Da verdens eldste person, spanske Maria Branyas Morera, døde
som 117-åring i august 2024, tok en japansk kvinne over tittelen.
Tomiko Itooka feiret 116-årsdagen i mai.
Hver morgen drikker hun en japansk drikk med yoghurtsmak. Og hun elsker bananer, meldte nyhetsbyrået AP.
Men å spørre verdens eldste personer om hvorfor de har levd så
lenge, er en dårlig idé, mener forskere.
Kan ha usunt kosthold og røyke
– Det du oftest ser hos flesteparten av hundreåringer – og
dette er en generalisering – er at de ikke er særlig fysisk aktive. Ofte er
kostholdet deres ganske usunt, sier Richard Faragher til the Guardian.
En del hundreåringer har til og med vært storrøykere.
Men betyr det at det er sunt å røyke allikevel? Absolutt
ikke, ifølge Faragher, som forsker på aldring ved Brighton University.
– Aldri ta helse- og livsstilsråd fra hundreåringer, sier han
til den britiske avisa.
Gode gener
Han får støtte av Morten Valberg som forsker på medisinsk
statistikk ved Universitetet i Oslo.
– Om man er interessert i å si noe mer generelt om hvordan
bli hundre år, så er jeg enig i at det ikke nødvendigvis er best å spørre
hundreåringer, skriver Valberg til forskning.no.
Hvorfor noen lever så lenge, er fortsatt et mysterium
forskere prøver å løse.
Men en av hovedteoriene er at de har gode gener.
Kan ha overlevd på tross av livsstil
Hvis du fra naturens side er veldig robust, tåler du kanskje
å spise to pakker bacon eller røyke 40 sigaretter om dagen.
Da har du altså overlevd på tross av livsstilen din. Ikke på
grunn av den.
– Dersom man kun spør folk som har blitt hundre år, så kan
man, i alle fall i teorien, finne at faktorer som man vet er skadelig for de
fleste, ser ut som om de har en positiv effekt på overlevelse, forklarer
Valberg.
Annonse
Heller ikke tilsynelatende gode vaner, som å spise bananer
eller gå lange turer, trenger å henge sammen med hundreåringenes levealder.
Et statistisk fenomen
Problemet har et eget navn: overlevelses-bias.
Når du bare ser de overlevende, får du et skjevt bilde av
virkeligheten, forklarer Valberg.
Han bruker et typisk Norge rundt-innslag som eksempel. Her
får vi se en lyspære som skinner like sterkt etter 100 års bruk.
Da er det lett å tenke at «de lagde bedre lyspærer før».
Problemet er at vi bare ser den ene pæren som har overlevd.
Alle de gamle lyspærene som ikke virker lenger, har forsvunnet ut av
syne og sinn.
– Man sammenligner altså denne ene, robuste, unike pæren med
alle som lages i dag. Det trenger ikke å bety at man generelt er dårligere til å
lage lyspærer i dag, forklarer Valberg.
Vinn en Oscar og lev lenger?
Eller som da en studie fra en del år tilbake avslørte at
skuespillere som vant en Oscar, levde lenger enn dem som bare ble nominert.
Det var langt fra det eneste mediet som kastet seg over
nyheten.
Men studien høstet mye kritikk fra andre forskere. Nettopp på grunn av
overlevelses-bias.
– De fleste skuespillere må gjerne ha holdt på en stund for
å kunne ha mulighet til å vinne en Oscar. Det var altså det at man ble gammel
som økte sjansen for å vinne en Oscar, og ikke motsatt, skriver Valberg.
Det samme problemet oppstår altså når man spør hundreåringer
om livsstilsråd.
Derfor finnes andre metoder for å finne
ut hva som er sunt og hva som er skadelig.
– En bedre måte å undersøke hva som fører til et lengre liv på,
ville for eksempel vært å følge en gruppe mennesker fremover i tid, påpeker
Valberg.
Se for deg at vi kunne fulgt hele generasjonen til Tomiko
Itooka. Altså alle som ble født i 1908.
Da ville vi nok oppdage at bananer ikke var en vidunderkur. Og at de som røyket, i gjennomsnitt døde tidligere enn dem som ikke gjorde det.
Neppe den viktigste forklaringen
Heldigvis finnes smartere statistiske metoder.
Forskere
slipper derfor å følge en hel generasjon fra de blir født til de dør for å få
svar.
Annonse
Men å si noe om hvorfor én enkelt person ble veldig gammel,
er uansett vanskelig.
Å spise sunt og trene kan
selvfølgelig ha hjulpet, men det er neppe den viktigste forklaringen, skal vi
tro aldersforskere.
Kan være ren flaks
Ifølge Richard Faragher er det to hovedteorier om hvorfor
noen lever eksepsjonelt lenge.
I tillegg til teorien om gode gener, kan noen rett og slett
ha hatt flaks.
Men Valberg er ikke helt overbevist om dette.
– Om man med flaks mener at det er «helt tilfeldig» hvem som
lever så lenge, så stiller jeg meg tvilende til at det er en hovedårsak,
skriver UiO-forskeren.