Se for deg en stemme som bryter inn i hverdagen og minner deg på å slå av kaffetrakteren. Eller kanskje en automatisk varsling til en pleier om at du har falt på badegulvet.

Dette kan bli virkelighet for mange eldre, og nå har forskere sjekket om de faktisk ønsker det.

Svaret fra de eldre er ja: til og med til ideen om videokameraer med lav oppløsning på bildene. Dette er en teknologi som bare viser skygger, og som for eksempel kan brukes til å varsle hvis du faller.

– Vi trodde ikke at de ønsket dette hjemme hos seg. Men de var villige til å akseptere slike opptak for å få større trygghet. De ville til og med ha det inne på badet, noe vi syntes var litt for mye. Men beboerne sa at «det er på badet vi faller oftest», sier forsker og ergoterapeut Anne Lund ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet.

Lyttet til deltakernes perspektiver

Mange eldre er redde for å falle. Flere føler seg utrygge på natten, samtidig som de kvier seg for å være til bry om de trykker på trygghetsalarmen.

Mens det i tidligere forskning ofte har vært pårørende og fagpersoner som uttaler seg om slike løsninger, ønsket forskerne i dette prosjektet å involvere de eldre selv.

– De eldre har vært aktivt med i teknologiforskningen. Vi har også testet sensorer i faktiske hjem og ikke i laboratoriet, sier forsker og prosjektleder Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.

Arrangerte kafeer med eldre

Forskerne har gjennomført seks dialogkafeer hvor rundt 20 beboere fra en omsorgsbolig med tilrettelagt botilbud har deltatt.

I tillegg har de intervjuet eldre i forskjellige norske kommuner. Til sammen har de snakket med rundt 80 deltakere i alderen 70 og 90 år.

– Deltakerne i dette prosjektet ble overrasket over å bli spurt. Nå blir de hørt, og det bidrar til å skape et mer inkluderende samfunn, mener Anne Lund.

Å få sitte rundt småbord og diskutere løsninger hadde en stor merverdi for alle de involverte. Forskerne fikk vite mer om eldres faktiske utfordringer og kunne utvikle løsninger som var i tråd med brukergruppens behov og ønsker. Målet var et hverdagsliv med verdighet og selvstendighet.

Testet to ulike systemer

Forskerne prøvde ut to systemer. Det ene var et smarthussystem med såkalte binære sensorer. Disse registrerer om noe er av eller på, åpent eller lukket. Det andre var videokameraer med lav oppløsning, som bare viser silhuetter og skygger.

Evi Zouganeli, forsker ved Fakultet for teknologi, kunst og design på OsloMet, forklarer:

– Vi vil utvikle teknologi som automatisk kan forstå situasjonen i hjemmet. Hva holder beboerne på med, kler de på seg, er de på badet eller kjøkkenet, sover de, eller ligger de på gulvet og trenger hjelp?

I tillegg ønsker forskerne at maskinene skal kunne forutsi neste handling eller hendelse, inkludert eventuelle farer og utfordrende situasjoner. Avhengig av situasjon skal maskinene forebygge eller varsle.

For eksempel vil de kunne fange opp at en person ligger på badegulvet. Da sendes det automatisk et varsel til en avtalt mottager, for eksempel vakthavende pleier.

Systemene kan også programmeres til å spille av en stemme når beboeren nærmer seg utgangsdøra. Slik kan beboeren bli minnet på å ta med nøklene sine eller å slå av kaffetrakteren. Eller kanskje får hun vite at kjøleskapsdøra står åpen.

Bygningene ikke tilrettelagt

Løsningene ble testet ut i åtte leiligheter. Det å gjennomføre teknologiforskning i vanlige privathjem bød imidlertid på mange praktiske problemer som vanskeliggjorde eller forsinket forskningen.

Det trådløse nettet var verken stabilt eller kjapt nok, signalene kom ikke gjennom veggen og sensorer falt ned på grunn av dårlig feste.

– En annen utfordring som vi kjente til allerede ved prosjektstart, var at vi ikke ville ha nok tid eller ressurser til å utvikle og teste denne nye teknologien vi forsket på, sier Zouganeli.

Om algoritmene skal være til hjelp, må de klare å forutse handlingsmønstre slik at de kan varsle om noe uventet skjer. Dette kan for eksempel være en stekeplate som står på for lenge eller en person som ikke står opp av sengen.

Basert på data samlet fra de rundt 15 binære sensorene i hver leilighet, klarte algoritmene for maskinlæring å forutsi neste handling eller aktivitet i omtrent 85 prosent av tilfellene.

– Det er høyere enn tidligere oppnådd på verdensbasis, men ikke tilstrekkelig, ifølge Zouganeli.

Lavoppløsningsvideoene hadde imidlertid 100 prosent treffsikkerhet på relativt enkle aktiviteter og handlinger, for eksempel spising og soving. Zouganeli mener at dette er en lovende teknologi.

Hvem skal drive teknologiutviklingen?

Selv om teknologiforskningen viser muligheter for å utvikle smartteknologi i hjemmene, viser forskningen også at slike velferdsteknologiske løsninger reiser etiske spørsmål.

Ett spørsmål er hvor mange sensorer folk ønsker i hjemmene sine. Dette handler både om trivsel og om opplevelser av overvåkning.

Et annet stort spørsmål er hvem som skal drive denne utviklingen i framtiden. Er det universiteter eller store bedrifter med kapitalinteresser? Og hvem skal legge premissene for forskningen?

– Forskergruppen bidrar gjerne til denne diskusjonen i framtiden, og det er spesielt viktig å få god forskning på bordet før store innkjøp av teknologi planlegges, sier Erik Thorstensen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og doktorgradsstipendiat i prosjektet.

Referanse:

Erik Thorstensen mfl: Assisted Living-prosjektet. Rapport fra OsloMet, 2020.

Engelsk versjon

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

Ti grep for å forebygge demens

– Den norske matpakka skaper forskjeller