Eldre mennesker kan bli ensomme av å bruke teknologiske hjelpemidler som er designet feil, mener forsker. Han har skapt løsninger som tar hensyn til individuelle behov.
AnneRinggaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen ganger kan eldre mennesker blir ensomme av å bruke teknologiske løsninger, som gjør dem litt for selvhjulpne. Men når teknologiske løsninger er gjennomtenkt, kan de skape sosiale kontakter. (Foto: LoloStock)
Fakta:
For tiden er Mark Blythe involvert i et prosjekt som undersøker forholdet friske og aktive eldre mennesker har til teknologi.
Prosjektet heter Flourishing Ninetysomething (Blomstrende noen-og-nitti-åringer).
Fakta:
Mark Blythe designer teknologiske løsninger som hjelper eldre mennesker med både praktiske gjøremål og med trivselen.
Arbeidet bygger blant annet på teorier om positiv psykologi, utviklet av den amerikanske psykologen Martin Seligma.
Det satses stort på teknologiske hjelpemidler som kan gjøre at eldre mennesker kan klare seg selv, men det er imidlertid ikke alle som trives med de moderne redskapene.
– Tradisjonelt har man tenkt at teknologi kan gjøre eldre mennesker mer uavhengige. Men uavhengighet kan være et problem hvis man blir sosialt isolert, sier Mark Blythe, som er professor i etnografi ved Northumbria University i Newcastle, England.
– Undersøkelser viser at det kan gå opp til en måned mellom hver gang enslige eldre briter snakker med et annet menneske. Noe av det som øker trivselen vår mest, er sosialt samvær. Målet mitt er å finne ut hvordan teknologi kan gjøre at eldre mennesker kan få det bedre, ikke bare overleve, fortsetter han.
Ikke en homogen gruppe
Blythe har intervjuet mange eldre mennesker, både hjemme og ved pleiehjem. Han vil finne ut hvilken form for teknologi de trenger – også for å trives.
– Når man utvikler teknologiske hjelpemidler, blir de eldre ofte betraktet som en homogen gruppe, sier Blythe.
– Men folk er jo mye mer enn alderen sin. De er individer med vidt forskjellige interesser og helt ulik bakgrunn. Derfor driver jeg prosjekter som involverer brukerne i designprosessen.
Netthandel skaper sosialt samvær
Den britiske etnografen og kollegene hans har blant annet utviklet et system for eldre mennesker som er dårlige til beins.
De blir satt sammen med en frivillig, det kan være en nabo, som ringer noen ganger i uken, prater litt og tar imot en handleliste og bestiller varene over nettet.
Dermed blir teknologien brukt ikke bare til å løse en praktisk hverdagsoppgave, men også til å skape sosial kontakt.
– Vi kaller prosjektet Net Neighbours Det er et eksempel på hvordan teknologi kan hjelpe eldre i hverdagen og samtidig løse problemet med sosial isolasjon, sier Blythe.
Nonner bruker teknologi til bønn
I et annet prosjekt har Blythe oppholdt seg på et hjem for eldre nonner som bruker en stor del av tiden på å be for mennesker som lider rundt omkring i verden.
– For nonnene designet vi en enhet som sender en rullende nyhetsstrøm, slik at de kan følge med i hvilke katastrofer som skjer rundt omkring i verden, og hvem de skal be for. Nonnene er svært begeistret for The Prayer Companion, som vi har kalt den, sier Blythe.
– Det er tilpasset nonnenes behov, men andre eldre ville neppe ønske å bruke det. Det er et godt eksempel på at man ikke kan tenke på eldre mennesker som en homogen gruppe.
Skuespillere på aldershjem
Et annet prosjekt foregår på et aldershjem for pensjonerte skuespillere.
– Det er et fantastisk sted, for skuespillerne har sitt eget lille samfunn. De er ikke sammen bare fordi de er gamle. De vil være der – ikke bare av nød, sier Blythe.
– Det ville være en fordel hvis det var flere slike hjem hvor beboerne har mer til felles. I England frykter eldre mennesker aldershjem mer enn døden. Det er jo trist, avslutter han.
