Proteinkost krympet hjerner

Forskere undersøkte hvordan kostholdet kan påvirke skadelig plakk-utvikling i hjerrnen. Plutselig ble de overrasket av at proteinrik mat krympet hjernene til musene i studien.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dette skal være det første forskningsarbeidet som setter fire dietter opp mot hverandre, for å undersøke betydningen disse har for plakkdannelse.

Personer som lider av  Alzheimers sykdom, har større forekomster av skadelig plakk (amyloid) i hjernen enn friske.

Både alder og genetisk disposisjon (arv) er faktorer som hver for seg eller sammen spiller en rolle for utviklingen av den fryktede demenssykdommen.

Miljøfaktorer er heller ikke uvesentlige. Kan det da tenkes at også matvaner betyr noe? 

Tidligere studier har antydet at dietter med lite mettet fett, kalorier og kolesterol - som samtidig er rike på frukt, fisk og grønnsaker - kan gjøre at Alzheimer inntreffer senere.

Det er også blitt antydet at sykdomsutviklingen kan bremses med slik kost, ifølge et presseskriv fra BioMed Central.

Gir tap av hjernemasse mer plakk?

Mens utgangspunktet altså var å studere hvordan kosten kan påvirke plakken, fant forskerne at mus som spiste mye protein og lite karbohydrater, utviklet hjerner som var fem prosent lettere enn de andres.

Det kanadiske og britiske forskerteamet tok for seg gennmodifiserte mus, med en tilpasset versjon av et membranprotein (APP) hos oss mennesker.

Plakk lages naturlig i hjernen, og i dette er APP sentral. Den muterte varianten la til rette for økt produksjon, slik at man lettere kunne se effekter og forskjeller mellom musenes dietter.

Mer plakk?

Ved siden av krympingen, antyder funnene  at mye protein i kostholdet kan øke plakkavleiringer, og gjøre nerveceller i hjernen mer sårbare for ulike svekkelser. Men det trengs flere studier for å bringe oss nærmere en konklusjon. 

Foreløpig er det også uklart om tap av hjernemasse har en sammenheng med framvekst av skadelig plakk som hindrer at nerveceller kommuniserer med hverandre, og til slutt dør.

Grunnen er at de amerikanske og canadiske forskerne bak studien ikke undersøkte mus uten den tilpassede versjonen av APP.

Slik sett må forskergruppen på til sammen 15 personer nøye seg med en slags foreløpig teori: Nemlig at et kosthold med mye protein kan gjøre at nerveceller blir mer utsatt for skadelige plakk - som igjen bidrar til Alzheimer.

Funnet er beskrevet i en studie i Molecular Neurodegeneration.

Fire dietter

Musene i studien ble enten fôret på; a) mye fett og en normal mengde karbohydrater, b) mye protein og få karbohydrater, c) mye karbohydrater og lite fett, eller; d) såkalt normal fordeling.

Dette skjedde fra musene var 4 til 18 uker gamle. Da de nådd denne alderen, måtte de bøte med livet, slik at forskerne kunne undersøke hjernene.

Som ved mye av forskningen som utføres på mus, blir spørsmålet: 

- Hva har dette å si for oss mennesker?

- Legger vi til grunn en tidligere rapportert forbindelse mellom høyprotein-dietter og aldersrelatert nevrotoksitet (skader som gjør at hjerneceller dør), kan man spørre seg om visse typer dietter, hvis de inntas i spesielle perioder av livet, kan gjøre at man blir mer mottakelig for å utvikle Alzheimers sykdom.

Det sier professor Sam Gandy ved Mount Sinai School of Medicine, USA, i presseskrivet fra fra BioMed Central.

Referanse:

Dietary composition modulates brain mass and amyloid beta levels in a mouse model of aggressive Alzheimer’s amyloid pathology. Steve Pedrini, et al. Molecular Neurodegeneration 2009, 4:40 (21. oktober 2009).

Powered by Labrador CMS