Vil gi pasienter synet tilbake

Forskning på stamceller kan gjøre det mulig å utvikle helt nye behandlinger av netthinnesykdommer.

Lege og forsker Morten C. Moe håper å bidra til at blinde og svaksynte vil kunne få synet tilbake en gang i framtida. Her studerer han en stamcelle.
Lege og forsker Morten C. Moe håper å bidra til at blinde og svaksynte vil kunne få synet tilbake en gang i framtida. Her studerer han en stamcelle.

I netthinnen omdannes lys til nerveimpulser som sendes videre inn i hjernen. Sykdommer og skader kan ødelegge denne viktige ledningsbanen og i verste fall føre til at folk mister synet helt.

I Norge har hver tiende person over 70 år tapt lesesyn som følge av forkalkning på netthinnen (makuladegenerasjon), mens over 40 000 har fått diagnosen grønn stær som innebærer at trykket i øyet er for høyt.

– Etter hvert som befolkningen blir eldre, vil disse tallene stige. Fortsatt finnes det ingen behandling som på lang sikt kan reparere slik skade, påpeker Morten C. Moe.

Kan lage nye nerveceller

Moe er lege og forsker ved Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Han leder et prosjekt finansiert av Forskningsrådets Program for stamcelleforskning, som prøver å finne en løsning på denne utfordringen.

Det endelige målet er å gi svaksynte og blinde synet tilbake ved hjelp av stamcelleterapi.

Etter hvert som vi blir eldre, øker risikoen for skader og sykdommer på øyet.
Etter hvert som vi blir eldre, øker risikoen for skader og sykdommer på øyet.

Lenge trodde man at hjernen ikke kunne lage nye celler. Nå vet vi imidlertid at det finnes multipotente nevrale stamceller i hjernen som både kan dele seg og utvikle seg til nye nerveceller.

Vi vet også at det finnes umodne celler som ligner nevrale stamceller i øyet, og som kan utvikle seg til nye netthinneceller.

– Oppdagelsen av stamceller i netthinnen kan på sikt åpne for utvikling av helt ny behandling av netthinnesykdommer. En mulighet er at stamcellene utvikler seg til nye nerveceller som overtar funksjonen til de skadede cellene.

– Et annet alternativ er at cellene produserer faktorer som forsinker eller reverserer sykdomsutviklingen. Dette er noe av det vi skal se nærmere på, forklarer Moe.

Cellene som brukes i prosjektet, høstes blant annet fra øyets regnbuehinne ved et lite kirurgisk inngrep som gjøres rutinemessig ved de fleste operasjoner av grønn stær.

På sikt kan det bli mulig å dyrke pasientens egne celler i laboratoriet og deretter transplantere dem tilbake igjen.

Å bruke pasientens egne celler, og ikke embryonale stamceller, kan øke sjansene for at behandlingen blir vellykket ved å minske faren for uønskede bivirkninger og svulstdannelse, ifølge Moe.

Fiendtlig miljø

Imidlertid er det kun et lite antall stamceller i øyet som har mulighet til å utvikle seg til nerveceller. Før forskerne på Ullevål kan sette i gang med celletransplantasjoner, er det derfor viktig at de klarer å isolere de riktige stamcellene.

Siden forskergruppen allerede vet mye om de nevrale stamcellene i hjernen, kan de bruke dem til å sammenligne og finne de riktige cellene i øyet.

I framtida er det disse cellene som kan vise seg å være best egnet i stamcellebasert behandling av netthinnnesykdommer, ifølge Moe.

– Før vi kommer så langt, må vi imidlertid vise at cellene kan overleve og utvikle seg til nerveceller i det «fiendtlige» miljøet som finnes i netthinnen ved ulike øyesykdommer. Vi må også vise at de kan forbedre synsfunksjonen i dyreforsøk, forklarer han.

– Helt i spissen

Professor Bjørn Nicolaissen som er leder ved Senter for Øyeforskning, mener Moes prosjekt ligger helt i spissen internasjonalt, og er ikke i tvil om at forskningen til slutt vil bidra til å gi folk synet tilbake.

– Prosjektet er av meget stor betydning både når det gjelder basal biologisk kunnskap og muligheten til å kunne bruke resultatene i pasientbehandling.

– Det er en del skjær i sjøen, men jeg mener det er sannsynlig at vi vil komme nær målet i løpet av overskuelig framtid, sier han.

Både Nicolaissen og Moe understreker betydningen av at det er kort avstand mellom klinikken og basalforskningen. Ved Øyeavdelingen ligger biobanken for vev i samme bygning som operasjonssalene og legenes/forskernes kontorer.

De to påpeker også at det er tett samarbeid mellom ulike avdelinger, noe som gjør det mulig å utnytte hverandres kunnskap.

Lenke:

Forskningsrådets program: Stamcelleforskning (STAMCELLER)

Powered by Labrador CMS