Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Folk i 20-årene er lykkeligst

Du trodde kanskje at man ble lykkeligere av å modne, men det er de barnløse i 20-årene som er lykkeligst.
27.8 2011 05:00


Hvis du er i 20-årene, og i tillegg er barnløs, er du av de lykkeligste i Norge. Småbarnsforeldre er derimot ikke tilfredse med tilværelsen. Å tilbringe tid med barna scorer like høyt som å sitte på bussen på vei til jobb.

– Særlig jenter har en tendens til depresjon i 14–15-års alderen, men så går lykkefølelsen oppover når de runder 18–19 år.

– 20-årene er noen av de beste årene vi har, forteller lykkeforsker Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø.

Vittersø har forsket på lykke i mange år og har funnet ut at hvis man ser bort fra faktorer som helse, familieforhold og inntekt, begynner man ikke å nærme seg 20-åringenes lykkefølelse igjen før man kommer i 70-åra.

Kvinnelykken synker?

– Når folk skal beskrive seg selv, vil de fleste kalle seg optimister. Å være positiv er det som oppfattes som politisk korrekt. Likevel viser forskning fra USA at kvinners lykke har gått ned de siste 40-årene.

Dette kan skyldes at kvinner i dag har jobb, unger, hus og hjem, ifølge Vittersø.

- Forskerne bak den amerikanske forskningen antar at nedgangen i lykkefølelse hos kvinner kan skyldes økt stress, flere bekymringer, og at kvinner nå har flere arenaer der de både kan lykkes og mislykkes, sier han.

Ulykkelige småbarnsforeldre

Selv om vi sier at unger er den største gave, viser det seg at småbarnsforeldre faktisk er mindre lykkelig en barnløse – spesielt når barna er små.

– Småbarnsforeldre er ikke særlig lykkelige, til tross for at de hadde et stort ønske om å få barn. Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livstilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før, sier Vittersø.

Årsaker kan være stress, mange oppgaver, søvnmangel, ungenes trassalder, bekymringer og det at de må omprioritere livet sitt.

– Forskning viser at opplevelsene man har sammen med egne unger heller ikke er spesielt positive. De ligger omtrent på samme nivå som å sitte på bussen til og fra jobben.

– Ting blir heldigvis bedre når ungene blir eldre, så man kan si at barna er en langtidsinvestering, sier Vittersø.

Kvinner svinger mer enn menn

Man kan se kjønnsbaserte forskjeller når det kommer til lykkefølelse.

Menn kan være ganske stabilt moderat lykkeligere, mens kvinners lykke er mer varierende.

– Kvinners lykkefølelse svinger mer enn menns. De har en skala fra ekstremt lykkelig til ulykkelig. Det kan være for at kvinner har en tendens til å være mer emosjonelle enn menn, forklarer lykkeforskeren.

Penger og lykke

Vittersø forteller at det er en nokså stabil sammenheng mellom lykke og inntekt. Jo større lommebok, dess mer tilfreds med livet, men det finnes en øvre grense på 70-80.000 dollar. Det tilsvarer en årslønn på rundt 430 000 norske kroner.

– Forskning fra USA viser at da er det ikke lenger noen sammenheng mellom daglige opplevelseskvaliteter og fortsatt økning i inntekt.

– Men når det gjelder den generelle lykkefølelsen - tilfredsheten med livet som et hele, så er det ikke noe tak. Statistisk sett er det slik at jo mer du tjener, dess mer tilfreds er du med livet, sier Vittersø.

Økt selvfølelse

En stappfull bankkonto styrker også selvfølelsen vår.

– Det har blitt gjort observasjoner på lottovinnere som forteller at de blir behandlet mer respektfullt etter at de fikk penger i banken. Det hjelper på den generelle lykkefølelsen.

– Men hvordan stemmer dette med beskrivelsen om de rike ulykkelige og de lykkelige fattige?


Joar Vittersø.

– Disse sammenhengene gjelder for gjennomsnitt av store befolkningsgrupper. Det finnes selvsagt lykkelige mennesker som ikke tjener mye og det finnes rike individer som ikke er lykkelige.

– Men tendensen er at jo rikere du er, dess lykkeligere er du. De rike har mange privilegier og generelt er det en myte at de fattige i slummen er lykkeligere enn rikfolk. Det ligger mange bekymringer i å være fattig.

– Dersom vi ønsker oss et samfunn med mange lykkelige mennesker, må vi ha en rettferdig fordeling av godene, konkluderer Vittersø.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse