Dagens unge som rammes av det alvorlige viruset, men som får tidlig og god behandling, nærmer seg forventet levealder for befolkningen generelt.
Det viser nye beregninger utført av forskere i USA og Canada.
Forskerne har beregnet livslengden til 23 000 pasienter som behandles med antiretroviral terapi (ART).
De tok utgangspunkt i tallene for døde hiv-smittede i perioden 2000-2007.
Helt siden ART ble innført i 1996, har det vært betydelige forbedringer i livslengden for de smittede. Behandlingen holder virusmengden i blodet lav.
En 20-åring som ble smittet i 2006, kan leve i ytterligere 50 år - og dermed bli over 70, skriver forskerne i den nye studien i tidsskriftet PLOS ONE.
Dette betyr igjen at hiv-syke i gjennomsnitt nærmer tar innpå friske folks livslengde.
I USA er forventet levealder rundt 76 år for menn og 81 år for kvinner. I Norge er den noe høyere: 79 år for menn og 83 år for kvinner.
- Dagens behandling har blitt enklere, mer effektiv og bedre tålt, noe som gir betydelig forbedring i helsen til de rammede,” sier Julio Montaner, direktør i British Columbia Centre for Excellence in HIV/AIDS, som koordinerte studien.
- Fremskrittene i behandlingsmetodene betyr at hiv nå har blitt en kronisk, men håndterlig sykdom, fortsetter Montaner i en pressemelding fra British Columbia.
Fortsatt usikkerhet
Samtidig er det verken gitt at hiv-sykes levealder vil fortsette å øke i samme tempo - eller at en smittet får leve sykdomsfritt.
De nordamerikanske forskerne understreker at levealderen for en hiv-smittet kan påvirkes av en rekke forhold, som for eksempel narkotikabruk eller om de startet på behandlingen med lave nivåer av CD4, som er viktige hjelpere for immunsystemet.
Dessuten har ingen gått på bremsemedisiner over så mange tiår som det vil innebære å bli over 70 år.
På toppen av det hele vil det være knyttet en viss usikkerhet til denne typen beregninger.
Ingen automatikk i levealder
Også den norske professoren og overlegen Dag Kvale ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus, påpeker at det ikke er noen automatikk i at hiv-smittede får leve like lenge som den friske befolkningen.
- Den forventede levealder på over 70 år som er beregnet i PLOS-studien, er et gjennomsnitt som kan bety lite for den enkelte hiv-pasient og hans sykdomsforløp, sier Kvale til forskning.no.
- Selv om de fleste godt behandlede hiv-pasienter i dag stort sett er rimelig friske, så får en del pasienter problemer med sykdom og dør alt for tidlig
Folkehelseinstituttet anslår at minst 500 personer i Norge er smittet med hiv uten at de vet det selv.
Fortsatt helsetrussel
Kvale sier den nye studien bekrefter samme trenden som man ser i hele den vestlige verden; nemlig at hiv-pasientenes levealder stiger stadig og nærmer seg den friske befolkningen.
- Tallene i studien er kanskje overraskende gode spesielt for USA, som har en klart dårligere tilgang på reell helsehjelp enn Vest-Europa. Selv om hiv-medisiner er gratis, har det vært en byråkratisk terskel for de mest ressurssvake gruppene å få disse refundert, sier professoren.
Kvale advarer mot at hiv avskiltes som helsetrussel etter alle medisinske framskrittene de senere årene.
- Vi har fortsatt pasienter i Norge som relativt unge dør av hiv-komplikasjoner, selv om det heldigvis er få, påpeker Kvale.
Han understreker at det fortsatt er viktig at folk tester seg for hiv, både i forhold til egen helse og til spredning av viruset.
- Forekomsten av hiv i Norge har flatet ut de senere år, men den er langt fra null. Vi får dessuten stadig inn personer med hiv-infeksjon og svær immunsvikt, som ikke har vært klar over at de er smittet. De har en dårligere prognose, sier Kvale.
Mangler norske data
Ingen har heller brukt ART over mange tiår. Verken Kvale eller andre hiv-eksperter kan utelukke noen negative overraskelser på veien.
- Vi vet at det er litt større risiko for enkelte kreftformer. Og med begrenset observasjonstid er det noe usikkerhet rundt bivirkningene ved livslang behandling, sier Kvale.
Forskerne vet lite om utviklingen i levealderen til hiv-smittede her i landet. Datatilsynet legger begrensninger på dataene, noe som gjør at forskerne ikke får lov til å kryssjekke registrene.
- Det er ikke gode data for dette i Norge, men antagelig har vi forhold omtrent som i Danmark, der de har veldig gode data. De det går bra med der, forsetter det å gå bra med.
- Samtidig er det et faktum at noen hiv-positive har andre risikofaktorer, som gir reduserte leveutsikter, som rusmisbruk, sier Kvale.
Referanse:
Hasina Samji, Closing the Gap: Increases in Life Expectancy among Treated HIV-Positive Individuals in the United States and Canada. PLOS ONE, desember 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0081355.