Når sykdom gjør at viktige hjernefunksjoner som hukommelse og konsentrasjon svekkes, kan det være vanskelig å ta trygge helsevalg på egenhånd.

Omkring halvparten av pasienter med demens bruker kosttilskudd, og en ny studie viser at det er flere risikoer knyttet til dette. Likevel er det få som får hjelp til å ta kosttilskuddene riktig.

Er ekstra sårbare

Hilde Risvoll er lege og spesialist i nevrologi, og var tidligere ansatt ved Kløveråsen hukommelsesklinikk. I jobben fikk hun stadig spørsmål fra pasienter og deres pårørende om det var trygt å bruke kosttilskudd.

Da hun sjekket ingrediensene i tilskuddene, fant hun at flere av disse kunne reagere med pasientenes medisiner. Risvoll ønsket å kartlegge den totale risikoen ved at pasientene brukte kosttilskudd, og om de fikk hjelp til å unngå slik risiko.

I dag er hun ansatt ved Valnesfjord Helsesportsenter, hvor hun gjennomfører en doktorgrad om emnet.

– Personer som får svekkelser i den bevisste delen av hjernen, blir ekstra sårbare. Min bakgrunn gjør at jeg er særlig opptatt av at denne gruppen pasienter får god oppfølging. Det finnes så langt jeg har erfart, ingen norske studier om bruken av kosttilskudd til personer med demens, så dette trenger vi mer kunnskap om, sier Risvoll.

Hun anslår at det i Norge i dag er mellom et sted mellom 70 000 til 80 000 som lever med en demensdiagnose.

Kun et fåtall får hjelp

Risvoll startet med å intervjue pasienter ved hukommelsesklinikken om deres bruk av kosttilskudd og erfaringer med dem. Hun snakket med over 150 pasienter og deres pårørende.

Nesten halvparten av pasientene brukte kosttilskudd. Av disse var det kun 36 prosent som hadde noen som hjalp dem å ta tilskuddene riktig.

– Dette overrasket meg. Kun et fåtall fikk hjelp, også blant de som bodde sammen med ektefellen sin, eller som jevnlig mottok hjelp fra hjemmetjenesten til å ta medisinene sine, sier Risvoll.

Personer med demens tar ofte medisiner, både for symptomer av sykdommen og fordi de har andre helseplager.

– Disse medisinene kan reagere med kosttilskudd. Samtidig kan det være en utfordring for mange å følge anbefalinger om hvordan de skal bruke kosttilskuddene. Dermed øker sannsynligheten for at de kan ta for høye doser. Pasientene kan forveksle kosttilskudd og medisiner, og ende opp med å ta begge preparatene uregelmessig, sier Risvoll.

Hun tror resultatene fra denne studien kan være overførbare til andre grupper som har kognitive svekkelser, det vil si skader på den delen av hjernen som styrer hukommelsen, beslutningsevnen og evnen vår til å lære nye ting.

Kan påvirke medisiner

Risvoll forklarer at det er to typer risiko for helseskader: direkte og indirekte. Den direkte risikoen er når kosttilskuddet pasienten bruker, gir bivirkninger eller påvirker medisiner, slik at effekten forsterkes eller svekkes. Nesten alle deltakerne i studien brukte medisiner.

– Det var spesielt blodfortynnende medisin og blodtrykksmedisin som kunne reagere negativt med kosttilskudd, forklarer Risvoll.

En tiendedel av pasientene som hun snakket med, tok tilskudd som kunne påvirke medisinene deres.

– I ett tilfelle mente vi at risikoen for alvorlig helseskade var så stor at vi anbefalte at pasienten sluttet å ta det aktuelle tilskuddet, fortsetter hun.

Studien var ikke laget slik at forskerne kunne se om noen allerede hadde fått helseskader fordi de brukte kosttilskudd.

Glemmer hva de har tatt

– Pasienter som har demens kan glemme at de har tatt kosttilskudd tidligere på dagen, ta mer av tilskuddene enn anbefalt eller ta flere tilskudd med samme effekt samtidig. Dermed kan de få for høye doser av de virksomme stoffene, forklarer Risvoll.

Det er også mindre sannsynlig at de selv vil sette seg inn i hvorvidt kosttilskuddene kan reagere med medisinene de tar, ifølge forskeren.

Dette er eksempler på indirekte risiko rundt kosttilskudd, det vil si risiko som handler om hvordan preparatene brukes, mer enn til preparatene i seg selv.

Kosttilskuddene kan være ufarlige ved vanlig bruk, mens feil bruk kan være farlig for helsa. 

Familien anbefaler 

Risvolls undersøkelse viste også at det som regel ikke var pasientene selv som tok initiativet til å bruke kosttilskudd.

Ofte var bruken foreslått av ektefelle, samboer eller andre i familien. Nesten 15 prosent hadde begynt å ta kosttilskudd etter anbefaling av helsepersonell. Flere hadde blitt oppringt av selgere, og brukte kosttilskudd som de hadde kjøpt på telefonen.

– Når helsepersonell hadde anbefalt kosttilskudd, så skjedde det oftere at de også hjalp pasientene med å ta tilskuddene riktig, forteller Risvoll.

Da sørget gjerne hjemmetjenesten for at kosttilskuddene ble gitt samtidig med medisinene, og var tilstede når pasienten tok disse.

Pårørende som hadde foreslått kosttilskudd, hjalp også i større grad pasientene å ta tilskuddene. Men ofte hadde ikke hverken pasienten og de pårørende kunnskap om risikoen for at skader.

–  Mitt inntrykk er at mange hadde tenkt over at det kan være en risiko, men ikke alle. Blant pasientene var det kun en tredjedel som visste om at kosttilskudd potensielt kan føre til skade, mens blant de pårørende visste halvparten det, sier Risvoll.

Flere med demens

Det blir flere og flere mennesker med demens, både i Norge og i resten av verden. Det gjør forskningen til Risvoll ekstra viktig, ifølge Frauke Musial, professor ved det Nasjonale forskningssenteret innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Musial er hovedveileder for Risvoll.

Når det blir flere mennesker med demens, blir det også et større behov for kunnskap om hvordan de bruker kosttilskudd.

– Det finnes i dag ingen medisin som kan kurere demens, og situasjonen oppleves ofte som håpløs for de som rammes og deres pårørende. Fordi mange kosttilskudd hevdes å kunne styrke nettopp de hjernefunksjonene som svekkes av sykdommen, vil det nok også i fremtiden være mange personer med demens som bruker kosttilskudd og urtemedisin, sier Musial. 

Han mener at forskere kan bidra til at nye rutiner og tiltak settes i gang for å bedre pasientsikkerheten.

Helsepersonell vet ikke nok

Helsepersonell har en viktig rolle i å styrke pasientsikkerheten. Utfordringen for både hjemmetjenesten, fastlege og annet helsepersonell er imidlertid at de ofte ikke vet at pasientene tar kosttilskudd eller hvilke de bruker, ifølge Risvoll.

– Flere av de vi intervjuet bor alene. Antagelig kjøper og bruker de mange kosttilskudd uten å involvere andre.

Pasienter som vurderer å bruke kosttilskudd, bør diskutere det med legen sin. Men for personer med demens kan ikke dialog være det eneste man gjør for å trygge pasienten, mener Risvoll.

Personer med demens kan glemme rådene de har fått, eller de klarer ikke å følge rådene opp i hverdagen. Dermed trenger de mer oppfølging fra helsepersonell.

Hvem føler seg ansvarlig?

Risvoll og hennes kolleger vil nå undersøke nærmere om det er noen av de som gir pasientene helseråd som føler seg ansvarlig for å passe på at pasientene bruker kosttilskudd på en trygg måte.

Hun har allerede intervjuet apotekansatte og ansatte i hjemmetjenesten. Hun håper også å kunne gjøre en studie blant fastleger.

– Det er interessant å vite hvilke rutiner disse yrkesgruppene har for å spørre pasienter med demens om deres bruk av medisiner og kosttilskudd, hva de gjør for å sjekke om bruken er trygg, og hvordan helsepersonell samarbeider for å sikre rett bruk av kosttilskudd hos denne sårbare pasientgruppen, sier Risvoll.

Referanse:

Risvoll, Hilde; Giverhaug, Trude; Halvorsen, Kjell H.; Waaseth, Marit; Musial, Frauke. Direct and indirect risk associated with the use of dietary supplements among persons with dementia in a Norwegian memory clinic. BMC Complementary and Alternative Medicine 2017; Volum 17 (1). ISSN 1472-6882.s doi: 10.1186/s12906-017-1765-5.