De fleste av oss ønsker å bli gamle og kunne nyte vårt otium. I følge statistikk over sosidemografiske og regionale forskjeller øker du sannsynligheten for dette hvis du gifter deg og tar høyere utdanning.
Tall fra SSB de siste årene viser at forventet levealder i Norge øker.
Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i 2007 registrert de høyeste tallene for forventet levealder ved fødselen som noen gang er notert; nesten 83 år for kvinner og vel 78 år for menn.
Men økningen er ikke alle til del. Det er store variasjoner i forventet levealder knyttet til ulike demografiske og sosioøkonomiske forhold.
Det gjelder for eksempel ekteskapelig status og utdanning.
Kjersti Norgård Berntsen undersøkt effekten av ekteskapelig status, utdanning og landsdel på nettopp dødelighet. Det har hun gjort ved hjelp av registerdata for hele Norges befolkning i alderen 30-89 år for perioden 1975-2002.
Norgård er masterstudent i samfunnsgeografi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Resultatet er rapporten “Trender i sosiodemografiske og regionale forskjeller i dødelighet i Norge 1975-2002”.
Stor betydning
Berntsen viser at det er store variasjoner i dødelighet mellom personer med ulik ekteskapelig status og utdanningsnivå.
- I 2000-2002 var for eksempel sannsynligheten for å dø i løpet av et år omtrent dobbelt så stor i gruppen “aldri gifte menn” som blant “gifte menn”, mens den var omtrent 1,7 ganger så stor blant aldri gifte kvinner som blant gifte kvinner.
- Tilsvarende var sannsynligheten for å dø i løpet av et år for menn og kvinner med lang, høyere utdanning omtrent halvparten av sannsynligheten for å dø i løpet av et år for personer som kun hadde grunnskole, sier Berntsen.
Relative forskjeller i dødelighet mellom ulike grupper av ekteskapelig status og utdanning har økt i perioden 1975-2002 for både kvinner og menn. Spesielt har det vært en sterk økning i dødeligheten blant aldri gifte i forhold til gifte.
Analyser av absolutte forskjeller i dødelighet gir mer blandede resultater. Regionale forskjeller i dødelighet er relativt små, og de har vært stabile over tid blant menn og svakt økende for kvinner.
Ulike forventninger ved 30 år
Beregninger av hva dødelighetsforskjeller etter ekteskapelig status og utdanning utgjør i forventet gjenstående levetid for en person ved alder 30 år viser store ulikheter.
I 2000-2002 kunne 30 år gamle gifte menn og kvinner med minimum et kurs på høyskole eller universitet forvente å leve omtrent tolv år lenger enn aldri gifte menn og kvinner med grunnskole.
Dersom man undersøker ulikheter mellom de tilsvarende gruppene på henholdsvis Vestlandet og i Oslo øker forskjellen til omtrent femten år.
Rapporten viser også at det har vært en stagnasjon eller reduksjon i forventet gjenstående levetid for 30 år gamle aldri gifte menn og kvinner som kun har grunnskole, i perioden 1975-2002.
Annonse
Årsaker til forskjellene
Sosiodemografiske forskjeller i dødelighet kan skyldes flere ting. Det kan være forhold bak valg av ekteskapelig status og utdanning som også påvirker dødelighet (seleksjon), beskyttelsesmekanismer knyttet til det å være gift, eller at utdanningsnivå kan ha konsekvenser for materielle forhold, helseatferd eller psykososiale faktorer.
Regionale forskjeller i dødelighet kan skyldes forhold ved landsdelen, som tilgjengelighet til helsetjenester, og dessuten forskjeller mellom personer som bor i ulike landsdeler.
- I denne rapporten har det med de tilgjengelige dataene ikke vært mulig å undersøke hvilke av disse mekanismene som bidrar til sosiodemografiske og regionale forskjeller i dødelighet i Norge, understreker Berntsen.
Tiltak
Fra norske myndigheters side er det et uttalt mål å redusere forskjeller i helse og dødelighet (St.meld. nr. 20 (2006-2007)).
- Blant annet har Helsedirektoratet opprettet en ekspertgruppe på sosiale ulikheter i helse.
- Det er viktig å kartlegge trender i sosiodemografiske og regionale forskjeller i helse og dødelighet og å finne ut hvilke grupper som er ekstra hardt rammet, slik at man i neste omgang kan forsøke å identifisere hva som kan være de underliggende mekanismene, og deretter utarbeide tiltak for å prøve å redusere disse ulikhetene, avslutter Berntsen.
