Tykkhornsauen lever et værhardt liv i fjellene i Nord-Amerika. Hannen kan bli dobbelt så stor som hunnen og bærer tunge horn. Det kan koste bukken dyrt i ugjestmilde vintre.

Hvorfor lever hunn lenger enn hann?

Overdrevent jåleri i et hardt miljø kan ta knekken på hannene, tror forskere.

Kvinner lever lenger enn menn. Slik er det i andre deler av dyreriket også.

Blant aper, løver og elefanter. Elg, ekorn og sau. Hval og sjøløve.

En ny studie viser at slike pattedyr har enda større kjønnsforskjeller enn mennesker. Dette overrasket den internasjonale forskergruppa bak studien.

Hos oss mennesker er forskjellen rundt 8 prosent mellom menn og kvinner, med noe variasjon mellom folkegrupper.

Hunnene lever i snitt 18 prosent lenger enn hannene hos mer enn halvparten av de 101 artene pattedyr som forskerne studerte. Men det er store forskjeller mellom artene.

Hvorfor lever hunnene så mye lenger?

Hanner dør tidligere

Forskerne skiller mellom overlevelse og naturlig aldring.

De finner ingen systematiske forskjeller i aldring mellom kjønnene hos de 66 artene der de hadde informasjon om det. Kroppene ser i snitt ut til å kunne bli like gamle.

Men hannene risikerer å dø tidligere i voksenlivet.

De hannene som overlever, kan altså ende med å leve omtrent like lenge som hunnene.

Hva er det ved livene deres som gjør det så risikabelt å være hann?

Slåss om damene

Denne nye studien gir langt fra et klart svar på spørsmålet, men avkrefter i hvert fall noen av forskernes egne antakelser.

De trodde for eksempel at hannløver var mer utsatt for å dø tidlig enn løvinner fordi de slåss på livet løs med andre hanner for å få pare seg.

Det stemmer ikke.

Derimot lever løvene ulike sosiale liv. Kan det bety noe for de store forskjellene i overlevelse? Hunnene lever minst 50 prosent lenger enn hannene.

Løvinnen er omgitt av et nettverk. Hun lever i gruppe med andre hunner som kan støtte henne.

Hannløven vandrer rundt alene til han får kjempet til seg en flokk hunner. Muligens en mindre sunn livsstil.

Flere teorier

Legger du til en omsorgsfull far, kan det også gi hunnene bedre muligheter for å overleve det harde voksenlivet. Å føde unger og ta seg av dem tærer på hunnene. Risikoen for å dø ung reduseres om hannen hjelper til.

Det finnes ulike teorier om hvorfor hanner lever kortere enn hunner. For eksempel diskuterer forskere rollen til DNA og kjønnshormoner.

Flere forskere har foreslått at konkurransen om hunnene er det som avgjør hannenes skjebne, men den nye studien tyder ikke på det.

Upraktiske kropper

Forskerne bak den nye studien tror at hannenes trang til å imponere damene til dels kan være en ulempe i villmarka.

Gjennom evolusjonen har mange hanner utviklet upraktiske kropper for å pynte seg for hunnene eller skremme bort konkurrerende karer. De er store og trenger mye mat, og de har diverse vedheng som er mest til bry.

Tenk bare på påfuglen, som drasser rundt på en hale så svær at den knapt orker å bevege seg. Det koster mye krefter og gjør den til et lettere bytte for rovdyr.

Hardt miljø

Men sammenhengen mellom overdrevent utstyr og dødsrisiko er ikke særlig sterk, viser denne studien.

Det kan tyde på et komplekst samspill mellom kropp og miljø, mener forskerne.

Her er forslaget deres: I ugjestmilde omgivelser har hannene dårligere muligheter for å overleve enn hunnene.

Den nordamerikanske tykkhornsauen er et godt eksempel. Hannen kan bli dobbelt så stor som hunnen og bærer tunge horn. I naturreservatet i USA er det jevn tilgang til mat og hunner og hanner lever omtrent like lenge. Mens utenfor de beskyttede områdene er det tydelige kjønnsforskjeller i flokken. Hannene lever kortere i fjellene der vinteren er hard.

Klimaet påvirker ressurser som store dyr trenger mer av enn små. I tillegg blir dyrene stadig utsatt for virus og bakterier. Kanskje er det noe ved det mannlige kjønnshormonet testosteron som påvirker immunforsvaret slik at hannene lettere blir syke, spekulerer forskerne.

Referanse:

Jean-François Lemaître mfl: Sex differences in adult lifespan and aging rates of mortality across wild mammals. PNAS, 23. mars 2020. Doi: 10.1073/pnas.1911999117. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS