Bonuser og ekstra fridager funker bedre enn å redusere arbeidstiden for personer som nærmer seg pensjonsalderen, viser en ny doktorgradsavhandling. (Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix)
Ekstra fridager og penger får eldre arbeidstakere til å bli i jobben
– Flere fridager og bonuser kan det være det lille ekstra som gjør at eldre arbeidstakere føler seg verdsatt av arbeidsgiveren, sier forsker Åsmund Hermansen ved Forskningsstiftelsen Fafo.
Han har undersøkt hvilken betydning ulike seniortiltak har for tidligpensjonering. Og det viser seg at for 61- og 62-åringer kan ekstra fri og ekstra penger motivere dem til å stå lengre i jobb.
I studien brukte Hermansen tall fra Statistisk sentralbyrå om rundt 500 000 personer i en tiårsperiode og en spørreundersøkelse gjennomført av Fafo om seniorpolitikk ved 800 virksomheter.
Analysene til Hermansen viser blant annet at 61-åringer som blir tilbudt bonuser på 20 000 kroner eller mer, har lavere sannsynlighet for å ta ut AFP, det vil si avtalefestet pensjon, i de to neste årene.
Derimot har lavere stillingsprosent med eller uten lønnskompensasjon ingen betydning, ifølge Hermansen. Likevel brukte cirka 20 prosent av norske virksomheter med ti eller flere ansatte redusert arbeidstid som et seniortiltak i 2010.
Åsmund Hermansen. (Foto: Fafo)
– Redusert stilling kan virke mindre attraktivt enn samme stillingsprosent med noe ekstra fri, fordi risikoen for å miste status, oppgaver og prosjekter kan være større, sier Hermansen, som disputerer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Enten er man helt med, eller så er det like greit å slutte helt.
Forskeren mener ekstra fridager og ferie er lettere å ta ut, og du kan selv bestemme om du ønsker en kortere eller lengre pustepause.
– Dette vil kunne gi den enkelte større frihet over når de tar ut fritid, sier han.
Sammen med to tidligere artikler fra Fafo er studien til Hermansen de første av sitt slag i Norge og i Europa.
Mange arbeidstakere går av med uførepensjon før de fyller 62 år og får dermed ikke muligheten til å nyte godt av disse tiltakene som skal holde fast på eldre arbeidstakere.
Hermansen mener at denne gruppen kanskje får tilbudet for sent og at arbeidsgiver derfor ikke klarer å tilfredsstille behovene til de som går av med uførepensjon før de fyller 62 år.
– Dersom vi ønsker at flere skal jobbe lenger, bør de forebygge helseproblemer enda tidligere i yrkeskarrieren, mener han.
Annonse
Hermansen skal i gang med å forske på om effekten av tiltakene varierer med bransjer og arbeidstakergrupper.
– Det er helt klart forskjellige belastninger i ulike yrker. En «one size fits all»-tilnærming holder derfor ikke hvis vi skal ivareta alle, sier han.
Hermansen påpeker at det er behov for mer forskning før han kan trekke noen sikre konklusjoner og legger til:
– Blant annet bør det forskes mer på den enkeltes oppfatninger og ønsker.
AFP er en førtidspensjon for arbeidstakere som ønsker å trappe ned før de når aldersgrensen for stillingen sin.
Du opparbeider rett til AFP gjennom pensjonsordningen hos din arbeidsgiver.
Avtalefestet pensjon (AFP) er en kollektiv pensjonsordning. Det er krav om en viss tids yrkesdeltakelse i AFP-virksomheter over en viss stillingsprosent og/eller over et visst inntjeningsnivå. Dette varierer noe mellom privat, statlig og kommunal sektor. AFP kan tas ut fra fylte 62 år.
AFP kan kombineres med deltidsjobbing etter bestemte regler om inntektsbegrensninger.
I 2010 var det over ti prosent av norske virksomheter med ti eller flere ansatte som benyttet bonuser som et fastholdelsestiltak. Det tilbys i de aller fleste tilfeller fra fylte 62 år, og den mest vanlige ordningen er 10 000 kroner til 25 000 kroner.
Over 20 prosent av virksomhetene benyttet ekstra ferie og fritid som et fastholdelsestiltak utover «senioruka». Det tilbys også i de aller fleste tilfeller fra fylte 62 år med fem og ti dager ekstra ferie.
Referanse:
Åsmund Hermansen: Retaining Older Workers. Fakultet for samfunnsvitenskap på Høgskolen i Oslo og Akershus. Disputasdato: 13. desember 2016.
