Lever eldre mødre lenger?

Nå går nyheten verden rundt om at kvinner som får barn seint i livet, lever lenger. Norsk forsker mener at den nye forskningen ikke holder mål.

Publisert
Kvinner som får barn seint i livet ser ut til å leve lenger. Det kan skyldes mange faktorer. (Foto: Colourbox)
Kvinner som får barn seint i livet ser ut til å leve lenger. Det kan skyldes mange faktorer. (Foto: Colourbox)

Dersom en kvinne får barn seint i livet, kan det tyde på at hun kommer til å leve lenger. Det har flere studier vist, også en norsk undersøkelse fra noen år tilbake.

Årsakene kan være mange, men kvinnene blir neppe gamle fordi de får barn seint. Bakenforliggende faktorer som helse, gener, sosiale muligheter og egne valg kan påvirke.

Ifølge en fersk amerikansk studie har kvinner som får barn etter at de har fylt 33 år dobbelt så høy sannsynlighet for å leve til de er mer enn 95 år gamle, sammenlignet med kvinner som fikk siste barn før de var 30.

Studien har de siste dagene blitt omtalt i en rekke medier, deriblant amerikanske TIME Magazine og britiske The Guardian.

Men denne forskningen har store svakheter, mener Per Magnus, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og strategirådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Han er kritisk til både metode og hvordan forskerne tolker resultatene sine.

– Kvaliteten på studien er for lav, sier Magnus til forskning.no.

– Svært usikre funn

Det er vanskelig å si at det er dobbelt så høy sannsynlighet for å leve lenger om du får barn etter 33 år, for statistikken viser at det kan være alt fra like stor sjanse til nesten fire ganger så stor sjanse.

– Det betyr at funnene blir svært usikre, sier Magnus.

De amerikanske forskerne undersøkte levealderen til 311 kvinner fra familier der mange levde uvanlig lenge, og sammenlignet dem med en gruppe på 151 som ikke levde fullt så lenge. Kvinnene var danske og amerikanske, og altså født for en god stund siden.

Slik fant de ut at kvinnens alder ved siste barnefødsel til dels kunne forutsi hvor lenge hun kom til å leve. Men viktigere enn tidspunktet for siste svangerskap, var det om hun tilhørte en familie der folk levde lenge.

Snever studie

De amerikanske forskerne skriver selv at det vil være en fordel å gjenta studien med flere mennesker for å få mindre sprikende resultatene. Magnus mener de ikke kan slå fast noe som helst før de har gjort det.

Per Magnus ved Folkehelseinstituttet er kritisk til studien som viser at eldre mødre lever lengst. (Foto: Folkehelseinsituttet)
Per Magnus ved Folkehelseinstituttet er kritisk til studien som viser at eldre mødre lever lengst. (Foto: Folkehelseinsituttet)

Han mener gruppa med kvinner fra de lengstlevende familiene er altfor spesiell til å kunne si noe om folk flest. Dette er de amerikanske forskerne klar over, men de viser til at andre studier har fått lignende resultater.

Gruppa «vanlige folk» som de lengstlevende skal sammenlignes med er også for liten og snever til å være en god kontrollgruppe, ifølge Magnus.

– De burde inkludert alle menneskene de hadde data om, sier han.

Det avviser en av forskerne bak studien, Thomas Perls ved Boston University. Han skriver i en e-post til forskning.no at resultatene er statistisk signifikante, altså sannsynligvis ikke tilfeldige, og at det derfor ikke er nødvendig å ha med flere personer i kontrollgruppa.

Mener gener bremser alder

Sammenhengen mellom siste barn og lang levealder betyr ikke at det å få barn seint påvirker levealderen, understreker forskerne bak studien. Det viser bare at du kommer til å leve lenger.

De tror det er bakenforliggende faktorer som påvirker begge deler; en arvelig komponent som gjør at kroppens aldringsprosesser setter inn seinere i livet hos noen.

– Det at en kvinne kan få barn i høyere alder, kan indikere at det reproduktive systemet eldes saktere. Det gjør dermed også resten av kroppen hennes, sier Perls i en pressemelding.

Han vil ikke oppfordre kvinner til å vente med å få barn av den grunn.

Denne studien viser ikke om det er gener som avgjør når kvinnene får barn. I en tidligere studie fant de samme forskerne genetiske komponenter som skilte seg ut hos dem som lever veldig lenge. Om disse genene også påvirker hvor lenge man kan få barn, viser den nye studien altså ikke.

– Dette blir rene spekulasjoner, sier Magnus.

– Dersom de vil vise det, får de komme med noen data, understreker han.

Perls skriver til forskning.no at de er i ferd med å undersøke om gener kan spille en rolle for når overgangsalderen setter inn.

Høyt utdannede har bedre helse

Det er mye annet enn gener som kan påvirke levealder og muligheten til å få barn. Forskerne sjekket noen av dem, blant annet hvilken utdanning kvinnene hadde og om de hadde røyket. Folk med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre helse og lavere dødelighet, det samme har ikke-røykere sammenlignet med røykere.

Selv da de tok disse faktorene med i betraktning, var sammenhengen mellom kvinnens alder ved siste barnefødsel og levealder der.

Men utdanning og røyking er bare to av flere faktorer som kan være av betydning.

Vet ikke om kvinnene kan få barn seint

Dessuten vet ikke forskerne om kvinnene som fikk barn tidlig, ikke var i stand til å få barn seint, eller om de rett og slett valgte å bli ferdig med barnefødslene på et tidlig tidspunkt.

Skulle de undersøkt de unge mødrenes mulighet til å få barn seint, kunne de sett på når kvinnene kom i overgangsalderen, eller om de prøvde å få barn seinere, men hadde problemer med det.

– Det er mye som påvirker når folk velger å få barn. Jeg vil tro det har mye med kvinnenes sosiale bakgrunn å gjøre, for eksempel hvilket yrke du har, hvor mye penger du har til å klare deg, og hvilke muligheter du har til å ta vare på barn i ulike faser av livet, sier Magnus.

Noen er biologisk i stand til å få barn lenger enn andre, men helse, miljø og personlige valg avgjør også hvor gamle kvinner er når de føder. (Foto: Robert Schlesinger/NTB Scanpix)
Noen er biologisk i stand til å få barn lenger enn andre, men helse, miljø og personlige valg avgjør også hvor gamle kvinner er når de føder. (Foto: Robert Schlesinger/NTB Scanpix)

– Overvurderer egne funn

Også Merethe Holm Kumle mener at sosiale årsaker sannsynligvis har mye å si for når folk får barn. Hun gjorde en lignende studie i forbindelse med sin doktorgrad i 2000, og fant at kvinner som fødte sitt siste barn etter 35 år, levde lenger enn de som fødte før 25 år.

Hun kjenner til forskningen til amerikanske Perls, selv om hun ikke har lest den nye studien. I motsetning til ham, vil hun ikke konkludere med hva sammenhengen skyldes.

– Forskergruppa til Perls har lenge vært interessert i genetikk, men jeg mener de overvurderer sine egne funn. Når man får barn påvirkes av veldig mye annet enn genetikk, sier Kumle, som nå er forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Skilte 70-tallskvinner levde lengst

Sammen med forskerkolleger gikk Kumle gjennom folketellingen fra 1970. De så på alle kvinner over 40 år som ble gift før de var 40, og fulgte denne delen av befolkningen fram til 1990. Her var altså deltakerne langt flere enn i den amerikanske studien, og resultatene kunne si noe om større deler av befolkningen.

De norske forskerne ville undersøke svangerskapsalder og levealder fordi de visste at faren for brystkreft er større hos kvinner som får sitt første barn seint. Det å få barn seint viste seg å veie opp for risikoen, disse kvinnene levde uansett lenger.

– Vi må alltid spørre hva som ligger bak sammenhenger. Kvinnene som får barn seint lever kanskje lenger fordi de har en bedre livsstil, sier Kumle til forskning.no.

– Et morsomt eksempel er en detalj fra vår studie: Skilte kvinner som var over 90 år i 1970 levde lengst. Dersom det stemmer statistisk sett, har det nok mest å gjøre med hvem som var skilt i 1970, da det ikke var så vanlig å skille seg. De var sannsynligvis økonomisk selvstendige kvinner med høy utdanning, som dermed hadde bedre helse.

Det er ingen grunn til å tro at sammenhengen mellom alder ved svangerskap og levealder er feil. Men det ligger altså mye imellom som kan forklare hvorfor.

Det er uansett vanskelig å bruke tallene fra den amerikanske undersøkelsen på dagens Norge. I 2012 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 28,5 år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange ville dermed havnet i kategorien eldre mødre når de får sitt siste barn etter 33 år.

Referanse:

Sun, F., m.fl.: Extended maternal age at birth of last child and women's longevity in the Long Life Family Study. Menopause, online juni 2014