Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det blir stadig flere eldre i befolkningen. Demenssykdom, særlig Alzheimers, vil være en av de store utfordringene for norsk helsevesen i tiåra framover. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kjempeutfordring for helsevesenet
Demenssykdom, inkludert Alzheimers, vil bli en av de største utfordringene for norsk helsevesen i tiårene som kommer.
Det er anslått at slike sykdommer kan koste det norske samfunnet 18 milliarder i 2020.
Eldrebølgen vil etter hvert ramme verden og Norge med full tyngde. Det er ventet at antall personer over 67 år vil fordobles fram til 2050.
Demenssykdom innebærer at hukommelse og i tillegg minst én annen mental funksjon har sviktet. Seks av ti med demens antas å ha Alzheimers sykdom.
Ofte utvikles demenssykdom over mange år, men det kan gå betydelig raskere. Tilstandene er kroniske. De aller fleste forverres med tiden.
Hos eldre over 80 år er tendensen at tap av hjernevev og tankekraft (kognitive evner) ved Alzheimer ikke skjer like raskt og tydelig fra år til år.
Det rapporterer amerikanske forskere i en ny studie i tidsskriftet PLoS ONE.
- Våre resultater antyder at de som lever lenge før symptomer inntreffer, vil oppleve en mindre aggressiv sykdomsutgave, uttaler forsker Dominic Holland ved University of California.
Forskernes funn er dystrere for gruppen av de litt yngre eldre.
Alzheimers opptrer generelt i en betydelig en mer aggressiv form når den rammer personer i 60-70 årene, viser resultatene.
Flere tilfeller i yngre aldersgrupper
Raske og dramatiske forverringer skjer ikke minst når enda enda yngre personer rammes.
(Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
De senere åra er det registrert stadig flere yngre personer med Alzheimers; særlig hos 40-50-åringer.
Bedre metoder for å stille diagnosen kan delvis forklare en slik utvikling, men det finnes fagfolk som mener det er snakk om en faktisk økning.
Likevel; den største risikofaktoren for Alzheimers er økt alder. Så til tross for økningen hos yngre, er dette er en sykdom som først og fremst rammer eldre.
Saktere utvikling en utfordring
Hos personer på 85 år er sannsynligheten for å utvikle denne formen for demens nærmere 50 prosent.
Men; såpass langt ut i livet tegner de amerikanske forskere nå bildet av noe mildere forløp - selv om tilstanden er like uhelbredelig for gruppen over 80 år.
En saktere utvikling kan likevel representere en utfordring for helsepersonell som møter den syke.
- Et typisk trekk for Alzheimers er den stadige, tydelige forverring år for år. Hvis ikke de eldre av pasientene viser dette samme mønsteret, kan leger nøle med å stille en diagnose.
- Da kan det skje at disse pasientene ikke får behandlingen de trenger, hvilket kan virke kraftig inn på livskvaliteten, sier Holland i en pressemelding fra University of California.
- Kan ha kognitiv reserve
Forskerne har undersøkt 723 personer i alderen 65-90 år. Noen ble ansett som kognitivt friske, andre hadde milde svekkelser, mens en andel var tydelig rammet av Alzheimers.
Annonse
- I hjerneregioner som er sårbare i tidligere stadier av sykdommen, fant vi raskere svekkelser av tankeevne og tap av hjernevev hos gruppen av yngre eldre, sier Holland.
Forskerne vet imidlertid svært lite om hvorfor Alzheimers opptrer mer aggressivt hos gruppen av de litt yngre eldre.
- Det kan være at pasienter som viser tegn på demens i høy alder, og som opplever en sakte svekkelse, har hatt denne typen utvikling over lang tid, sier medforfatter på studien, Linda McEvoy.
- Men på grunn av enten en kognitiv reserve hos disse personene, eller andre ennå ukjente faktorer som forebygger skader på hjernen, viser ikke de kliniske symptomene seg før langt ut i alderdommen, fortsetter hun.
Andre forklaringer
En annen mulig forklaring kan være at en del eldre pasienter rammes av blandet demenssykdom.
- Dette kan være et miks av sykelige endriger som ses ved både Alzheimers og andre tilstander i nervesystemet, påpeker Holland.
Han spekulerer på om slike pasienter klarer å holde stand mot Alzheimers inntil de får små skader i hjernen forårsaket av cerebrovaskukær sykdom; skader på blodkar i hjernen.
Alderen til forsøkspersoner
Forskerne mener videre at funnene deres kan få betydning for kliniske forsøk på medikamenter mot Alzheimers.
- Hvis forsøkene domineres av de eldste, som viser saktere sykdomsutvikling over tid, vil det være risiko for at vi ikke fullt ut ser hvor effektiv en behandlingsform som demper sykdomsforløpet faktisk er, sier han.
Holland understreker derfor viktigheten av å vektlegge alderen til forsøkspersoner som skal delta i kliniske forsøk.
