Da verdens eldste person, spanske Maria Branyas Morera, døde som 117-åring i august 2024, tok en japansk kvinne over tittelen.

Tomiko Itooka feiret 116-årsdagen i mai. 

Hver morgen drikker hun en japansk drikk med yoghurtsmak. Og hun elsker bananer, meldte nyhetsbyrået AP.

Men å spørre verdens eldste personer om hvorfor de har levd så lenge, er en dårlig idé, mener forskere.

Kan ha usunt kosthold og røyke

– Det du oftest ser hos flesteparten av hundreåringer – og dette er en generalisering – er at de ikke er særlig fysisk aktive. Ofte er kostholdet deres ganske usunt, sier Richard Faragher til the Guardian.

En del hundreåringer har til og med vært storrøykere.

Men betyr det at det er sunt å røyke allikevel? Absolutt ikke, ifølge Faragher, som forsker på aldring ved Brighton University.

– Aldri ta helse- og livsstilsråd fra hundreåringer, sier han til den britiske avisa.

Gode gener

Han får støtte av Morten Valberg som forsker på medisinsk statistikk ved Universitetet i Oslo.

– Om man er interessert i å si noe mer generelt om hvordan bli hundre år, så er jeg enig i at det ikke nødvendigvis er best å spørre hundreåringer, skriver Valberg til forskning.no.

Hvorfor noen lever så lenge, er fortsatt et mysterium forskere prøver å løse.

Men en av hovedteoriene er at de har gode gener.

Kan ha overlevd på tross av livsstil

Hvis du fra naturens side er veldig robust, tåler du kanskje å spise to pakker bacon eller røyke 40 sigaretter om dagen.

Da har du altså overlevd på tross av livsstilen din. Ikke på grunn av den.

– Dersom man kun spør folk som har blitt hundre år, så kan man, i alle fall i teorien, finne at faktorer som man vet er skadelig for de fleste, ser ut som om de har en positiv effekt på overlevelse, forklarer Valberg.

Heller ikke tilsynelatende gode vaner, som å spise bananer eller gå lange turer, trenger å henge sammen med hundreåringenes levealder.

Et statistisk fenomen

Problemet har et eget navn: overlevelses-bias.

Når du bare ser de overlevende, får du et skjevt bilde av virkeligheten, forklarer Valberg.

Han bruker et typisk Norge rundt-innslag som eksempel. Her får vi se en lyspære som skinner like sterkt etter 100 års bruk.

Da er det lett å tenke at «de lagde bedre lyspærer før».

Problemet er at vi bare ser den ene pæren som har overlevd.

Alle de gamle lyspærene som ikke virker lenger, har forsvunnet ut av syne og sinn.

– Man sammenligner altså denne ene, robuste, unike pæren med alle som lages i dag. Det trenger ikke å bety at man generelt er dårligere til å lage lyspærer i dag, forklarer Valberg.

Vinn en Oscar og lev lenger?

Eller som da en studie fra en del år tilbake avslørte at skuespillere som vant en Oscar, levde lenger enn dem som bare ble nominert.

«Vinn en Oscar og lev lenger», skrev NRK. 

Det var langt fra det eneste mediet som kastet seg over nyheten.

Men studien høstet mye kritikk fra andre forskere. Nettopp på grunn av overlevelses-bias.

– De fleste skuespillere må gjerne ha holdt på en stund for å kunne ha mulighet til å vinne en Oscar. Det var altså det at man ble gammel som økte sjansen for å vinne en Oscar, og ikke motsatt, skriver Valberg.

Bedre å følge en gruppe mennesker fram i tid

Det samme problemet oppstår altså når man spør hundreåringer om livsstilsråd.

Derfor finnes andre metoder for å finne ut hva som er sunt og hva som er skadelig.

– En bedre måte å undersøke hva som fører til et lengre liv på, ville for eksempel vært å følge en gruppe mennesker fremover i tid, påpeker Valberg.

Se for deg at vi kunne fulgt hele generasjonen til Tomiko Itooka. Altså alle som ble født i 1908.

Da ville vi nok oppdage at bananer ikke var en vidunderkur. Og at de som røyket, i gjennomsnitt døde tidligere enn dem som ikke gjorde det.

Neppe den viktigste forklaringen

Heldigvis finnes smartere statistiske metoder. 

Forskere slipper derfor å følge en hel generasjon fra de blir født til de dør for å få svar.

Men å si noe om hvorfor én enkelt person ble veldig gammel, er uansett vanskelig.

Å spise sunt og trene kan selvfølgelig ha hjulpet, men det er neppe den viktigste forklaringen, skal vi tro aldersforskere.

Kan være ren flaks

Ifølge Richard Faragher er det to hovedteorier om hvorfor noen lever eksepsjonelt lenge.

I tillegg til teorien om gode gener, kan noen rett og slett ha hatt flaks.

Men Valberg er ikke helt overbevist om dette.

– Om man med flaks mener at det er «helt tilfeldig» hvem som lever så lenge, så stiller jeg meg tvilende til at det er en hovedårsak, skriver UiO-forskeren.

LES OGSÅ

Dårlige opplevelser i barndommen kan gjøre oss tidligere gamle

De superaldrende: Hvorfor har noen 80-åringer helt utrolig god hukommelse?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev