Unge som er tynnhårede og skallede har økt risiko for prostatakreft senere i livet, antyder ny fransk studie. Forskere mener screening kan være gunstig for menn i denne gruppen.
Prostatakreft er den kreftformen som forekommer hyppigst blant norske menn, ifølge Kreftregisteret.
Rundt 4 000 personer får diagnosen årlig.
I den nye studien deltok 388 menn som var under behandling for prostatakreft, og en kontrollgruppe på 281 friske.
Det var dobbelt så stor sannsynlighet for at de kreftsyke av deltakerne hadde vært tynnhårete som 20-åringer, sammenlignet med de friske i kontrollgruppen.
Hårtap i 30- og 40-årene ble ikke assosiert med økt risiko for å utvikle prostatakreft på et eller annet tidspunkt i livet, ifølge studien.
Den er publisert i Annals of Oncology.
Fortsatt en gammelmannssykdom
Forskerne fant imidlertid ingen indikasjoner på at betydelig hårtap rett etter tenårene gir prostatakreft tidligere i livet, enn hva som er typisk for når sykdommen bryter ut.
Flesteparten som rammes er over 74 år, og den opptrer sjelden hos personer under 45 år.
Likevel øker nye tilfeller i alle registrerte aldersgrupper, og Norge er blant de land i verden med høyest forekomst og dødelighet av sykdommen, ifølge Kreftregisteret.
Studien ga heller ikke svar på om spesielle mønstre/forløp for hårtapet, som høye viker eller måne eller bar isse, kan si noe om hvordan sykdommen utvikler seg. Ingen nasjonal screening
Selv om prostatakreft er den mest utbredte kreftformen blant menn, er det ikke etablert noen nasjonal screening etter en viss alder.
For den mest utbredte kreftformen hos kvinner, brystkreft, har det i lengre tid eksistert et slikt program.
Alle kvinner i alderen 50-69 år får tilbud om mammografi annethvert år, og hensikten er å oppdage kreften så tidlig som mulig.
Ifølge Kreftregisteret anbefales PSA-måling (prostata-spesifikt antigen) bare på middelaldrende menn der man ser en disposisjon i familien for sykdommen.
- PSA-testing av potensielt friske menn for prostatakreft vil føre til overdiagnostikk og overbehandling av svulster som ikke gir symptomer i mannens levetid.
Det er budskapet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.
De franske forskerne mener imidlertid at unge menn som mister mye hår ved 20-års alder, kan tjene på å inngå i et screeningprogram, ifølge en pressemelding fra European Society for Medical Oncology
- Per nå finnes ikke solid dokumentasjon for at det er formålstjenlig å screene hele den mannlige delen av befolkningen for prostatakreft.
Det sier professor Philippe Giraud ved Paris Descartes University og Georges Pompidou Hospital, i en pressmelding fra European Society for Medical Oncology. Men;
- Vi trenger en måte å identifisere de mennene på, som har høy risiko for å utvikle kreftsykdommen, og som kan være aktuelle for screening.
- Å bli tynnhåret som 20-åring kan være en av de lett identifiserbare risikofaktorene. Vi må undersøke nærmere for å få endelig bekreftet at tidlig hårtap og skallethet øker risikoen, legger han til.
Sprikende resultater
Fra tidligere er det kjent at hårtap kan kobles til androgener, de mannlige kjønnshormoner. Androgenene spiller i sin tur en rolle for vekst og utvikling av prostatakreften.
Bildet er langt fra enkelt, og studier av koblingen mellom hårtap og prostatakreft, har så langt gitt sprikende resultater.
Noen arbeider har for eksempel ikke kommet fram til forbindelsene som rapporteres i den nye studien.
Det de franske forskerne forskerne legger fram, er at det antakeligvis er en forbindelse, ikke at det eksisterer en direkte sammenheng.
Annonse
Nettopp derfor understreker de at det bør forskes mer.
Referanse:
Male pattern baldness and the risk of prostate cancer. Annals of Oncology. doi:10.1093/annonc/mdq695 Sammendrag her.
