Vanndrivende midler gir økt dødsrisiko

Vanndrivende midler gir økt risiko for dødelighet hos eldre som har hatt hoftebrudd, viser ny norsk studie. Én av tre over 80 år bruker denne typen legemidler.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Vanndrivende midler brukes blant annet i behandling av hjertesvikt. Slike legemidler brukes imidlertid også ofte mot andre plager – som hovne bein av andre årsaker enn hjerteproblemer.

En ny undersøkelse av eldre pasienter ved to sykehus i Oslo tyder på at vanndrivende midler gir økt risiko for død.

Hos en gruppe eldre som hadde vært gjennom operasjon for hoftebrudd var dødeligheten blant de som brukte vanndrivende midler fire ganger høyere enn hos de som ikke brukte slike legemidler.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journals of Gerontology.

Kritisk

Undersøkelsen inngår i doktorgradsarbeidet til lege og stipendiat Vibeke Juliebø ved Ullevål universitetssykehus.

Juliebø er kritisk til den ustrakte bruken av vanndrivende midler som furosemid og burinex og mener dette er et eksempel på at eldre gis medisiner der effekter og bivirkninger ikke er godt nok dokumentert.

- Det har vært en tendens til at gamle pasienter får gamle medisiner som ikke har dokumentert effekt, sier Juliebø til forskning.no.

Hun mener eldre pasienter har krav på å få bedre medisinsk behandling.

Økt dødelighet

Undersøkelsen omfatter pasienter fra Ullevål universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus i Oslo som hadde gått gjennom operasjon etter hoftebrudd.

Hoftebrudd er en alvorlig skade, og det er stor dødelighet i de første to årene etter operasjon. Årlig får 9 000 mennesker hoftebrudd her til lands. På tross av bedre kirurgisk behandling er dødeligheten ikke blitt vesentlig redusert siden 1950-tallet.

Av de 364 hoftebrudd-opererte pasientene omfattet av studien brukte 30 prosent vanndrivende midler. Disse pasientene hadde en dødelighet på 36,7 prosent etter ett år, mot 16,5 prosent for de som ikke brukte vanndrivende midler.

Etter to år var dødeligheten blant de som brukte vanndrivende midler 50 prosent mot 20 prosent for de øvrige pasientene.

Registrerte dødsfall var særlig knyttet til lungelidelser, hjerte- og karsykdommer og fall.

Kan tørke ut

Vanndrivende midler øker produksjon av urin i kroppen og kan gi uttørring. Det kan være alvorlig for eldre mennesker dersom kroppen får for lite væske og næringssalter. I alvorlige tilfeller kan det også oppstå nyresvikt og andre tilstander.

Lav kroppsvekt er en av risikofaktorene som skiller seg ut i undersøkelsen.

- Et problem er at mange eldre drikker og spiser for lite. Vanndrivende midler øker problemet, sier Juliebø.

Vanndrivende midler brukes av svært mange eldre i Norge. Nesten en av tre i gruppen av eldre mellom 80 og 90 år bruker en eller annen form for vanndrivende middel, opplyser Juliebø. I gruppa eldre over 90 er andelen enda større.

Vil ikke skremme

Vibeke Juliebø

Juliebø understreker at man ikke må skremme pasienter som har nytte av vanndrivende midler fra å bruke disse medikamentene. Dette dreier seg først og fremst om pasienter som har moderat til alvorlig form for hjertesvikt, der vanndrivende midler inngår som en viktig del av behandlingen.

- Dersom man har alvorlig hjertesvikt er man helt avhengig av å ta denne medisinen, sier Juliebø.

Problemet, mener hun, er at vanndrivende midler skrives ut for ofte for mindre plager som hevelser i bena eller tungpust uten at pasientene er godt nok undersøkt og at leger har lett for å oppfatte vanndrivende midler som ufarlige medisiner.

Medisinene ble utviklet på et tidspunkt da kontrollen med legemidler var dårligere, og det foreligger få nye studier.

Av pasientene i hennes utvalg var det mange – nesten halvparten – som brukte vanndrivende midler alene, noe som er i strid med internasjonale retningslinjer for behandling av hjertesvikt.

Det finnes alternative måter å motvirke hevelser i bena, som elastiske støttestrømper og mosjon.

Statiner bra

De norske forskerne fant at de kolesterolsenkende legemidlene statiner hadde en positiv effekt på dødelighet i den gruppa som ble undersøkt. Blant de som brukte statiner var dødeligheten lavere enn de som ikke brukte slike legemidler.

Forskerne antar at dette ikke først og fremst skyldes lavere kolesterol i blodet, men at det kan skyldes den betennelsesdempende virkningen av statinene.


Referanse:

Vibeke Juliebø, Maria Krogseth, Eva Skovlund, Knut Engedal og Torgeir B. Wyller: “Medical Treatment Predicts Mortality After Hip Fracture,” The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences, publisert 18. desember 2009. 

Powered by Labrador CMS