I århundret som begynte i 1900, skjedde det i en del land dramatiske endringer i hvordan samfunnet tok vare på mennesker, fra de ble født, mens de levde og til de døde.

Folk kunne forvente å leve mye lenger. 

I Norge økte den forventede levealderen fra rundt 55 år for kvinner i 1900 til nesten 85 år i dag, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). 

I løpet av det 20. århundret økte forventet levealder ved fødsel med omtrent 30 år i høyinntektsland, ifølge en ny studie i Nature Aging, noe Norge er et godt eksempel på. 

Tidligere har flere forskere antatt at denne stigningen bare vil fortsette. Som i denne studien fra 2009, som beskriver at de fleste barn født etter år 2000 i høyinntektsland, kan bli 100 år.

Dette er ikke bare viktig for hver og en av oss, men også for hvordan vi organiserer samfunnet - med for eksempel pensjoner og helsevesen. 

Økningen i levealder har vært så stor at forskerne bak den nye studien kaller dette radikal livsøkning. Den forklares først og fremst med moderne medisin, som tiltak for å få ned barnedødelighet og omfattende vaksineprogrammer. 

Men nå ser det ut til å sakke ned.

Vil bare 5 til 15 prosent av oss bli 100 år?

Den nye studien viser at økningen har bremset betydelig siden 1990. 

De fleste landene som forskerne har undersøkt, opplever ikke lenger denne radikale økningen i levealder. 

– Det er ikke overraskende at det sakker ned, sier Geir Selbæk til forskning.no. Han er professor i geriatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Landene det gjelder, er velstående og har de eldste befolkningene: Sverige, Italia, Japan, Sør-Korea, Spania, Sveits, Australia og Frankrike. Norge er ikke med, men datagrunnlaget for Sverige er nok ganske sammenlignbart, mener Selbæk. 

– Vi har sett det over tid, men det er første gang at det er dokumentert så grundig som i denne artikkelen, som jeg har sett, sier han til forskning.no. 

Kanskje er det ikke slik at folk bare blir eldre og eldre. De når et platå - hvor økningen stopper opp en gang i framtiden. 

I artikkelen argumenterer forskerne for at dette taket kanskje nærmer seg visse steder og at det er usannsynlig at noe mer enn 15 prosent av kvinner og fem prosent av menn kommer til å bli 100 år gamle.

– Det er et godt argument for at det stemmer, sier Selbæk. 

Med mindre det kommer noen drastiske, nye metoder på banen som dramatisk bremser biologisk aldring. Men det virker lite sannsynlig, mener forskerne. 

– Det er en grense for hvor mye vi klarer å forlenge livet, forutsatt at vi ikke finner en måte å gripe inn i selve aldringsprosessen på, sier Selbæk. 

Her lever folk lengst

Forskerne har sett på landene med de lengstlevende menneskene på jorda i høyinntektsland. Dataene kommer fra Human Mortality database, som altså samler levealder-data fra mange forskjellige land i verden.

Forskerne har undersøkt utviklingen etter 1990 og regnet ut sannsynligheten for at alle nålevende folk i disse landene skal bli 100 år. I snitt er det 5,1 prosent for kvinner og 1,8 prosent for menn. 

Siden 1990 har økningen i levealder altså sakket ned i alle disse landene, til under to år per tiår. Det dabbet mindre av i Hong Kong og Sør-Korea.

Hong Kong skiller seg også ut ved at folk der har den klart høyeste sannsynligheten for å nå 100 års alder, med rundt 13 prosent for kvinner og 4,4 prosent av menn. Denne økningen henger sammen med relativt nylig stor velstandsøkning og tobakkslovgivning, mener forskerne.

Dette sier også noe om at det fortsatt er mange land i verden som har potensial for en radikal økning i levealder, som forskerne kaller det. De har fortsatt mye å gå på når det kommer til helsevesen og vaksineprogram. 

– Landene som er med i undersøkelsen, har allerede tatt ut noe av den økningen som kommer med mindre sosioøkonomiske forskjeller. Det er kanskje mer å hente på livsstil, men ikke så voldsomt mye. 

– Så hva skal vi finne på da? 

Her kommer eventuelle teknologiske løsninger inn, som å gripe rett inn i arvestoffet for å endre aldringsprosessen, sier Selbæk. 

Hvordan ser vår framtid ut?

Han peker på at denne studien viser tydelig at vi ikke kan forvente en rett og stigende levealderøkning som fortsetter inn framtiden og at dette er viktig å ta høyde for. 

Selbæk peker også på at det kan dukke opp uventede hendelser som griper kraftig inn i forventet levealder, som covid-pandemien eller opioidkrisen i USA, hvor den forventede levealderen har falt flere år på rad. 

Samtidig viser artikkelen at levealderen fortsatt er forventet å øke framover, riktignok mindre enn før. Vil dette påvirke hvordan eldrebølgen kommer til å belaste samfunnet de kommende årene? 

Nei, argumenterer Selbæk. Eldre med demens og pleiebehov kommer uansett til å bli en mye større gruppe i samfunnet, med den belastningen på helsevesenet det gir. 

Det kommer til å bli flere og flere eldre i absolutte tall som når høyere alder i mange år framover i mange land i verden, skriver forskerne. 

– Dette er fordi det ble født så store barnekull etter krigen, sier Selbæk.

– Det gjør at vi får mange flere eldre i de kommende årene. En effekt av økt, forventet levealder kommer eventuelt i tillegg. 

Referanse:

Olshansky mfl:  Implausibility of radical life extension in humans in the twenty-first century. Nature aging, 2024. DOI: 10.1038/s43587-024-00702-3

LES OGSÅ

Mange menn lever lenger enn kvinner. Særlig to ting forklarer det

Forventet levealder på vei opp igjen – rekordlav fruktbarhet

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på