Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsbilde: www.colourbox.no)
Stamceller i hårsekken lager nytt hår. Melanocytter lager farge til håret.
Nå har forskere fra New York Universitys Langone Medical Center funnet ut at hvis disse cellene ikke sender kjemiske signaler til hverandre, så stanser fargeproduksjonen. Håret blir grått.
Kjemiske signaler
Celleforsøkene er gjort på laboratoriemus, og viser hvordan cellene kommuniserer ved hjelp av en mekanisme som kalles WNT-signalering.
Denne signaleringen er nødvendig både for at håret skal få farge, og for at håret skal vokse. Forskerne kan med andre ord være på sporet av årsaken til både grått hår og skallethet.
WNT-genet er ellers best kjent for å påvirke hvordan stamcellene i fosteret utvikler seg til forskjellige typer celler i forskjellige organer.
WNT kan også få stamceller til å formere seg ukontrollert, og dermed gi opphav til vekst av kreftceller.
Kunnskap om kreft
Siden forskerne nå vet om denne signaleringen, kan de også trolig skjønne bedre hvordan hudkreft kan oppstå.
De starter gjerne i føflekker. Dette er områder med mye fargestoff, melanin. Melaninet lages av melanocyttene. Disse kan bli kreftceller og danne svulster, kalt melanomer.
Farge i hud og hår
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Melanin beskytter huden mot skadelige ultrafiolette stråler. Mennesker i land med mer sol har mer melanin i underhuden, og er dermed bedre beskyttet mot sola.
Håret er også mørkere av mer melanin på mennesker i solrike land. I Norden er vi lyshudede og lyshårede, med mindre melanin.
Melaninmengden kan også forandre seg i et livsløp. Lyshårede barn kan få mer melanin og mørkere hårfarge når de vokser opp.
Tidspunktet for når cellene slutter å snakke sammen og håret mister melanin, varierer også. På våre breddegrader kommer grå hår til syne fra midten av trettiårene.
