Da den amerikanske businesskvinnen Elizabeth Parrish utførte genterapi på seg selv i 2015, fortalte hun omverdenen at hun gjorde det for å leve lenger. Det var nok også god reklame for eget bioteknologiselskap.

Men i fremtiden kan slike livsforlengende metoder bli allemannseie. For en rekke forsøk på laboratoriet har åpnet opp for en ny måte å tenke på.

Nemlig at aldring kan stoppes. Kanskje til og med reverseres − i hvert fall hos mus og bananfluer.

− Alle disse dyreforsøkene viser én ting. Nemlig at aldring er mye mer plastisk enn det man trodde. Det går an å påvirke den og med det tror jeg vi kan dytte på det som er den maksimale levealderen for et menneske, sier Sigrid Bratlie.

Sammen med Hallvard Kvale har hun skrevet boka «Fremtidsmennesket» om hvordan den bioteknologiske revolusjonen vil påvirke oss.

Zombieceller lager ugagn

En av behandlingene forfatterne nevner, er å slå ut det de kaller zombiecellene i kroppen.

− Alle celler i kroppen har potensial til å gjøre litt ugagn. Og i det cellene begynner å oppføre seg litt sånn som kreftceller, så har cellene en sikkerhetsmekanisme som får dem til å slutte med det de driver med og gå over i en slags skinndød tilstand, sier Bratlie.

Men selv om de settes ut av spill, kan de fortsette å skille ut noen stoffer som kan fremskynde aldringen. Disse stoffene skaper nemlig betennelse i kroppen, forteller Bratlie.

− Når man er ung, rydder immunforsvaret disse zombiecellene ut av veien, men når man blir gammel er ikke immunforsvaret like effektivt og disse zombiecellene blir værende og kan lage kronisk betennelse. Og det blir en litt ond sirkel fordi det fremskynder aldringsprosessen videre.

Men en type medisiner – senolytika − tvinger disse skinndøde cellene til å begå selvmord. I hvert fall hos forsøksdyr.

Så gjenstår det å se om det virker like bra hos mennesker.

Forlenge tuppene av DNA

Et annet interessant resultat fra dyreforsøk er at mus levde lenger når de fikk genterapi med enzymet telomerase, sier Bratlie. Dette enzymet er det samme stoffet som Parrish også har gitt seg selv ved hjelp av genterapi.

Dess eldre vi blir, dess kortere blir nemlig tuppene av DNA-et vårt. Og oppgaven til dette enzymet er å forlenge disse små tuppene, kalt telomerer.

− Telomerene er jo egentlig en slags biologisk klokke som cellene våre har. Og en slags sikkerhetsmekanisme. Hver gang cellene deler seg, mister de en liten bit av tuppene på DNA-et sitt fordi de ikke klarer å kopiere den siste biten.

På kort sikt har det nemlig lite å si om tuppene av arvestoffet vårt blir kortere. Men hvis de blir brukt opp, får cellene våre et problem.

− For at cellene våre ikke skal begynne å miste viktige gener, må de slutte å dele seg når telomerene er brukt opp. Så telomerene teller ned antall ganger en celle kan dele seg, sier Bratlie.

Å forlenge dem ved hjelp av genterapi kan derfor i teorien reversere aldring.

Men det finnes gode grunner til ikke å følge i Parrish sine fotspor før behandlingen er testet ut på mennesker. Det kommer vi tilbake til.

Kosttilskudd som bremser aldring

Så er det egentlig alle disse behandlingene bare spennende på papiret, eller kommer de til å forlenge livene våre på sikt?

Professor Linda Hildegard Bergersen er forsker ved et senter for sunn aldring ved universitetet i København og er en av forskerne som prøver å få på plass et tilsvarende senter ved universitetet i Oslo.

Hun mener det er realistisk å tro at bioteknologiske metoder vil forlenge livene våre. Forskeren trekker frem kosttilskudd av stoffet Nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+).

