er litt langsommere, men mye mer erfarne enn sine yngre kolleger. Du kan trygt betro ditt liv til en eldre pilot med mange tusen timer i loggboka, viser nytt forskningsprosjekt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter omfattende simulatortester med middelaldrende og eldre piloter, viser resultatene at erfarne eldre flygere klarer seg bra i forhold til sine yngre kolleger.
Dette er den første studien der en gruppe eldre piloter følges over et lengre tidsrom på tre år.
Erfaring oppveier aldring
- Studien av piloter i alderen 40 til 69 år avslørte riktignok at den mentale kapasiteten ble redusert med alderen, sier Joy Taylor ved Stanford University til forskning.no.
- Reaksjonstiden ble lengre og hukommelsen mindre effektiv, men testene i simulatoren viser hvordan ekspertkunnskap kan hjelpe til med å oppveie aldringseffektene på arbeidsplassen, sier hun.
Riktignok klarte de yngre pilotene å gjennomføre testene bedre enn sine eldre kolleger, men utover i testperioden ble forspranget mindre.
Gode til å unngå kollisjoner
"De eldste flygerne var spesielt gode til å unngå kollisjoner i lufta"
De eldre pilotene hadde problemer med å venne seg til simulatoren i starten, men etter hvert kunne de dra veksler på årelang erfaring.
De eldre var spesielt dyktige til å unngå kollisjoner med andre fly, og dette trakk testresultatene oppover.
For strenge regler?
Undersøkelsen er aktuell i USA fordi reglene der sier at piloter over 60 år ikke kan tjenestegjøre som trafikkflygere.
Undersøkelsen offentliggjøres samtidig med at de amerikanske luftfartsmyndighetene vurderer å øke denne aldersgrensen.
Norge følger de europeiske reglene, der piloter kan fly til de er 65 år, forutsatt at det er en annen i cocpit med alder under 60. Over 64 år kan flygeren uansett ikke være kaptein, bare styrmann.
Test i småflysimulator
I testen ble 118 privatflygere testet i en småflysimulator over et tidsrom på tre år. Privatflygerene ble delt inn i tre kategorier ut fra sertifikattype og erfaring: vanlige småflypiloter, piloter med instrumentflygingsbevis og privatflygere som også var trafikkflygere.
Flygerne fikk først seks introduksjonsturer tre uker før testene for å gjøre seg kjent med simulatoren.
Deretter fløy de to 75-minutters turer på en dag. I disse testene fløy de over et flatt landskap omgitt av fjell, og fikk forskjellige utfordringer.
Utfordringer og psykologiske tester
Annonse
De måtte svare på anrop fra flygerledere, unnvike annen flytrafikk og reagere på simulerte nødsituasjoner som motorstopp. Dessuten ble det undersøkt hvor gode de var til å lande flyet.
Til slutt hver dag, gjennomgikk deltakerne psykologiske tester av reaksjonsevne og hukommelse. Et slikt testopplegg ble gjennomført en dag i året over et tidsrom på tre år.
Eldre erfarne klarte seg bra
"Flytur i livets solnedgang ..."
Resultatene var ganske nedslående for pilotene med minst erfaring og det enkleste sertifikatet. Der falt testresultatene jevnt med alderen.
De mest erfarne flygerne klarte seg best. Selv om de eldste innen denne gruppen hele tiden hadde dårligere resultater enn sine yngre kolleger, tok de innpå i testene det andre og tredje året.
Krystallisert kunnskap
Avstanden i ferdigheter ble mindre, ikke fordi de eldre flygerne ble bedre, men fordi de yngre ble dårligere. Dette forklarer Joy Taylor med at flygerne fikk introduksjonsturer i simulatoren før den første testperioden, men ikke før den andre og tredje testperioden.
De yngre flygerne hadde dermed mer problemer når de kom uforberedt til simulatoren ett år seinere, mens de eldste og mest erfarne flygerne hadde flygingen nesten som en ryggmargsrefleks, og kunne trekke veksler på dette.
Joy Taylor kaller slike godt innlærte ferdigheter for “krystallisert kunnskap”.
Forsøkene ble gjennomført ved Aging Clinical Research Center, et samarbeidsprosjekt mellom Stanford University og Veterans Administration i Palo Alto, California. Resultatene ble offentliggjort i tidsskriftet Neurology 27. februar.
