Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Sammenhengen mellom depresjon og dødelighet hos eldre med kreft, har tidligere vært lite undersøkt og resultatene har vært sprikende.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Depresjon hos eldre med kreft gir høyere dødelighet
Kreftpasienter over 70 år med symptomer på depresjon har høyere risiko for å dø enn tilsvarende pasienter uten depresjon.
– Selv ved en beskjeden økning i depresjonssymptomer, øker risikoen for død betydelig, sier overlege og alderspsykiater Tom Borza.
Han er en del av en forskergruppe på Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom ved Sykehuset Innlandet.
De har studert sammenhengen mellom depresjonssymptomer og dødelighet hos eldre kreftpasienter.
Overlege og forsker Tom Borza er en del av en forskergruppe som har studert sammenhengen mellom depresjon og dødelighet hos eldre med kreft.(Foto: Sykehuset Innlandet)
Kartla symptomer på depresjon
Forskerne rekrutterte 288 eldre pasienter med kreft fra åtte studiesentre. Pasientene ble fulgt over to år, og symptomer på depresjon ble vurdert med Geriatrisk depresjonsskala (GDS) tre ganger.
GDS er utviklet for å fange opp depresjonssymptomer hos eldre pasienter.
Skalaen vektlegger de psykologiske aspektene ved depresjon som tristhet og håpløshet, mer enn kroppslige plager som redusert appetitt, vekttap og fysisk utmattelse. Skalaen har 15 ja/nei-spørsmål som rangeres fra null til 15, hvor høyere skår tyder på flere symptomer på depresjon.
Etter to år var 158 av de 288 pasientene i studien døde. Forskerne fant at høyere GDS-skår var forbundet med høyere dødelighet, også uavhengig av alder, kjønn, kreftstadium, behandling og funksjonsnivå.
Ett poeng mer i GDS-skår økte risiko for død i studieperioden med 12 prosent.
Geriatrisk depresjonsskala
Føler du deg jevnt over tilfreds med livet?
Har du sluttet med mange av interessene dine?
Føler du at livet er tomt?
Synes du ofte at tilværelsen er kjedelig?
Er du vanligvis i godt humør?
Er du engstelig for at det skal hende deg noe alvorlig?
Føler du deg vanligvis tilfreds?
Føler du deg ofte hjelpeløs?
Liker du heller å være hjemme fremfor å gå ut og oppleve noe nytt?
Føler du at du har større problemer med hukommelsen enn mange andre?
Føler du i øyeblikket at det er godt å leve?
Føler du deg verdiløs slik du er nå?
Føler du deg opplagt?
Synes du at din egen situasjon er håpløs?
Synes du at folk flest har det bedre enn du selv?
Kilde: Sheikh & Yesavage 1986 Den gjengitte varianten av Geriatrisk depresjonsskala kalles GDS-15 fordi den har 15 spørsmål. Det finnes også en GDS-30 med 30 spørsmål. Les mer om testen på aldringoghelse.no
Flere mulige årsaker
Sammenhengen mellom depresjon og dødelighet hos eldre med kreft, har tidligere vært lite undersøkt og resultatene har vært sprikende. Resultater fra denne studien samsvarer imidlertid med mer generelle studier av pasienter med kreft.
Forfatterne av studien peker på flere forhold som kan forklare at symptomer på depresjon er forbundet med økt dødelighet.
Depresjon kan ha ugunstig påvirkning på immunsystemet som kan ha betydning for dødeligheten til kreftpasienter.
Spesielt hos eldre pasienter kan symptomer på depresjon være overlappende med symptomer på underliggende kroppslig sykdom, som kan påvirke dødeligheten.
Kan dødelighet hos eldre pasienter med kreft og depresjon være påvirket av utilstrekkelig oppfølging og mindre motivasjon for behandling hos disse pasientene?
Mer forskning på eldre
Forfatterne konkluderer med at det i behandlingen av eldre pasienter med kreft er viktig å ha fokus på psykologiske forhold.
– Vi trenger også framtidige studier som kan gi svar på hvordan depresjon og psykologisk stress best kan bedres hos denne store, raskt voksende pasientgruppen, sier Borza.
Studien om sammenhengen mellom depresjon og dødelighet er del av en større undersøkelse ved forskningssenteret. Forskergruppen består, foruten Borza, av Magnus Harneshaug, Lene Kirkhus, Jūratė Šaltytė Benth, Geir Selbæk, og Sverre Bergh. Marit Slaaen er prosjektleder.
Det finnes absolutt lyspunkter i forskernes materiale. Den omtalte studien så også på hvordan depresjonssymptomene ved GDS utviklet seg over tid. Ved alle måletidspunktene syntes 85-90 prosent av studieutvalget at det «var godt å leve» og de «så ikke situasjonen sin som håpløs».
Annonse
– Dette tyder på at disse pasientene kan sette pris på livet til tross for en krevende livssituasjon, sier Tom Borza.
Artikkelen er rettet 5.4.22: Det korrekte tallet for antall døde pasienter etter to år er 158 (ikke 168 som det sto først).