Det har nemlig blitt vist i dyreforsøk at dette kosttilskuddet hjelper cellene våre å produsere energien kroppen trenger for å fungere.

Når vi blir eldre, klarer nemlig ikke cellene våre å produsere energi like godt som før. Det er cellenes små kraftverk som er problemet, sier Bergersen.

Tester ut på mennesker

Og det gjelder spesielt for de som har visse sykdommer.

− For sykdommer som påvirker nervesystemet, som ALS, Parkinson, Alzheimer og andre demensformer er det påfallende at disse kraftverkene − mitokondriene − ikke fungerer som det skal, sier professoren.

NAD+ finnes som et kosttilskudd og det er flere kliniske forsøk som er satt i gang. Blant annet for ALS-pasienter.

Men det finnes andre måter å oppnå denne effekten på. Fysisk aktivitet stimulerer nemlig cellene til å lage nye mitokondrier. Så har vi egentlig behov for et slikt kosttilskudd?

− Du kan jo si, skal vi ha piller for det? Du kan jo være fysisk aktiv og få den samme effekten. Men det er ikke sikkert alle klarer det. Du kan ikke forvente at alle 50- og 60-åringer løper rundt og er like spreke som da de var i 20-årene. Det er helt urealistisk, sier Bergersen.

Sunn livsstil holder kroppen ung

Samtidig mener Bergersen det er viktig å huske på at medisiner og andre bioteknologiske metoder bare vil være et tilskudd.

Fysisk aktivitet, et sunt kosthold og tilstrekkelig med søvn er de viktigste rådene for å bremse aldringen av kroppen.

Livsstilen din kan rett og slett påvirke cellene dine på mikroskopisk nivå, ifølge Bergersen. Det gjelder blant annet for de små tuppene på kromosomene som tar vare på DNA-et ditt – telomerene − som blir kortere i løpet av livet.

− Når du er fysisk aktiv så forkortes telomerlengdene langsommere. Si at du er en veldig fysisk aktiv 70-åring kan telomerene dine være som en 50-åring sine. Og motsatt kan en 50-åring som ikke er fysisk aktiv og kanskje har diabetes og overvekt, kan telomerene ligne mer på en 70-åring sine, sier Bergersen.

Uønskede bivirkninger

Tidligere forsøk har også vist at blod fra unge mus kan gjøre eldre mus yngre. Men nye forsøk fra de samme forskerne har vist at ungt blod ikke var fullt så sunt allikevel.

Og det er uansett ikke sikkert at det som virker på forsøksdyr, vil virke på mennesker, advarer forfatterne av «Fremtidsmennesket».

Kanskje de til og med setter i gang farlige prosesser i kroppen. Et eksempel er genterapien som kan forlenge tuppen av DNA-et vårt.

For det finnes en lumsk type celler som klarer å gjøre dette selv.

− Celler som er veldig gode på å legge til telomerer er jo kreftceller. Kreftceller aktiverer det samme enzymet, så de kan fortsette å dele seg, sier Bratlie.

Så rent teoretisk er det en fare for at denne genterapien kan føre til kreft.

Derfor vil hun ikke anbefale noen å begynne å behandle seg selv med noen av disse teknologiene uten at det har blitt ordentlig testet i forsøk på mennesker.

Leve lenger eller friskere?

Men både Bratlie og Bergersen er ikke i tvil om at bioteknologi vil kunne gi oss lengre liv. Men hvor mye lenger?

− Jeg tror vi kan leve noen tiår lenger i fremtiden, sier Bratlie.

− Kanskje mange kan oppnå å bli 115 år, sier Bergersen, og legger til at hun er mer opptatt av hvordan vi har det mens vi lever.

− Jeg mener målet må være å leve et friskere liv, selv om mange vil si ja takk begge deler, sier Bergersen.

Referanse:

Les også:

Forskere dyrket mini-lever av menneske­celler og transplanterte den i rotte

Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale: Fremtidsmennesket − hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg, Kagge forlag, ISBN: 9788248926108