– Matpakka synliggjør hvor du kommer fra – både økonomisk og etnisk. Den kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever, som helst ikke vil skille seg ut fra de andre, sier forsker Silje Elisabeth Skuland ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Hun står bak den norske undersøkelsen i en stor europeisk studie om matfattigdom og har skrevet et kapittel om det hun kaller matpakkefattigdom i en ny vitenskapelig bok.

– Det å sitte der som barn og ikke ha den matpakka som passer eller ligner de andres, det er å oppleve matpakkefattigdom, forklarer forskeren.

– Noen har heller ikke med seg mat hver dag, fordi familien ikke har kjøpt inn brød og pålegg hjemme. Andre barn skammer seg over hva de har med i matboksen, fordi klassekameratene har mer forseggjorte matpakker med middagsretter og salater.

Fakta om matpakka

Matpakka har en kort historie, men har likevel fått en plass i norsk matkultur som noe typisk norsk. I 1936 ga distrikslegen O. L. Lien ut rettledningen «Oslofrokosten som medbragt skolemat » i sitt distrikt Sigdal, som innebar at barna tok med maten hjemmefra. «Skolefrokosten efter Sigdal-systemet» ble etter hvert synonymt med matpakka. (Kilde: melk.no)

Bildet fra 1940 viser elever ved Sinsen skole i Oslo som spiser oslofrokost før skoledagen begynner. (Foto: NTB Scanpix)

Ønsker ikke å skille seg ut

I studien har Skuland snakket med 28 lavinntektsfamilier med innvandrerbakgrunn fra Øst-Afrika, Sør-Amerika, Sentral-Asia, Midtøsten og Russland. Hun har intervjuet både foreldrene og barna i alderen 9 – 16 år om matpakka.

Skuland ønsket å finne ut mer om hvordan matpakka organiseres hjemme. Hvem er det som lager den og handler maten, og hvor mye koster det å lage matpakka?

I tillegg har forskeren vært interessert i barnas fortellinger om skolemåltidet. Snakker de om matpakka? Går det an å ta med seg en matpakke som blir feil – for eksempel om det lukter av maten? Hva er normalen, og i hvilken grad tilhører det normalen eller ikke?

– Noe som har vært tydelig i denne studien, er at for mange av barna er matpakka helt normalt. Gjengangeren er brødskiver med ost.

– Det som jeg synes har vært spennende, er at den tradisjonelle norske matpakka er standarden for barn som går på multietniske skoler i Oslo.

Hennes forklaring på det er at barn har et behov å fremstå som alle andre på skolen.

– De vil ha lik skolesekk og de vil ha klærne som de andre har. Det samme gjelder matpakka. De ønsker ikke å spise annerledes mat enn de andre.

– Mens vi voksne ofte bruker forbruk til å skille oss ut og skinne, bruker barn forbruk til å passe inn.

Dyrt for barnerike familier

Skuland påpeker at matpakka er utfordrende når man kommer fra en annen matkultur.

– Matpakkematen er ikke inkludert egentlig i familiematen. Likevel strekker foreldrene seg langt for at barna skal få med seg matpakker på skolen.

En av familiene i studien hadde åtte barn som enten gikk i barnehage eller skole. Denne familien brukte tre brød om dagen i ukedagene til matpakker, hvor ett brød kostet mellom 28 kr og 36 kr.

– Jeg fant ut at brødet utgjorde mellom 15 og 20 prosent av utgiftene til mat for denne familien. Pålegg kommer jo i tillegg, sier Skuland.

– For en familie med to barn er det ikke dyrt å lage matpakke. Men når du har åtte barn, blir matpakka en stor kostnad for familien.

Barnerike innvandrerfamilier fortalte at skoleferiene ga et økonomisk pusterom fra matpakka.

– I land med skolematordninger på plass, er det motsatt. I England snakkes det om holiday hunger, som betyr mer press på økonomien til lavinntektsfamiliene når barna har ferie fra skolematen. I Norge er de økonomiske byrdene størst i skolehverdagen – og det skyldes matpakka, sier hun.

Et viktig måltid

Denne studien er en del av en stor europeisk undersøkelse Skuland har holdt på med en god stund. Prosjektet går ut på å sammenligne matfattigdom i Storbritannia, Portugal og Norge.

– Da blir dette med hvordan barna spiser på skolen veldig viktig. I både Storbritannia og Portugal er det skolemat-ordninger, men i Norge har vi matpakka, sier hun og tilføyer:

– Det har jo vært en sterk politisk diskusjon i Norge om vi skal innføre gratis skolemat. Selv synes jeg det burde vært gratis skolemat til alle. Jeg synes det er på sin plass, og det har vi råd til.

Forskeren mener vi burde se til land som Storbritannia og Portugal. De er i utgangspunktet ikke så gode på å gi penger til folk med dårlig råd som Norge er, men har likevel klart å opprettholde en skolemat-ordning som kan viske ut forskjeller.

– På en helt annen måte enn det norske skolebarn opplever, poengterer hun.

Silje Elisabeth Skuland mener at vi bør prioritere maten på skolen. Hun påpeker at det er et viktig måltid, samtidig som det er et måltid hvor skolebarna får lov til å gjøre noe annet sammen utenom undervisningen.

– Det er en bred oppfatning om at den norske grunnskolen bygger på idealer om likhet for alle. Det gjelder ikke for matpakka, sier forskeren.

– Matpakka gjør økonomiske og etniske forskjeller synlige.

Referanse:

Silje Elisabeth Skuland: Packed Lunch Poverty: Immigrant Families’ Struggles to Include Themselves in Norwegian Food Culture. I: Borch, Harsløf, Klepp og Laitala (red.): Inclusive Consumption. Immigrants’ Access to and Use of Public and Private Goods and Services. Oslo: Universitetsforlaget 2019

Les også:

Skoleelever savner sunnere kantinemat