Par får ekstra hjernehjelp

Mister du partneren i 50-års alderen og forblir boende alene, øker risikoen vesentlig for å utvikle demenssykdom som Alzheimers.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Å leve sammen med noen ser ut til å være en beskyttende faktor mot demens, ifølge ny svensk-finsk studie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Det går fram av en ny studie publisert i nettutgaven til British Medical Journal.

Demens er en fellesbetegnelse for en rekke sykdomstilstander som kan oppstå i hjernen. Rundt 70 000 personer er rammet av demens i Norge.

Demensproblemer øker

- Middelaldrende som har skilt seg eller minstet partneren sin, løper tre ganger så stor risiko for å bli rammet av en demenssykdom, som personer som er gift eller samboere.

Det sier forsker Miia Kivipelto i en pressemelding fra Karolinska Institutet (KI) i Sverige. Hun har ledet studien som en svensk-finsk forskerguppe står bak.

Det nye forskningsarbeidet peker også mot at middelaldrende som bor alene har doblet risiko for å utvikle Alszheimers. Rundt 60 prosent av demenslidende nordmenn har denne sykdommen.

Demenssykdom blir dessuten et stadig større helseproblem i takt med at levealderen øker i store deler av verden.

Demens og risikofaktorer

Økende alder er viktigste risikofaktor for utvikling av demens, særlig etter fylte 80 år.

Rundt 1 prosent har demens blant 65-69-åringer. Nær to av ti har sykdommen i gruppen 80-84 år, mens andelen er vel fire av ti for de over 90 år.

Det er beregnet at antallet demente vil være omtrent 160 000 i år 2050. Det antas at kvinner har høyere risiko enn menn.

Personer som har nær slekt med Alzheimers sykdom, har forhøyet risiko for å bli rammet.

God ”hjerte-kar-helse” hos middelaldrende kan virke forebyggende. Dette vil blant annet innebære å holde kontroll med blodtrykk, kolesterol, og å være fysisk aktiv.

Kilde: Folkehelseinstituttet

- Viktig for forebyggende arbeid

Flere tidligere studier har vist en kobling mellom parrelasjoner, god helse og et langt liv.

Studien til Kivipelto og kolleger skal være det første forskningsarbeid som har snevret inn fokuset til å gjelde sammenhengen mellom sivilstand og demensrisiko, går det fram av presseskrivet fra KI.

Forskerne intervjuet personer, valgt ut på slump, med utgangspunkt i en gruppe på 2 000 fra to områder i Finland - først nå de var i 50 -årene og så 21 år senere. Deltakerne ble delt inn i gruppene gift/samboer, enslig, skilt og enke.

- Resultatene er viktige i det forebyggende arbeidet av demens og kognitive svekkelser. Nå vet vi at det vil være verdifullt å tilby hjelpetiltak for mennesker som har mistet partneren sin, sier Kivipelto.

Lyspunkt for aleneboende

Grunnene til at mennesker bor alene kan være mange, og noen velger bevisst bort det å leve sammen med en partner.

Da kan det ligge en oppmuntring i at en rekke studier har vist at blant annet regelmessig trening og mosjon styrker hjernen, og kan forebygge demens.

En studie har nylig vist at eldre som holder seg i god form, oftere har større hippocampus enn dårligere trente.

Hippocampus er en struktur i lillehjernen på størrelse med en tommelfinger, og spiller en sentral rolle for både hukommelse og læring.

Kan man bremse krympeprosessen som med alderen ser ut til å inntreffe i dette området, er det sannsynlig at hjernen holder seg friskere lengre.

Les mer:

Folkehelseinstituttet: Demens - faktaark

Powered by Labrador CMS